Rune Jansen Hagen   •  2021, Utgave 5

Grønn bistand til svarte land?

Norge er som kjent et lite land. Likevel kommer vi ganske høyt opp på verdensstatistikkene på noen felt. Ett av dem er oljeproduksjon, ett annet er bistand. Når «Bærekraftsmålene og 2030-agendaen danner plattform for utviklingspolitikken,» som det offisielt heter, knyttes disse to feltene sammen. Foreløpig har konsekvenser av klimaendringer for fattige land fått omtrent all oppmerksomhet. Det finnes imidlertid andre potensielle koplinger mellom norsk olje- og utviklingspolitikk.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2021, Utgave 5

Fritaksmetoden: Skattefrie inntekter i aksjeselskap

Fritaksmetoden innebærer at norske selskap er fritatt for selskapsskatt på aksjeinntekter fra EØS-området, mens aksjeinntekter fra øvrige områder beskattes med selskapsskattesatsen på selskapets hånd. Vi viser at selskap også kan oppnå fritak for selskapskatt på aksjeinntekter utenfor EØS ved hjelp av finansielle derivater og videre at det er vanskelig å unngå dette så lenge fritaksmetoden beholdes.

Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum, Torkel Hasle   •  2021, Utgave 5

Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge

Vi bruker kvantitativ livsløpsanalyse (vugge-til-grav) og finner at solceller på private boligtak har stor, positiv effekt på klima og økonomi når de lages med ren, billig strøm og erstatter skitten, dyr strøm. Beliggenhet er derfor den grunnleggende forklaringen på solcellers verdiskaping. Selv om et solcelleanlegg på 60 m2 av et norsk boligtak produserer mye strøm, reduserer det likevel ikke klimautslippet med mer enn utslippet i Kina øker når anlegget lages. Derfor skapes det ingen global klimagevinst under våre forutsetninger. Brukes derimot anlegget i land der alternativ strøm er skitten, reduseres årlig CO2-utslipp med mer enn EUs samlede årsutslipp pr. innbygger. I Norge, hvor alternativ strøm både er ren og forholdsvis billig, finner vi at solstrøm er ulønnsomt samfunnsøkonomisk og ofte også privatøkonomisk. Norge er trolig blant de få land der både klimaeffekten og økonomieffekten av solceller på boligtak er negativ. Bedre solcelleteknologi, mer elektrifisering, høyere strømpris og mer strømeksport kan lett forbedre denne situasjonen.

Torbjørn Eika, Helga Birgitte Aasdalen   •  2021, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet 2022 – kommuneøkonomi og korona

Koronapandemien har ført kommunene høyt oppe i folks bevissthet. Så lenge du ikke jobber i en kommune, har kommunen for mange bare vært den «usynlige hånden» som sørger for daglige leveranser av spesifikke tjenester. Korona-pandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde, som inkluderer betydelig ansvar innen smittevern. Det kommunale smittevernet finansieres normalt av kommunenes ordinære inntekter. Koronapandemien har innebåret betydelige utfordringer for kommunene på mange plan. Men den økonomiske delen har gradvis blitt mindre bekymringsfull, i takt med økt troverdighet om full kompensasjon fra staten. For 2022 er det imidlertid noen skjær i sjøen. Ikke minst er langtidseffektene for fysisk og psykisk helse bekymringsfulle både for den enkeltes velferd og for kommuneøkonomien For 2021 vil betydelig og overraskende økning i prisene kommunesektoren står overfor mer enn kompenseres av en like overraskende økning i skatteinntektene, uten at det er noen direkte sammenheng. Den høye prisveksten i år betyr at budsjettforslaget for 2022 innebærer et lavere reelt inntektsnivå i 2022 enn det som ble lovet i kommuneproposisjonen i våres. Men siste ord er i skrivende stund ikke sagt. På langt nær.

Kari Due-Andresen   •  2021, Utgave 5

Finanspolitikken og boligmarkedet

Finanspolitikken kan påvirke boligmarkedet både direkte og indirekte og har trolig bidratt til den sterke boligprisveksten gjennom pandemien. Høy boligprisvekst har bidratt til å forsterke sosiale forskjeller. Statsbudsjettet for 2022 vil nok kun i begrenset grad påvirke boligmarkedet. Den nye regjeringen ønsker ifølge sin plattform å hjelpe svake grupper inn i boligmarkedet. I tillegg til målrettede tiltak, ville den beste måten å oppnå dette på etter mitt syn være å føre en politikk som bidrar til å dempe boligprisveksten relativt til inntektsveksten over tid. Da må veksten i boligetterspørselen ned og boligbyggingen opp.

Espen Henriksen, Espen R. Moen, Gisle J. Natvik   •  2021, Utgave 5

Økonomisk politikk i koronakrisens kjølvann – hva fremstår som særlig viktig?

Koronapandemien rammet økonomien og utløste massive politikktiltak. Vi fremhever tre poeng som denne begivenheten aktualiserte. Først, et godt utgangspunkt for økonomisk politikk er at tiltak rettet mot bedrifter skal forbedre effektivitet mens tiltak rettet mot husholdninger også skal gi forsikring. Flere koronatiltak ga imidlertid forsikring av kapitaleiere. For det andre, dette utgangspunktet gjelder også i møte med nye utfordringer, som høye strømpriser. For det tredje, handlingsregelen for bruk av SPU er skjør. Det virker imidlertid overilt å hoppe på en nytolkning i form av en «usikkerhetsbuffer», slik finansministerens siste finanstale pekte mot. Konsekvenser og alternative strategier bør først evalueres grundig.