Jan Yngve Sand   •  2021, Utgave 6

Galopperende strømpriser

Et av de mest omtalte markedene nå for tiden må vel være kraftmarkedet, noe som basert på utviklingen i strømpriser ikke er særskilt overraskende. I uke 48 i 2021 var gjennomsnittlig spotpris i Norge på ca. 160øre/kWh, mens den i gjennomsnitt i 2020 var på ca. 11øre/kWh. Nå betaler naturligvis langt fra alle strømkundene spotpris på strømmen, men økningen fremstår likevel som dramatisk.

Martin Gjelsvik, Harald Haukås   •  2021, Utgave 6

Aktive aller passive fond – tilfellet SKAGEN

Artikkelen er et innlegg i den pågående debatten om aktive vs. passive fond. I form av en detaljert case studie gir den et unikt innblikk i SKAGEN fondenes investeringsfilosofi og hvordan den ble implementert i organisasjonen. Studien dekker spesielt årene 2002–14 da SKAGEN kunne oppvise en kraftig meravkastning i sine to signaturfond, SKAGEN Global og Kon-Tiki, men også nedturen mot slutten av perioden. Artikkelen konkluderer med at meravkastningen skyldes selskapets investeringsfilosofi, forvalternes kompetanse, samt fellesskapet og informasjonsdelingen mellom forvalterne. Alternativhypotesen flaks har ikke støtte i tallene.

Tor Helge Holmås, Oddvar Kaarbøe   •  2021, Utgave 6

Hvilke faktorer påvirker bruken av ordningen med fritt behandlingsvalg?

Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert 1. november 2015. Som del av ordningen ble det mulig for private tilbydere uten kjøpsavtale med regionalt helseforetak (RHF) å utføre tjenester finansiert av det offentlige. Formålene med ordningen er å øke pasientenes valgmuligheter, utnytte ledig kapasitet ved private sykehus samt å stimulere offentlige sykehus til bedre kapasitetsutnyttelse og effektiv drift. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om hvilke faktorer som påvirker sannsynligheten for at en pasient som trenger somatisk pasientbehandling skal benytte en FBV-leverandør. Vi finner at kvinner, personer under 40 år, samt personer med høyere utdanning har en høyere sannsynlighet for å benytte en FBV-leverandør. I tillegg finner vi at jo bedre tilgjengelighet, målt med avstand i kilometer til nærmeste FBV-institusjon, jo større sannsynlighet for at denne er valgt. En annen viktig faktor er fastlegens henvisningspraksis. Analysene viser at somatiske pasienter som tilhører lister der en relativt stor andel av pasientene mottok behandling på private sykehus i 2017, har betydelig høyere sannsynlighet for å benytte ordningen i 2018.

Anne Lie, Maiken Tjora, Henrik Lindhjem, Ståle Navrud, Margrethe Aanesen, Gorm Kipperberg   •  2021, Utgave 6

Kostnader og nytte ved miljøtiltak i norsk lakseoppdrett

Lakseoppdrett er en viktig næring i Norge og det er et politisk ønske om økt vekst. For at veksten skal være bærekraftig er det flere miljøutfordringer som må løses. Vi diskuterer de viktigste, og analyserer kostnader og nytte ved tiltak og teknologier som kan redusere dem. Analysen viser at flere tiltak som oppdrettsnæringen i dag ikke tar i bruk trolig kan være privatøkonomisk lønnsomme. Mer omfattende tiltak i større skala, særlig lukkede anlegg i sjø og på land samt «havbruk til havs», er relativt kostbare og trolig verken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomme i dag, med mindre økt satsing på FOU, utprøving og volum kan redusere kostnadene betydelig.

Hege Medin   •  2021, Utgave 6

Premien for utenlandske eierskap i Norge: Opprinnelseslandskarakteristika og Kina-effekten

Mange studier fra en rekke ulike land viser at det er en premie for utenlandske eierskap; utenlandskontrollerte foretak (UKF) er større og mer produktive enn innenlandskontrollerte foretak. I artikkelen bruker jeg registerdata til å vise at dette også gjelder for Norge. UKF har spesielt høye verdier av en rekke foretakskarakteristika som gjerne blir forbundet med produktivitet, slik som antall ansatte, omsetning per ansatt, verdiskapning per ansatt, lønn og vare- og tjenestehandel per ansatt. Ved hjelp av regresjonsanalyser estimerer jeg for eksempel at UKF har over 125 prosent flere ansatte enn innenlandskkontrollerte foretak og nesten 48 prosent høyere omsetning per ansatt (etter at det er tatt hensyn til at UKF kan være overrepresentert i enkelte næringer og/eller år). Blant foretakskarakteristikaene som blir studert, er det kun forskning og utviklingsaktivitet det ikke er noen UKF-premie for. Videre finner jeg at karakteristika ved opprinnelseslandet til UKF påvirker størrelsen på premien. Generelt er premien høyere jo større og mer utviklet opprinnelseslandet er og jo lenger unna Norge det ligger. For antall ansatte, omsetning per ansatt og varehandel per ansatt er det dessuten en egen Kina-effekt; estimatene viser at kinesiskkontrollerte foretak, sammenlignet med andre UKF, har nesten 80 prosent flere ansatte, nesten tre ganger så høy omsetning per ansatt og enda større vareeksport og import per ansatt.