Jan Yngve Sand   •  2021, Utgave 3

Egenbetaling ved videreutdanning?

I april i år sendte Regjeringen ut på høring et forslag om endring i egenbetalingsforskriften for høyere utdanning. Noe av bakgrunnen for forslaget om endring kan tilbake-føres til tre stortingsmeldinger; Meld.St. 14, 2019–2020, Meld.St. 16 og Meld.St. 19 i 2020–2021 om henholdsvis økt kompetansereform, arbeidslivsrelevans for høyere utdanning og om styring av statlige universiteter og høyskoler. De to førstnevnte meldingene adresserer et behov for å sikre utdanninger som gir kandidatene muligheter til å delta i og utvikle fremtidens arbeidsliv.

Kine Josefine Aurland-Bredesen   •  2021, Utgave 3

Katastrofer som dreper og økonomisk vekst

De kortsiktige og midlertidige økonomiske konsekvensene av katastrofer er store og negative, men det er ikke klart fra hverken empirisk forskning eller økonomisk vekstteori hvordan katastrofer påvirker økonomisk vekst på lang sikt. Forholdet mellom de to påvirkes av hva slags type kapital katastrofa ødelegger. Katastrofer som fører til økt sparing, økt investering i menneskelig kapital og kreativ ødeleggelse kan stimulere økonomisk vekst på lang sikt. Det betyr at katastrofer som rammer fysisk kapital har et større potensiale for å bidra til langsiktig økonomisk vekst enn katastrofer som rammer menneskelig kapital. Katastrofer rammer -mennesker, og gjennom ødeleggelsen av mennesker, ødelegger katastrofer menneskelig kapital. Pandemier troner øverst på lista over historiens dødeligste katastrofer. Ved å se nærmere på hvordan befolkningsendringer og store pandemier påvirker økonomisk vekst kan vi få innsikt i forholdet mellom dødelige katastrofer og vekst. Svartedauden, Spanskesjuken og HIV-viruset er alle pandemier med høg dødelighet, men hvordan de har påvirka langsiktig økonomisk vekst varierer. Etter Svartedauden er det mulig å oppdage trender som til slutt førte til vedvarende økonomisk vekst i Europa, Spanskesjuken har tilsynelatende hatt liten effekt på langsiktig vekst, og de fleste, men ikke alle, studier viser at HIV-viruset har en -negativ effekt på økonomisk vekst.

Steinar Holden, Fredrik Wulfsberg   •  2021, Utgave 3

Covid-19 og makroøkonomisk politikk

Vi bruker en ISPK-modell til å analysere effekter av pandemien på norsk økonomi og hvilke implikasjoner dette har for penge- og finanspolitikk. Smitteverntiltak og frykt for smitte har gitt en dramatisk nedgang i potensielt BNP som ikke skal motvirkes av økonomisk politikk. Penge- eller finanspolitikk bør motvirke andre etterspørsels- og kostnadssjokk som er utløst av covid-19 og erstatte inntektsbortfall til de som er berørt.

Oskar Vågerö, Snorre Kverndokk, Eric Nævdal   •  2021, Utgave 3

Finnes det alternativer til CCS for å redusere utslipp fra sement? 

Regjeringens beslutning om å investere i et demonstrasjonsanlegg for karbonfangst og lagring (CCS) på Norcems sementfabrikk i Brevik høsten 2020, la grunnlaget for CCS som et potensielt viktig utslippsreduserende tiltak for klimagasser. Det planlagte anlegget vil imidlertid bare redusere utslippene med 50 prosent. CCS er i tillegg et dyrt, noe som gjør det interessant å utforske andre alternativer. Vår litteraturgjennomgang ser på hvilke alternativer og -supplement til CCS som finnes i sementindustrien, og hvordan man kan redusere bruken av sement for få ned utslippene. Vi finner at det er potensielt mulig å oppnå utslippsreduksjoner uten CCS på ca. 50 prosent i sementproduksjon i dag til en lavere kostnad enn dagens kvotepris. Hvis målet er nullutslipp i sementproduksjon i nær framtid, er imidlertid CCS nødvendig. Men det finnes tiltak på etterspørselssiden som kan redusere utslippene fra sement, selv uten CCS. Slike tiltak, kombinert med tiltak på produsentsiden, kan redusere utslippene ved betongkonstruksjoner med over 80 prosent. I tillegg kan sement få økt konkurranse i framtiden både av tre-materialer og alternative sementtyper med lavere utslipp av CO2 i produksjonsprosessen.

Arne Melchior   •  2021, Utgave 3

Covid-19, global handel og medisinsk beredskap

Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under -krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte -preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.

Kjell J. Sunnevåg   •  2021, Utgave 3

Internasjonal handel, konkurranse og handelspolitikk

Handels- og konkurransepolitikk kan betraktes som komplementære redskaper. Målet for begge politikkområdene er et ønske om størst mulig verdiskaping for innbyggerne. Velfungerende konkurranse – også internasjonalt – understøtter handelspolitikken. Ideelt sett burde også handelspolitikken bygge på, og understøtte konkurransepolitikken. Godt utformet handelspolitikk utvider markedene og reduserer nasjonale aktørers markedsmakt. I denne kommentarartikkelen pekes det på at gevinstene ved internasjonal handel undergraves på flere måter: For det første begrenser et rammeverk som ikke tilrettelegger for internasjonalt håndhevingssamarbeid mulighetene for å avdekke og avskrekke karteller som opererer på tvers av grenser. For det andre reduseres gevinstene ved konkurranse i internasjonal handel gjennom lite målrettet bruk av handelspolitiske virkemidler; virkemidler som tar sikte på å støtte enkelte næringer og selskap på bekostning av konkurranseeksponering. Veien å gå er å tilrettelegge for effektivt håndhevingssamarbeid samt å bruke handelspolitiske virkemidler på en smart og målrettet måte – der konkurranse står sentralt. I kommentarartikkelen illustreres dette -gjennom konkrete eksempler.