Jan Yngve Sand   •  2025, Utgave 1

Europeisk konkurransekraft i møte med Trump?

I slutten av januar i år la EU Kommisjonen frem sitt «kompass» for å sikre et konkurransedyktig Europa som skal sikre en bærekraftig vekst basert blant annet på analysene fra Mario Draghis rapport om fremtiden til Europas konkurransekraft. Her trekkes blant annet Europas svakere produktivitetsvekst om man sammenlikner med Kina og USA, behov for betydelige […]

Erling Holmøy, Olav Slettebø   •  2025, Utgave 1

Martin Bech Holtes vekstperioder: En historie som ikke stemmer

Artikkelen gjennomgår historiefortellingen i Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» om veksten i levestandard og produktivitet i etterkrigstiden, med særlig vekt på utpeking av perioden 1991-2013 som en gullalder. Denne historien utgjør et viktig grunnlag for bokens budskap. Vi mener Holtes historie inneholder grove feil som svekker eller fjerner grunnlaget for mange av bokens analyser og konklusjoner.

Knut Moum   •  2025, Utgave 1

Profeten, kartet og terrenget

I 1705 publiserte den utvandrete nederlandske legen Bernard Mandeville diktet «The grumbling hive». Vi presenteres for en bikube der verdsetting av egen vinning som motiv for produksjon for markedet hadde ført til en blomstrende økonomi, men også uærlighet og lureri. Etter at Jupiter oppfylte bienes ønske om å erstatte egeninteressen med ærlighet som ledetråd for handling, gikk det imidlertid raskt nedover med velstanden. En historie med enkelte likhetstrekk er nylig presentert av tidligere McKinsey konsulent Martin Bech Holte (2025). Her lærer vi at Norge mellom 1970 og 1990 gradvis fant oppskriften på velstand og deretter utrettet økonomiske mirakler på 1990-tallet og i årene frem til 2013. Senere har det ifølge Holte bare gått utforbakke, som for Mandevilles bier. I vårt tilfelle skyldes ikke nedturen en overdreven hang til ærlighet, men at vi spiser honningen vår feil. Men miraklenes tid kan gjenskapes med relativt enkle midler, til glede for alle. Hovedforutsetningen er at vi slutter å spise honning ut av krukken i fellesskap, men deler den ut før vi fortærer den hver for oss.

Thomas S. Gundersen, Håkon Tretvoll, Ewould Quaghebeur   •  2025, Utgave 1

Koronapandemien i en makroøkonomisk modell

De store variasjonene i viktige økonomiske størrelser under koronapandemien utgjør en utfordring for modeller som tallfestes på historiske tidsserier. I denne artikkelen presenterer vi en pragmatisk løsning på hvordan pandemiperioden kan håndteres i en DSGE-modell for norsk økonomi. Vi introduserer sjokk i den makroøkonomiske modellen NORA som kun får være aktive i pandemiårene. Med denne tilnærmingen kan vi analysere de relative bidragene fra ulike drivere av svingninger i økonomisk aktivitet under pandemien. Vi viser at å ikke ta hensyn til pandemispesifikke sjokk kan lede til en feilvurdering av de økonomiske konsekvensene av innretningen av finanspolitikken. Dette gjør vi ved å se på hvordan en permanent økning i merverdiavgiftssatsen slår ut i økonomisk aktivitet. I en modell uten pandemispesifikke sjokk undervurderes den økonomiske kostnaden med en faktor på fire.

Sigve Tjøtta   •  2025, Utgave 1

Etter Nash, hvem trenger Adam Smith?

Karakteren John F. Nash i filmen A Beautiful Mind (2001) sier til sine studievenner: Adam Smith needs revision … Adam Smith said the best result comes from everyone in the group doing what’s the best for himself … he is wrong. Om Nash faktisk har sagt dette vet jeg ikke. Når Nash-karakteren i filmen forklarer likevekten, er det i en sosial dilemmasituasjon: Når hver spiller bare tenker på seg selv ender de opp i det verste utfallet. Smiths usynlige hånd fungerer altså ikke. Økonomer forklarer ofte likevekten ved å si at hver spiller maksimerer sin egen nytte, gitt spillerens «forventning» til strategien til de andre spillerne. I tråd med denne forklaringen karakteriseres Nash-likevekten av at spillerne har konsistente forventninger om hverandres strategier. Men likevekten sier ingenting om hvordan slike forventninger realiseres. Denne artikkelen forklarer at Adam Smiths The Theory of Moral Sentiments (1759) nettopp handler om hvordan vi danner forventninger om hverandres oppførsel. Smiths moralteori bygger på en premiss om at vi, i tillegg til å være drevet av egeninteresse, har en genuin interesse for andre mennesker. Basert på vår genuine interesse for hverandre, forklarer Smith hvordan normer utvikles som opprettholder samarbeid mellom mennesker, også i sosiale dilemmasituasjoner.

Rolf Golombek, Michael Hoel   •  2025, Utgave 1

Hvordan etablere et velfungerende marked for karbonfangst og lagring i Europa?

Flere anerkjente miljøer har pekt på CCS – Carbon Capture and Storage – som viktig for å nå klimamålene i Parisavtalen. Det tilsier at den samfunnsøkonomiske kostnaden for utbygging av CCS er lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden for utslipp av drivhusgasser. Likevel er det globale omfanget av CCS nesten mikroskopisk. Formålet med denne artikkelen er å drøfte fire forhold som kan forklare avviket mellom markedsutfallet for CCS (uten noen form for offentlig innblanding) og det samfunnsøkonomisk optimale. Disse kildene er: i) feil karbonpris/usikker fremtidig karbonpris, ii) stordriftsfordeler, iii) koordineringsutfordringer og iv) markedsmakt pga. begrenset antall aktører. Vi konkluderer at Norges satsing på Langskip bidrar til å løse koordineringsproblemet ved å etablere velfungerende markeder for karbonfangst og lagring i Europa. Samtidig kan Norge høste økonomiske gevinster på lang sikt.