Rune Jansen Hagen   •  2022, Utgave 2

Vil sanksjonene mot Russland være effektive?

Mens verden fremdeles strever med effektene av COVID-pandemien, opplever den et nytt sjokk: Russland går til et brutalt angrep på Ukraina. Særlig Vesten har reagert sterkt, men responsen beskrankes av flere forhold, som at angriperen er en atomvåpenmakt og forsvareren ikke er et NATO-land. To hovedstrategier har blitt benyttet. For det første har man støttet Ukraina både militært og humanitært. Direkte støtte i form av penger og materiell har helt klart både styrket Ukraina militært og dempet konsekvensene av krigen for sivilbefolkningen. Disse effektene er som man kunne forvente.

Silje Pileberg   •  2022, Utgave 2

Energibunten

Det er en samfunnsøkonom som skal stake ut kursen for norsk energipolitikk i et høyspent Europa.

Lars J. Kirkebøen   •  2022, Utgave 2

Resultater i Oslo-skolen

I denne artikkelen ser jeg på karakter fra skriftlig eksamen i grunnskolen og andelen som fullfører videregående opplæring, basert på tidligere analyser av skole- og kommunebidragsindikatorer. Oslo-skolen utmerker seg med høye eksamenskarakterer og høy andel som fullfører, sammenlignet med hva vi forventer utfra elevenes familiebakgrunn. Dette gjelder særlig for elever med svake forutsetninger. Over de siste 20–25 årene har Oslo hatt en bedre utvikling enn andre kommuner, og resultatene gått fra å være svakere enn landsgjennomsnittet til å være bedre.

Torberg Falch   •  2022, Utgave 2

Er regional høyere utdanning viktig for regional rekruttering av kompetanse?

Jeg undersøker om det er en sammenheng mellom regional rekruttering av personer med høyere utdanning og tilstedeværelse av høyere utdanning i regionen. Analysene er basert på registerdata aggregert til regionnivå. Lærerutdanning brukes som eksempel. Den er distribuert over hele landet, og gir en kompetanse som er nødvendig der det er en skole. Jeg finner at antallet som blir lærer i hjemregionen ikke er relatert til om det er en lærerutdanning der eller ikke. Dette funnet stiller spørsmål ved gevinsten ved desentralisert høyere utdanning og samsvarer ikke med et par offentlige utredninger som generelt har sterk tro på en slik effekt. Det er to viktige nyanser til denne konklusjonen. For det første synes det å være en sammenheng for barnehagelærere. For det andre finner jeg at det er generelt er mindre lærermangel i grunnskolen der det er en regional lærerutdanning.

Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 2

Nøytralitet av den norske utbytteskatten

Den norske utbytteskatten på aksjer, kalt aksjonærmodellen, er en skatt på avkasting ut over sikker avkasting. Jeg viser, ved hjelp av kapitalverdimodellen, at en slik utbytteskatt er nøytral på to måter for en optimalt tilpassa investor: Den påvirker ikke individets (normaliserte) usikre portefølje og heller ikke individets verdsetting av investeringer.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2022, Utgave 2

Investors utbyttebeslutning og formuesskatt

Vi ser på interaksjonen mellom formuesskatt og aksjonærbeskatningen og undersøker hvordan man kan oppnå nøytralitet i investorens utbyttebeslutning (å beholde kapitalen i selskapet eller å ta utbytte). Vi antar at alle gevinster skattlegges fullt ut og det gis fulle fradrag for tap. Først presenterer vi to aktuelle tiltak som gir nøytralitet hvis investoren kan låne til risikofri plasseringsrente. Imidlertid mener vi at lånerenten overstiger risikofri plasseringsrente. Da kan nøytralitet oppnås ved å fastsette skjermingsrenten slik at den speiler investorens lånerente etter skatt, eller ved å beholde dagens skjermingsrente og innføre en særskatt på investorens eierskattekreditt.