Jan Yngve Sand   •  2022, Utgave 3

Nye «vinger» i luften

Når vi underviser om dynamikk i markeder og eventuell nyetablering, vil det normalt være slik at vi tenker at nye selskaper etablerer seg når man har en renprofitt i markedet – enten renprofitt i dag eller forventet renprofitt i fremtiden. Så lenge det ikke er betydelige etableringsbarrierer vil vi forvente at bedrifter etablerer seg inntil all renprofitt er konkurrert bort.

Jørgen Juel Andersen   •  2022, Utgave 3

Forsvinner utviklingsbistanden til elitene?

Havner utviklingsbistand i lommene til eliter i stedet for å bidra til fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling? I en nylig publisert artikkel viser vi at overføringer fra Verdensbanken til bistandsavhengige land sammenfaller med en betydelig økning i innskuddene på kontoer i skatteparadiser som tilhører eliter fra de samme landene.

Robert Rebnor, Hans-Martin Straume, Erling Vårdal   •  2022, Utgave 3

Valutabruk i norsk utenrikshandel

Basert på opplysninger fra detaljerte tolldeklarasjoner fra norsk fastlandsøkonomi undersøker vi valutabruk i norsk utenrikshandel i perioden 2004–2018. Det er velkjent at dollaren har en dominerende posisjon som internasjonal valuta. Riktignok blir euroen mye brukt i handel med EU-land, men den er lite brukt utenfor Europa. Alle disse trekkene blir bekreftet i vår undersøkelse på norske data. Vi viser dessuten at bruk av hjemvalutaen (norske kroner) er hyppigere enn det som er vanlig for små land. Målt i transaksjonsmengde blir om lag 30 prosent av norsk eksport priset i norske kroner. For importens vedkommende er kroneprisingen enda høyere, dvs. om lag 40 prosent. Måler vi valuta-andeler basert på transaksjonsverdier endres bildet. Dollar blir nå den viktigste valutaen i norsk eksport, og kroneposisjonen svekkes. Naturlig nok varierer valutabruk med landområder. For eksempel er dollar hyppig brukt i handel med land som tidligere tilhørte Sovjetunionen, samt i Kina og i sørøstasiatiske land. Vi finner også at valutabruken varierer med varetypen det handles i. For norsk eksport estimeres en multinomisk logitmodell der betydningen av transaksjonsverdi bekreftes som svært viktig. En annen viktig forklaringsvariabel for norske eksportørers valutavalg er størrelsen på per capita-inntekten i det landet vi handler med.

Andreas Benedictow, Amund Kordt, Ragnar Nymoen   •  2022, Utgave 3

Naturlig ledighet og den norske modellen for lønnsdannelse

Under frontfagsmodellen har partene i arbeidslivet mandat til å sette en riktig lønn for landet, mot at politikerne og sentralbanken sørger for at arbeidsledigheten blir så lav som mulig, gitt at arbeidsmarkedet er en del av en deregulert, internasjonal økonomi. Den fagøkonomiske litteraturen om finans- og pengepolitikk, er likevel i stor grad basert på teorien om naturlig ledighetsrate. Den tilsier at den normale ledighetsraten ikke påvirkes av endringer i samlet etterspørsel, herunder fra økonomisk politikk. Det betyr at ledigheten på lang sikt hverken kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere enn et normalt nivå som i stor grad er markedsbestemt. I så fall hverken kan eller bør makroøkonomisk politikk prøve å gjøre mer enn å jevne ut naturlige fluktuasjoner rundt det naturlige ledighetsnivået. Denne artikkelen argumenterer for at den koordinerte lønnsdannelsen påvirker sentrale mekanismer i norsk økonomi som muliggjør at finans- og pengepolitikken kan innrettes mot en lavere arbeidsledighet enn den markedsbestemte, uten å resultere i akselererende inflasjon og/eller ukontrollert tap av konkurranseevne.

Andreas Skulstad, Haakon Vennemo, Orvika Rosnes   •  2022, Utgave 3

Nytten av et nytt testsenter for å styrke oljevernberedskapen

Et eksempel på analyse av et praktisk FoU-prosjekt: Vi analyserer nytten av et nytt testsenter for oljevernteknologi som Kystverket vil etablere. Testsenteret vil legge til rette for mer forskning og utvikling på metoder og utstyr som kan styrke oljevernberedskapen og begrense konsekvensene ved oljeutslipp. Hvilken nytte er det rimelig å forvente at vi kan få fra et slikt senter? Hvorfor skal det offentlige engasjeres? Dette er grunnleggende spørsmål for mange offentlige tiltak. Vi demonstrerer hvordan godet «styrket oljevern» kan konkretiseres og modelleres, og hvordan det kan verdsettes økonomisk. Analysen indikerer at nytten vi kan forvente oss av investeringen ikke veier opp for kostnadene.

Per Kristian Rørstad   •  2022, Utgave 3

Tømmerproduksjon, karbonfangst eller begge deler? Hva er samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av Norges skoger?

Tømmervolumet i norsk skoger passerer snart en milliard kubikkmeter. Volumet har vært stigende helt siden Landsskogtakseringen startet registeringene for mer enn hundre år siden. Nettobindingen i skogene tilsvarer nesten 50 prosent av Norges CO2-utslipp. I tillegg til fangst og lagring av karbon, «produserer» skogene tømmer og en lang rekke andre økosystemtjenester slik som biologisk mangfold og rekreasjonsmuligheter. Selv om det er skogeierne som bestemmer forvaltningen av skogene, er det likevel fornuftig å diskutere hva som er best forvaltning av skogressursene sett fra samfunnets side. Den enkle samfunnsøkonomiske analysen som blir presentert nedenfor, tar utgangspunkt i dagens skogtilstand, og vi ser på tømmer og opptak av CO2. Dagens verdi av opptak og lagring av CO2 er langt høyere enn tømmerverdien. Dette trekker i retning av redusert hogst. Verdien av CO2-lagring er forventet å stige mer enn tømmerprisene. Dette trekker i retning av ytterligere økt stående volum og lavere årlig hogst på lang sikt. Det siste er i liten grad avhengig av rentefoten.