Rune Jansen Hagen   •  2024, Utgave 2

Den gordiske knuten

I Norge har vi lenge snakket om eldrebølgen, som kommer nærmere og nærmere. Vi har reformert pensjonssystemet på grunn av den, men det er neppe nok til å løse alle utfordringene vi står overfor når befolkningspyramiden vår endrer form. Den viktigste er at det blir en akutt mangel på arbeidskraft i fremtiden.

Brita Bye, Taran Fæhn, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 2

Klimautvalget 2050s rapport – snevre veier og uklare kost­nader, men mye god vilje

Klimautvalgets rapport presenterer mange gode forslag som det er vanskelig å være uenige i. Det er imidlertid forbausende at den 260 siders lange rapporten omtrent er blottet for økonomiske analyser av konsekvenser av ulike valg i klimapolitikken, selv om mandatet tydelig etterspør kostnader og drøfting av kostnadseffektivitet og konkurranseevne. Vi mener også at utvalget legger seg på en unødvendig streng linje ved å utelukke utslippssamarbeid med andre land gjennom kvotekjøp som del av måloppnåelsen. I mangel av økonomiske analyser er det dessverre vanskelig for beslutningstakere å vurdere konsekvensene av denne restriksjonen.

Jeanette Fjære-Lindkjenn, Knut Are Aastveit, Markus Karlman, Karin Kinnerud, Ragnar Juelsrud, Ella Getz Wold   •  2024, Utgave 2

Hvordan virker utlåns­forskriften? En oppsum­mering av forsknings­litteraturen

I denne artikkelen forsøker vi å svare på om utlånsforskriften har virket etter hensikten og hvilke kostnader den påfører husholdningene. Forskningslitteraturen indikerer at boliglånsregulering bidrar til noe lavere gjelds- og boligprisvekst, men at det er mer usikkert om den reduserer husholdningenes sårbarhet for uforutsette hendelser som renteøkninger og arbeidsledighet. Utlånsforskriften påfører samtidig mange husholdninger kostnader ved at den begrenser muligheten for konsumglatting og kan gjøre det vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig. Reguleringen kan også forsterke viktigheten av formuende foreldre for muligheten til boligkjøp. Høy inflasjon og rente kan redusere behovet for forskriften og øke kostnadene.

Mats Bay Fevolden, Knut Sandal   •  2024, Utgave 2

Er faktura­gebyrene for høye?

De siste årene har det vært flere mediesaker om fakturagebyrer folk opplever som urimelig høye. Det gjelder blant annet fakturaer for legebesøk, bilparkeringer, bompasseringer og telefoni. 1. januar 2023 ble en bestemmelse tatt inn i finansavtaleloven om at gebyr for utstedelse av en regning bare skal dekke kostnadene ved å utstede og sende regningen. En tilsvarende bestemmelse har siden 2015 vært gjeldende for gebyr på fakturaer ved legebesøk. Selv med disse bestemmelsene har fakturagebyrer opp mot 100 kroner forekommet. Norges Bank har beregnet at kostnaden i 2020 ved å utstede en faktura var 3,1 kroner for elektronisk formidlede fakturaer og 6,4 kroner for fakturaer fraktet med postgang. Den store forskjellen mellom gebyr og utstedelseskostnad har to effekter. Den ene er en inntektsoverføring fra fakturamottaker til fakturautsteder. Den andre effekten er et mulig effektivitetstap når relative priser mellom betalingstjenester ikke gjenspeiler forskjeller i samfunnsøkonomiske kostnader. Det kan gi «feil» prissignal til brukerne når de skal velge betalingstjeneste, og føre til samfunnsøkonomisk for lav bruk av betalingstjenester som relativt sett er priset for høyt.

Knut Moum   •  2024, Utgave 2

50-års jubileum for St. Meld nr. 25 (1973–74): Petroleums­virksom­hetens plass i det norske samfunn

Funnet av betydelige olje- og gassreserver på Ekofisk-feltet høsten 1969 var en milepæl for norsk økonomi. En annen milepæl ble passert 15. februar 1974, da finansminister Per Kleppe la fram St.meld. nr. 25 (1973–74) om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Denne kommentaren gjør kort rede for noen økonomifaglige synspunkter i meldingen og hvordan disse ble mottatt. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan innholdet i meldingen sto seg frem til 1980, som var sluttåret for de kvantitative analysene. Avslutningsvis ser jeg på om utviklingen fra 1974 til 1980 har bidratt til justeringer av tenkningen fra meldingen, og om det fortsatt kan være inspirasjon å hente i meldingen i dag.

Lars-Erik Borge, Kaja von der Leyen   •  2024, Utgave 2

Vurdering av kommunenes skatte­finansiering

Det grunnleggende argumentet for kommunal skattefinansiering er at den etablerer en kobling mellom de som har glede av kommunale tjenester og de som bidrar til finansieringen. I tillegg bør det kommunale skattegrunnlaget være jevnt fordelt mellom kommuner, være lite konjunkturfølsomt, ha lav mobilitet, utgjøre en betydelig del av kommunenes inntekter og være synlige for skattyterne. Både inntektsskatten og eiendomsskatten kommer rimelig godt ut på kriteriene for gode lokale skatter, mens formuesskatten skårer svakt på fordeling, konjunkturfølsomhet, mobilitet og inntektspotensial. Det er følgelig sterke faglige argumenter for å ta formue ut av det kommunale skattegrunnlaget og gjøre den til en ren statlig skatt. Hensynet til å begrense inntektsforskjeller mellom kommuner og å legge bedre til rette for et likeverdig tjenestetilbud, tilsier isolert sett at inntekter fra naturressurser tas ut av det kommunale skattegrunnlaget og at eiendomsskatten gjøres næringsnøytral. For å opprettholde dagens skatteandel må kommunene kompenseres for bortfallet av formuesskatt og naturressursinntekter, samt innføring av næringsnøytral eiendomsskatt, ved å motta en høyere andel av inntektsskatten.