Lars-Erik Borge   •  2024, Utgave 6

Billigere barnehager– god distriktspolitikk?

Fra 1. august i år ble det foretatt to endringer i maksprisen i barnehagene. Den første endringen var at maksprisen ble redusert fra 3000 kroner til 2000 kroner per måned. Makspris ble innført som en del av barnehageforliket i 2004 og innebar en betydelig reduksjon i barnehageprisene. Dette var begrunnet med å tilgodese barnefamilier og […]

Cathrine Hagem, Kevin R. Kaushal   •  2024, Utgave 6

Kommentarer til regjerings endringsforslag for CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030

Regjeringen har nylig lagt fram forslag til endringer i CO2-kompensasjonsordningen til kraftkrevende konkurranseutsatt industri. Det er to vesentlige endringer. For det første foreslås det å sette et årlig tak på bevilgningene. For det andre settes det krav til at deler av kompensasjonsbeløpet skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering ved anleggene i Norge. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan bevilgningstaket kan påvirke utbetalingene i forhold til dagens system, og hvorvidt kravet om investeringer i klima og energieffektiviseringstiltak er hensiktsmessig.

Torgeir Høien, Steinar Strøm   •  2024, Utgave 6

Røde og blå offentlige utgifter fra 1946 til 2023

Fra 1946 til 2023 vokste offentlige utgifter med samme vekstrate enten landet ble styrt av røde eller blå regjeringer. Det gjelder enten utgiftene måles mot bruttonasjonalproduktet på fastlandet, bruttonasjonalproduktet, eller bruttonasjonalinntekten. Nivået på offentlige utgifter var jevnt over høyere i blå enn i røde år, men dette må tolkes i lys av at trenden siden 1946 har vært økte utgifter og at det har vært flere år med blå regjeringer ettersom tiden har gått.

Hanne Marit Dalen, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 6

Vindkraft på land – historien om ressursrenten som blåste bort?

Det er innført grunnrenteskatt på mange av Norges naturressursbaserte næringer. Sist ut er vindkraftproduksjon på land. I den forbindelse er det interessant å vurdere størrelsen på ressursrenten i denne næringen. Våre beregninger viser at det har vært positiv ressursrente i perioden 2021- 2023, og etter all sannsynlighet vil det være det også fremover. Det er imidlertid litt mer usikkert hva staten vil kunne hente inn av grunnrenteproveny i nærmeste fremtid. Mye forsvinner til kommunene gjennom produksjonsavgifter, og mye vil tilfalle avtakere av fastpriskontrakter til lave kraftpriser. Grunnrenteskattesatsen er også forholdsvis lav (25 prosent), og det er gunstige overgangsordninger for etablerte kraftverk.

Trygve Leithe Svalheim, John Oskar Holmen Skjeldrum, Jonas Erraia, Kristoffer Midttømme, Sebastian Winther-Larsen   •  2024, Utgave 6

KI: betydningen for arbeidsstyrken. En analyse av potensialet for kunstig intelligens-drevet effektivisering i norsknæringsliv

Innovasjoner som ChatGPT har vist hvordan generativ kunstig intelligens (KI) kan effektivisere en lang rekke arbeidsoppgaver. Basert på oppgavebeskrivelser av 923 yrker, estimerer vi i denne studien effektiviseringspotensialet til store generative språkmodeller i Norge.

Anders Skonhoft   •  2024, Utgave 6

Forvaltningen og bruken av Norges naturressurser

Artikkelen gir en oversikt over bruken og forvaltningen av de norske naturressursene. Studien er avgrenset til de kommersielle næringene skogbruk, fiske og fangst, havbruk, bergverk, vannkraftproduksjon og olje og gass. Søkelyset er på utviklingen de siste 40 årene. Det gis først en oversikt over betydningen av de ulike næringene, og hvor også forvaltning, skattlegging og miljøproblemer diskuteres kort. Deretter vises det hvordan grunnrenten har endret seg. Innholdet i grunnrenten forklares nærmere, og hvor det skilles mellom Ricardiansk rente (intramarginal rente) og reguleringsrente (knapphetsrente). Til slutt i artikkelen gis en noe mer detaljert oversikt over de enkelte næringene.