Jan Yngve Sand   •  2023, Utgave 2

Konkurranse i dagligvaresektoren og hellige kyr

Konkurransen i dagligvaresektoren har vært heftig debattert over lengre tid, og politikere og myndigheter har vært opptatt av å forstå og forklare utviklingen i sektoren. Deler av bakgrunnen for interessen har vært at Norgesgruppen over lengre tid har vokst seg større, det er rapportert om forskjeller i innkjøpspriser over tid som kan påvirke marginene og dermed konkurranseevnen til dagligvarekjedene, Konkurransetilsynet mistenker at kjedenes bruk av prisjegere har vært et brudd på konkurranseloven og har varslet et gebyr på 21 milliarder, samt at det argumenteres, kanskje spesielt fra politisk hold, med at norske matvarepriser og utvalg er dårligere enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. I tillegg har det siste året med til dels store økninger i matvarepriser bidratt til å ytterligere aktualisere dette. Den siste måneden, etter den bebudede kraftige prisøkningen som uteble, synes fokus å ha vært mer på intens priskonkurranse på en del matvareprodukter, med Kiwi som «garantist» for at et sett med varer ikke skulle øke i pris. Da har politikerne signalisert bekymring for at prisene blir for lave slik at en av kjedene kan stå i fare for å gå ut av markedet. Det ser imidlertid ikke ut til at kjedene deler politikernes bekymringer, og med prisgaranti på kun et lite utvalg av matvarer er det kanskje ikke grunn til å være veldig bekymret.

Silje Pileberg   •  2023, Utgave 2

Historisk lav vekst i Norge på 2000-tallet

I perioden 2006–2019 var det ikke noen vekst i Norges nasjonalinntekt per innbygger, sa Erling Holmøy på årets valutaseminar. Ifølge SSB-forskeren er det grunn til å tro at trenden vil fortsette.

Halvor Mehlum, Håkon Tomter   •  2023, Utgave 2

Utlånsforskriften og beskranket etterspørsel

Bolig er den viktigste formuesplasseringen for norske husholdninger og boligprisveksten i norske bykjerner har betydd betydelig vekst i egenkapital for husholdninger som allerede sitter på bolig. Noen av disse husholdningene har brukt egenkapitalen til å finansiere kjøp av en sekundærbolig. Med lave renter og stigende boligpriser har dette vist seg å være en god investering. Kjøp av sekundærbolig har skapt et press i boligmarkedet og myndighetene innførte 1. januar 2017 ekstraordinære tiltak i form av særskilte egenkapitalkrav for sekundærboligkjøpere i Oslo. Disse tiltakene er nå fjernet, og investeringer i primær- og sekundærbolig er fra og med 1. januar 2023 over hele landet likestilt i utlånsforskriften. Utlånsforskriften beskranker bankenes utlånspraksis og bestemmer slikt sett etterspørselen etter bolig. Vi konsentrer oss om konsekvensen av slike beskrankninger og viser at samspillet mellom forskjellige aktørers beskrankede etterspørsel kan gi paradoksale utfall. For eksempel kan lettere finansiering av bolig til primærkjøpere føre til en prisøkning som er så stor at primærkjøperen ender opp med å få kjøpe mindre. Årsaken er at sekundærkjøperen kjøper mer når en prisøkning øker størrelsen på den egenkapitalen sekundærkjøperne allerede har i boligmarkedet. En tilsvarende effekt kan gjøre at primærkjøperen kommer bedre ut av en generell renteøkning, fordi dempet etterspørsel gir en prisreduksjon som reduserer sekundærkjøperens egenkapital, som igjen tvinger dem til å kjøpe mindre på grunn av egenkapitalkravet i utlånsforskriften.

Thor Olav Thoresen   •  2023, Utgave 2

Arbeidsfradrag og skatt på formue – kommentarer til Torvik-utvalget

Behovet for skatteinntekter og arbeidskraft i tiden som kommer taler for at vi innretter skattesystemet slik at disinsentivene til markedsarbeid begrenses. Jeg tror imidlertid ikke at Torvik-utvalgets hovedgrep for å oppnå dette – arbeidsfradraget – vil ha noe særlig effekt på sysselsettingen. I stedet foreslås det her å se på kvinners arbeidstilbud mer generelt. Jeg er enig med utvalget i at det er grunnlag for å fortsette beskatningen av formue, men mens utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv, argumenterer jeg for at det kan skje innenfor en årlig skatt på nettoformue. Torvik-utvalgets rapport kan danne grunnlaget for et «historisk kompromiss» når det gjelder formuesbeskatningen, dvs. at partiene på Stortinget går sammen om å etablere et langsiktig og forutsigbart system for årlig beskatning av formue.

Knut Røed   •  2023, Utgave 2

En skattepolitikk for arbeid til alle

Skatteutvalget foreslår å sette ned skatten på lave arbeidsinntekter, slik at det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Innenfor rammen av en provenynøytral reform må da andre betale mer skatt. Det er en riktig prioritering. Å få flere i arbeid er viktig, både av hensyn til livskvaliteten til dem det gjelder og til velferdsstatens bærekraft. Derfor bør en skattereform primært fokusere på insentivene til å delta i arbeidslivet (den såkalt ekstensive marginen) og ikke på insentivene til å jobbe mest mulig (den intensive marginen). Men hvis en politikk som øker inntektsforskjellene mellom dem som er i jobb og dem som ikke er det skal ha tilstrekkelig legitimitet må det være en forutsetning at arbeidsmarkedet er i stand til å ta imot dem som faktisk vil jobbe. Ellers blir fokuset på at det skal lønne seg å jobbe bare salt i såret for dem som alt har strevd lenge med å finne jobb. Arbeidslinjen trenger en fornyelse, der mantraet om at «det skal lønne seg å jobbe» ledsages av at «det skal lønne seg å ansette». Dette innebærer at en skattereform bør sees i sammenheng med en reform av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, der trygdesystemet brukes til å støtte opp under arbeid istedenfor å erstatte arbeid.

Katinka Holtsmark, Ragnhild Schreiner   •  2023, Utgave 2

Skattlegging av grunnrente

Regjeringen foreslo i Statsbudsjettet for 2023 å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Grunnrenteskatt var dermed allerede et hett debattema da Skatteutvalget la frem sin rapport den 19. desember. I denne kommentaren går vi nærmere inn på noen av problemstillingene rundt grunnrenteskatt som Skatteutvalget i større eller mindre grad diskuterer, og som er relevante for det siste halvårets debatt rundt innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Vi går spesielt inn i ett av temaene utvalget tar opp, nemlig mulige effektivitetstap som følge av å innføre grunnrenteskatt i en næring der det allerede er gjennomført store investeringer. Muligheten for slike effektivitetstap underbygger utvalgets konklusjon om at grunnrenteskatt bør innføres også i andre stedbundne, naturressursbaserte næringer, for eksempel vindkraft. En bør ikke vente til det realiseres store overskudd.