Rune Jansen Hagen   •  2022, Utgave 6

Bistand og støtte

Bistand er en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Norge er et av de få landene som i mange år har gitt mer enn den internasjonale normen på 0,7 prosent av BNI. Vi er en betydelig bidragsyter til det multilaterale systemet, særlig i FN. Oppslutningen om bistanden er stor, selv om det finnes røster som er kritiske til både omfanget og innrettingen av den.

Vidar Ringstad   •  2022, Utgave 6

Frederiksgate 3

Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo holdt til i Frederiksgate 3 nesten helt fra starten i 1932 til det flyttet til Blindern i 1967. De to mest sentrale samfunnsøkonomene her i landet, Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, var en del av fagmiljøet der i hele denne perioden. Begge fikk nobelprisen i økonomi for sine bidrag til faget. I den forbindelse har det kommet opp to blå skilt ved inngangspartiet som informerer om dette. De utgjorde kjernen i den såkalte Osloskolen i faget. I siste del av denne perioden kan en også regne Leif Johansen som del av denne kjernen. Til sammen representerte de en formidabel intellektuell kraft som satte et sterkt preg både på instituttet og faget, nasjonalt som internasjonalt. Denne artikkelen er i hovedsak en redegjørelse om deres betydning i ulike sammenhenger, i vesentlig grad basert på det forfatteren opplevde som del av dette miljøet på 1960-tallet.

Silje Pileberg   •  2022, Utgave 6

En tydelig røst

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe (54) fikk viljen sin med lakseskatten. Også blant kollegaer har hun en tendens til å få meningene sine igjennom.

Bente Halvorsen, Kristine Grimsrud   •  2022, Utgave 6

Klimaendringer og vegetasjonsbrann – analyse av klimatilpasningstiltak i norske kystlyngheier

Klimaendringer og gjengroing av utmark som er tatt ut av bruk fører sammen til økende fare for landskapsbrann.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2022, Utgave 6

Kapitalverdimodellen: Nøytral skatt på aksjeavkastning og formue

Vi analyserer aksjonærbeskatningen og formuesskatten og ser på nøytralitet mellom avkastning og risiko målt ved Sharpe-raten. Vår studie finner at aksjerabatten på aksjers formuesverdi gir samme tillegg i risikopremien for alle aksjer. Sett i forhold til risikoen fremstår mindre risikable aksjer som mer attraktive. Dermed får investoren incitament til å vri aksjeinvesteringen bort fra mer risikable aksjer og mot mindre risikable aksjer. Samtidig betyr aksjerabatten at aksjer fremstår som mer attraktive relativt til risikofri posisjon, slik at investoren får incitament til å øke aksjeandelen. Aksjerabatten bryter dermed med prinsippet om at skattereglene ikke bør påvirke hvilke investeringer som gjennomføres.

Anders Skonhoft   •  2022, Utgave 6

Flat strømstøtte er best!

Regjeringen har iverksatt en ny strømstøtteordning for husholdningene. Problemet med ordningen er at støtten blir høyest for de som bruker mye strøm, og det er ofte husholdninger med høy inntekt. Jeg sammenlikner her denne strømstøtten med en ordning hvor hvert hushold får likt støttebeløp uansett forbruk. Husholdninger som har et lavere forbruk enn gjennomsnittet vinner på denne ordningen sammenliknet med dagens ordning. Samtidig gir denne strømstøtten også bedre insentiv til å spare på strømmen.