Torberg Falch   •  2023, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet, produktivitet og effektivitet#

Den økonomiske politikken skal bidra til høy produksjon av varer og tjenester. Det innebærer for det første at mest mulig av tilgjengelig ressurser brukes til produksjon. For det andre må politikken tilrettelegge for en ressursallokering i privat næringsliv som stimulerer produktivitetsutvikling. For det tredje må ressursbruken i offentlig produksjon av varer og tjenester være effektiv. Staten rår over en lang rekke virkemidler som påvirker disse forholdene. Denne kommentaren argumenterer for at det er et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Oljeinntekter er benyttet til å ekspandere offentlig sektor, men uten at det ser ut til å ha økt kvaliteten på offentlige tjenester nevneverdig. Næringspolitikken legger i for stor grad opp til at staten skal ta omstillingskostnadene ved «grønn» omstilling, blant annet ved å subsidiere energi.

Ola Honningdal Grytten   •  2023, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet for 2024: En budsjettbalanse som krever høye skatter, men likevel kan svekkes

Hvert år er fremleggelsen av både statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, tidlig i oktober, et av høydepunktene på kalenderen for det politiske, økonomiske og hele det samfunnsengasjerte Norge. Viktigheten presiseres blant annet ved at nasjonalbudsjettet hvert år nummereres som Stortingsmelding nr 1. Det kalles Hvit bok, for å skille nasjonalbudsjettet fra statsbudsjettet, som betegnes Stortingsproposisjon nr.1, Gul bok. Men betegnelsen Hvit bok angir også viktigheten av dokumentet. Et «white paper» eller en «white book» er en rapport eller veiledning som gir innføring i en komplekst sammensatt sak og presenterer det utstedende organs mening om saken. Den er ment å bidra til innføring i et sammensatt problem og danne et viktig beslutningsgrunnlag i sakens anliggende.

Knut Moum, Ragnhild Schreiner   •  2023, Utgave 5

Et budsjett for balanse både på kort og lang sikt?

I presentasjonen av forslaget til budsjett for 2024 fremholder regjeringen at finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt. At det kortsiktige perspektivet tillegges vekt, blir tydelig når regjeringen beskriver høy prisstigning som den største utfordringen for den økonomiske politikken. Oppgaven med å holde prisveksten lav og stabil er imidlertid allerede delegert til Norges Bank. Ansvaret for en stabil økonomisk utvikling på lang sikt er derimot ikke delegert til noen andre, men her forbigås likevel mange utfordringer i stilhet. (Et unntak er klimapolitikken.) I denne kommentaren argumenterer vi for at langsiktige hensyn bør ofres mer oppmerksomhet. Langsiktige problemstillinger bør ikke leve et liv relativt frikoblet fra politikkvurderinger i de løpende budsjettene. Vi peker også på hvordan enkelte forslag i budsjettet (begrunnet av kortsiktige hensyn) i verste fall kan undergrave langsiktige hensyn ved å svekke veksten i produktivitet og sysselsetting.