Utgave 2

Utgave 2

skatt

Hvordan virker formuesskatten?

Formuesskatten har vært gjenstand for kontinuerlig debatt og har vært en av de viktigste valgkampsakene gjennom minst tre Stortingsvalg. Ingen skatt har nok heller gjennomgått så store endringer over tid. I motsetning til andre skatter der det hovedsakelig er satser og innslagspunkt som endres, har formuesskatten gjennomgått en rekke endringer i selve skattegrunnlaget gjennom endringer i ulike verdsettelsesrabatter. I denne artikkelen viser jeg hvordan formuesskatten er fordelt i Norge – både mellom husholdninger og mellom ulike skatteobjekter. Ved å koble registerbaserte formuesdata med en detaljert beskrivelse av skattereglene for årene 2005–2022, viser jeg også hvordan formuesskatten har endret seg over tid som følge av regelendringer. Formuesskatten virker sterkt omfordelende: I 2022 anslår jeg at de 1 prosent mest formuende vil betale 2/3 av samlet formuesskatt. Men det er også denne gruppen som har størst glede av rabatten på såkalt «arbeidende kapital»: For topp 1 prosent domineres formuene fullstendig av ikke-noterte aksjer. Med det norske skattesystemet som bakteppe gir jeg en kortfattet oppsummering av den empiriske forskningslitteraturen knyttet til effekter av formuesskatt. Gjennomgangen viser at effektene i vesentlig grad avhenger av hvordan skatten utformes og håndheves i praksis. Jeg konkluderer med at litteraturen ikke kan gi noe entydig svar på hvorvidt de uheldige vridningseffektene er større for formuesskatt enn for andre former for kapitalbeskatning.