John K. Dagsvik   •  2024, Utgave 3

I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp?

Denne artikkelen drøfter i hvilken grad temperaturstigningen i nyere tid skyldes menneske- skapt klimautslipp. Først gis en summarisk oversikt over klimaendringene siden siste istid. Dernest oppsummeres statistiske analyser utført av Dagsvik mfl. (2020) samt Dagsvik og Hov Moen (2023) på observerte temperaturserier de siste 150–200 årene. Ved å bruke teoretiske argumenter og statistiske mål finner de at effekten av menneskeskapte CO2 utslipp ikke ser ut til å være sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene de siste 150–200 årene. Videre diskuteres problematiske egenskaper ved de globale klimamodellene (GKM). Endelig oppsummeres en statistisk analyse av Beenstock mfl. (2016) som tester hypo- tesen om at utvalgte klimamodeller evner å reprodusere (tilnærmet) global temperaturutvik- ling tilbake til 1880. De finner at denne hypotesen forkastes.

Hans Jarle Kind, Øystein Foros   •  2024, Utgave 3

Boken og havresekken

Fra 1. januar 2024 har vi fått en boklov, som avløser den tidligere bokavtalen. Salgspris for en ny bok må settes av forlaget, prisen må være den samme i alle salgskanaler, og prisen kan først endres etter 12 måneder. Økonomisk teori og empiri gir ikke grunnlag for en skråsikker konklusjon om en fastprisordning er bra eller dårlig for forbrukerne. Det er imidlertid særlig to elementer i den nye bokloven som kan være uheldig, og som er viet lite oppmerksomhet. For det første, bokloven krever at alle følger fastprisordningen. Under bokavtalen kunne forlag som ikke var medlem i Forleggerforeningen individuelt avvike fra ordningen. Desto mer en fastprisordning hemmer konkurransen, jo større blir konkurransefortrinnet ved å avvike fra ordningen. Denne sikkerhetsventilen for konkurransen er fjernet med bokloven. For det andre, bokloven regulerer ikke bare hvordan prissettingen foregår, den regulerer også hvordan ny litteratur kan pakkes inn. Det er kun lov med eksemplarsalg. Ny norsk litteratur kan eksempelvis ikke inngå i abonnement hos strømmeplattformer. Men bøker konkurrerer ikke bare med bøker. Særlig på mobiltelefonen er konkurransen om forbrukernes oppmerksomhet sterk fra andre medie- og underholdningstjenester. Bokloven medfører at norsk litteratur stiller til start med et (selvpåført) handikap i kampen om oppmerksomheten.

Marius Eng Grønbekk, Anders Dugstad, Knut Einar Rosendahl   •  2024, Utgave 3

Gir grunnrenteskatt vind i seilene? Kommuners aksept av landbasert vindkraft

Høsten 2022 foreslo regjeringen å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Halvparten av skatteinntektene er tiltenkt kommunesektoren. Vil det føre til økt aksept av vindkraft i kommune-Norge? I denne artikkelen presenterer vi resultatene fra en intervjustudie av et utvalg norske kommuner. Resultatene tyder på at holdningen til vindkraft fortsatt er noe negativ, men i mindre grad enn da NVE la fram forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i 2019. De aller fleste intervjuede kommunene er positive til grunnrenteskatt, men skeptiske til hvordan skatteinntektene skal fordeles. Med mindre en større andel tilfaller vertskommunen, vil det ifølge intervjuene ha noe begrenset påvirkning på en eventuell beslutning om vindkraftutbygging i kommunen.

Erlend Eide Bø   •  2024, Utgave 3

Leiemarkedets rolle og fremtid

I denne artikkelen ser jeg på rollen til det kommersielle leiemarkedet i Norge, for boligmarkedet og for makroøkonomien. Det er en relativt lav andel leietakere i Norge, men allikevel leier nesten en fjerdedel av norske husholdninger. Leietakere, særlig langsiktige leietakere, er i stor grad fra sosioøkonomisk vanskeligstilte grupper. Jeg diskuterer faktorer som påvirker etterspørsel etter, og tilbud av leieboliger. Så vurderer jeg hvorvidt det er fordeler ved å eie fremfor å leie som bør påvirke leiemarkedet, og ser på makroøkonomiske betraktninger rundt størrelsen på leiemarkedet. Til slutt kommer jeg inn på hvordan leiemarkedet vil, og bør se ut fremover. Her er et viktig element at langsiktige leietakere trolig vil utgjøre en større andel av fremtidens leietakere.

Ola Kvaløy, Klaus Mohn, Martin Skancke   •  2024, Utgave 3

For enkel kritikk

Mange av innspillene er positive i høringsrunden for sluttrapporten fra Klimautvalget 2050, men det har også kommet kritikk. Mest utbredt er kanskje innvendingene mot mangel på samfunnsøkonomiske vurderinger av kostnader og konsekvenser av ulike klimapolitiske veivalg, som blant annet er fremført av Statistisk sentralbyrå. Våre kritikere underslår komplikasjonene rundt et relevant referansealternativ, samt dynamiske og strategiske perspektiv på klimapolitikk. Selv om kritikken er relevant, er den dermed for lettvint.