Rune Jansen Hagen   •  2023, Utgave 3

En prosent her og en prosent der

I Økonomiske Analyser nummer 1/2023 presenterer Erling Holmøy og Olav Slettebø i SSB noen oppsiktsvekkende tall om den makroøkonomiske utviklingen i perioden 2006–2019. Både realinntektsveksten per innbygger og arbeidsproduktiviteten falt med 0,5 prosent per år. Det er bekymringsfullt gitt utfordringene norsk økonomi står overfor, blant annet med en aldrende befolkning og et grønt skifte som kan bety slutten for vår mest lønnsomme næring noensinne. Tittelen på Produktivitetskommisjonens første rapport (NOU 2015:1) oppsummerer problemet: Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Halvor Mehlum, Håkon Tomter   •  2023, Utgave 3

Rettelse

I vår artikkel «Utlånsforskriften og beskranket etterspørsel» i forrige nummer av Samfunnsøkonomen (Mehlum og Tomter, 2023), kom vi i skade for å skrive «Eiendom Norge» der vi skulle skrevet «Norges Eiendomsmeglerforbund». Når vi retter dette og gjør noen øvrige, derav følgende, justeringer vil fire setninger i første spalte på side 38 bli seende slik ut.

Silje Pileberg   •  2023, Utgave 3

Mulighetenes mann

Steinar Holden (62) har sine tanker om verdens, og Norges, problemer. Men han tenker heller på hva han selv kan gjøre enn å grave seg ned i bekymringer.

Øistein Røisland   •  2023, Utgave 3

Når kan lønns- prisspiraler oppstå? Om samspillet mellom pengepolitikken og lønnsdannelsen

Enkelte mener det ikke er noen fare for en lønns- prisspiral i Norge. De viser til at frontfagsmodellen hindrer en slik spiral, fordi lønnsveksten bestemmes av industriens lønnsomhet. Men denne argumentasjonen bygger implisitt på en forutsetning om eksogen valutakurs. Legger en til grunn rimelige antagelser om hvordan valutakursen blir bestemt, kan lønns- prisspiraler oppstå selv om lønnsveksten er gitt av lønnsomheten til frontfagene. For å unngå en lønns- prisspiral må pengepolitikken respondere tilstrekkelig på økt inflasjon. Uten en tilstrekkelig pengepolitisk respons vil valutakursen svekke seg når inflasjonen øker. En svakere valutakurs vil øke industriens lønnsevne, slik at en lønns- prisspiral kan få næring via valutakurskanalen. Frontfagsmodellen vil imidlertid gjøre at sentralbanken ikke trenger å øke renten like mye som ellers for å hindre en lønns- prisspiral. Generelt vil frontfagsmodellen bidra til at virkningene av kostnadssjokk på inflasjonen blir mindre, mens den vil forsterke virkningene av valutakurssjokk.

Knut Einar Rosendahl, Paal Brevik Wangsness   •  2023, Utgave 3

Karbonpriser til bruk i nyttekostnadsanalyser i Norge

I samfunnsøkonomiske analyser er det ofte behov for å sette en pris på klimagassutslipp, en såkalt karbonpris. Karbonprisens utvikling over tid kalles en karbonprisbane. I denne analysen diskuterer vi hvor høy karbonprisbanen bør være og hvor raskt den bør vokse, gitt nasjonale og globale klimamål. Diskusjonen bygger på en gjennomgang av internasjonale modellstudier av karbonprisbaner konsistente med 1,5-gradersmålet. Resultatene i disse studiene spriker en del, men gjennomgående ligger karbonprisene vesentlig høyere enn Finansdepartementets anbefalte karbonpriser, spesielt etter 2030. Fram mot 2030 har Norge flere utslippsmål, og vi diskuterer argumenter for og imot ulike karbonpriser for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.

Anders Skonhoft   •  2023, Utgave 3

Strømkabler og velferdsvirkninger av norsk elektrisitetsproduksjon

Elektrisitetsproduksjonen og bruken av strøm i Norge er på mange måter svært ulik de fleste andre europeiske land. Fornybar energi, i all hovedsak vannkraft, men også noe vindkraft, står for nesten hele produksjonen. I Europa ellers er fortsatt fossil energi (kull og gass) og atomkraft (Frankrike) hovedkildene til strømforsyningen. I for eksempel Tyskland var fossilandelen fortsatt om lag 60 prosent i 2020, mens den var litt lavere i Storbritannia. I hele Europa samlet utgjorde fossil energi fortsatt over to tredjedeler av strømforsyningen i 2020 (BP, 2021). Norge har svært gunstige forhold for vannkraftproduksjon, og produksjonen er dessuten i stor grad regulerbar, dvs. produksjonen kan nesten momentant tilpasses endret etterspørsel og forbruk. Det er også slik at produksjon og forbruk av elektrisk energi per innbygger er langt høyere i Norge enn i andre rike land (BP, 2021). En viktig grunn til dette er at elektrisk energi i stor grad brukes til oppvarming i Norge, noe som kun i svært begrenset grad skjer ellers. Det store innslaget av kraftkrevende industri betyr også mye for det høye forbruket i Norge. Et viktig skille mellom strømforsyningen i Norge og de fleste andre land er også at det offentlige eier hovedtyngden av kraftproduksjonen. Det offentlige eierskapet er stort sett begrenset til vannkraften (Energifaktanorge.no).