Julian Johnsen   •  2022, Utgave 5

Omfordeling og vridningseffekter av statsbudsjettets forslag til endringer i skatter og stønader.

Statsbudsjettet for 2023 reflekterer de forventede prioriteringene til AP-SP-regjeringen. Det omfordeles fra privat til offentlig konsum, fra dem med høy inntekt/formue til dem med lav inntekt/formue og fra by til bygd. Omfordelingene skjer gjennom økte skatter og avgifter og i form av store investeringer i infrastruktur utenfor de store byene.

Torfinn Harding, Magne Mogstad   •  2022, Utgave 5

Fakta og fiksjon om statsbudsjettet 2023

Finansminister Vedum la nylig fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Hans oppsummering og vurdering av budsjettet minner om Mark Twain sin spissformulering: «Ta først rede på fakta. Deretter kan du forvrenge dem som du vil.» Målsetningen med denne kommentaren er å hjelpe Vedum og hans byråkrater å skille mellom fakta og fiksjon om statsbudsjettet.

Roger Bjørnstad   •  2022, Utgave 5

Også Nasjonalbudsjettet må underbygge frontfagsmodellen

Økt skatt på felles naturressurser og økt skatt på store formuer og utbytter, samtidig som velferdsordningene styrkes og at personer med inntekt under 750 000 kr enten får lavere eller samme skattenivå som i dag, viser tydelige prioriteringer. Et, historisk sett, sosialt og omfordelende budsjett av de sjeldne, til tross for at oljepengebruken reduseres kraftig.

Torbjørn Eika   •  2022, Utgave 5

Statsbudsjettet 2023 – krise og kommuneøkonomi

Høsten 2022 preges av storkrig i Europa, voldsom prisvekst på energi og matvarer samt skyhøye priser på byggematerialer. Samtidig står mange stillinger ubesatt, yrkesaktiviteten er høy og arbeidsledigheten svært lav. Er det høykonjunktur eller krisetider? I dag er svaret begge deler. At situasjonen i europeiske energimarkeder kan betegnes som krise, synes opplagt. Aktiviteten i norsk økonomi fremstår som uoptimalt høy. Nasjonalbudsjettet for 2023 (Meld. St. 1 (2022–2023)) sier at det vil være situasjonen neste år også, og foreslår derfor redusert oljepengebruk. Svært høy prisvekst på nødvendighetsgoder og spesielt elektrisitet, samt store renteøkninger er tøft for mange. En god del husholdninger og bedrifter føler nok at det er økonomiske krisetider allerede. Det kan innebære redusert etterspørsel. Svake vekstimpulser fra verdensøkonomien peker mot en beskjeden eksportutvikling. Kommunesektoren står for en betydelig del av norsk økonomi. Etterspørselen i form av investeringer og produktinnsats tilsvarte i første halvår 2022 7 prosent av fastlands-BNP, og verdiskapingen i sektoren 12 prosent. Forslaget til statsbudsjett virker svært innstrammende på kommuneøkonomien som følge av den høye kostnadsveksten i år. Med renteøkninger på toppen kan impulsene fra sektoren derfor komme til å bli vesentlig mindre enn lagt til grunn. Et naturlig spørsmål er om ikke høykonjunkturen vil gå over uten hjelp fra finanspolitikken. Svaret står kanskje delvis i budsjettet – ved at makroøkonomiske beregninger viser at forslagene samlet sett ikke vil virke innstrammende på økonomien i 2023. Budsjettets makroøkonomiske anslag virker for positive, og da kan det likevel være godt tilpasset den faktiske makroøkonomien neste år. Noen av budsjettforslagene kan imidlertid ha en mer innstrammende effekt enn departementets beregninger indikerer. Litt ut i neste år kan behovet bli å finne tiltak som raskt kan bremse en norsk økonomi i full fart ned i lavkonjunktur.

Erling Steigum   •  2022, Utgave 5

Finanspolitikk, oljepenger og materiell velferd for folk flest

Årets Nasjonalbudsjett skiller seg ut fra de foregående budsjetter ved at inflasjon brukes som argument for å redusere disponibel realinntekt for husholdningene og det private konsumet. Det planlegges mindre bruk av oljepenger enn før, og skattetrykket skal øke. Også private investeringer i realkapital rammes trolig av denne økonomiske politikken som fører til større usikkerhet for bedriftene. Denne aktive finanspolitikken kommer på toppen av en pågående innstramning i pengepolitikken som også vil redusere disponibel realinntekt til husholdningene og dempe investeringsetterspørselen. Faren er stor for at finanspolitikken kommer for sent til å stabilisere konjunkturutviklingen og at den tvert imot vil bidra til å forsterke den neste nedgangskonjunkturen. Budsjettet virker for ensidig opptatt av stabiliseringspolitikk, og vil bruke virkemidler, slik som økt arbeidsgiveravgift, som neppe egner seg til dette. Vurderinger av langsiktige virkninger av finanspolitikken hadde vært ønskelig, for eksempel næringsstrukturvirkninger av at oljefondet blir den største «eksportnæringen» i Norge.

Elisabeth Holvik   •  2022, Utgave 5

Budsjett i konfliktenes tid

Vi kan stå overfor en historisk kald krig med Kina, en varmere krig med Russland, og en gryende todeling av verdensøkonomien. Mens Kina har 10 års strategiske planer, som blir fulgt opp til punkt og prikke, er vårt statsbudsjett kun for ett år av gangen. Den fredsgevinst vi trodde vi hadde etter murens fall, og som førte til en gradvis nedbygging av forsvar og beredskap, må nå snus. Vår sikkerhet trues av strategiske oppkjøp fra utlandet av bedrifter, infrastruktur og teknologi. Regjeringen øker på ny den særnorske skatten for norske private eiere av bedrifter. Kombinasjon av økt eierskatt på næringsliv og økte kostnader svekker norske næringslivs konkurransekraft og investeringsevne, og med svak kronekurs øker risikoen for salg av norske bedrifter og teknologi til utlandet.