Lars-Erik Borge   •  2023, Utgave 5

Bruker Norge oljeinntektene fornuftig?

Handlingsregelen som ble etablert i 2001, diskuteres hyppig i disse statsbudsjettider. Fokuset er på hvor mye oljeinntekter som brukes i statsbudsjettet, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Bruken av oljeinntekter skal over tid følge den forventede realavkastningen i SPU (Statens pensjonsfond utland), for tiden anslått til 3 prosent. Ifølge Nasjonalbudsjettet anslås bruken av oljeinntekter i 2024 til 2,7 prosent av fondsverdien eller 410 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 22 prosent av utgiftene i statsbudsjettet og om lag 10 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Som andel av BNP for Fastlands-Norge er bruken av oljeinntekter nær femdoblet siden 2007, men andelen anslås å synke til 7 prosent i 2060 dersom vi holder oss til 3-prosentbanen. Vi må altså innstille oss på at handlingsrommet i statsbudsjettet reduseres i årene framover.

Knut Eggum Johansen, Ola Innset   •  2023, Utgave 5

Økonomifagets rolle i det norske samfunn

Økonomifagets historie i Norge går parallelt med den norske statens og det norske demokratiets historie – det er ingen tilfeldighet.

Lars Sørgard   •  2023, Utgave 5

Schibsteds oppkjøp av Nettbil – en kommentar

Konkurransetilsynet la i november 2020 ned forbud mot Schibsteds oppkjøp av Nettbil (se Konkurransetilsynet, 2020). Begrunnelsen var at et slikt oppkjøp, der Finn og Nettbil ville bli del av samme selskap, ville medføre en betydelig begrensning av effektiv konkurranse i markedet for markedsbasert omsetning av bruktbiler.

Lars Lindholt   •  2023, Utgave 5

Rask solnedgang for norsk olje og gass i en verden der 1,5 ºC-målet nås?

Norge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5 ºC-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og hvilken grad det vil være rom for fremtidige investeringer i petroleum på norsk sokkel. IEAs global netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 ºC-målet er utgangspunktet for modellanalysen av norsk olje og gass i denne artikkelen. Det innføres både globale etterspørsels- og tilbudssidetiltak slik at målet nås. Denne artikkelen finner noe overraskende at de samlede inntektene fra norsk sokkel ikke trenger å falle i særlig grad.

Snorre Kverndokk   •  2023, Utgave 5

Kan andre land lære noe av norsk elbilpolitikk?

Norge er det landet i verden som har kommet lengst i overgangen til elbiler i personbilmarkedet. Dette skyldes en elbilpolitikk som har strekt seg over en 30-årsperiode. I denne artikkelen gir jeg en oversikt over denne politikken, samt studier som har sett på hvordan politikken virker. På bakgrunn av dette kommer jeg med anbefalinger for hvordan elbilpolitikk bør utformes. Det er gode grunner til å ha støtte til elbiler, men denne bør i hovedsak basere seg på subsidier rettet mot å etablere en ladeinfrastruktur og det å eie en elbil framfor det å kjøre en elbil.

Annette Alstadsæter   •  2023, Utgave 5

Regjeringa må ta konkrete grep her heime for å redde skattegrunnlaget

Nasjonalbudsjettet skal vise det store bildet og retninga framover. Difor er det påfallande kva som ikkje står der. Først og fremst manglar ein konkret plan for å tette dei mange skattehola som utarmar skattegrunnlaget og er ein trussel mot legitimiteten til skattesystemet.