Lars-Erik Borge   •  2023, Utgave 1

Helsepersonellkommisjonen

Helsepersonellkommisjonen fikk stor oppmerksomhet da den nylig fram sin NOU. I årene fram mot 2040 forventes det at tilgangen på arbeidskraft stagnerer, og kommisjonen mener at det ikke er realistisk at trenden med økt andel sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene vil kunne fortsette. Det påpekes at det også vil være behov for arbeidskraft i andre næringer for å løse viktige samfunnsutfordringer og at Norges utgifter til helse- og omsorgstjenester er allerede blant de høyeste i Europa. Samtidig bidrar eldrebølgen til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øker kraftig, spesielt i distriktene. Dette er bakgrunnen for at kommisjonen mener det må bli færre ansatte per pasient, men at helse- og omsorgstilbudet fortsatt skal være godt. Forutsetningene for at regnestykket skal «gå opp» er blant annet bedre organisering, bruk av riktig kompetanse, raskere produktivitetsvekst, innføring av velferdsteknologi som reduserer personellbehovet, tøffere prioritering og mindre overbehandling, og ikke minst at politikerne må bli mer restriktive med å innføre nye pasientrettigheter. Kommisjonen peker også på at befolkningen må ta større ansvar for egen helse for eksempel gjennom ernæring og fysisk aktivitet.

Silje Pileberg   •  2023, Utgave 1

– Vi har gått i oljefella det har vært advart mot

Økonomiprofessor Jørn Rattsø tror at en effektivisering av offentlig sektor snart vil tvinge seg fram.

Espen R. Moen, Plamen Nenov   •  2023, Utgave 1

Hicks-Tinbergen prisen 2022 til Espen R. Moen, Plamen Nenov og Florian Sniekers for artikkelen «Buying First or Selling First in Housing Markets»

Hicks-Tinbergen prisen deles ut av European Economic Association hvert annet år. Prisen gis til forfatterne av den beste artikkelen publisert i foreningens tidsskrift, «Journal of the European Economic association», de to foregående årene. I 2022 ble prisen tildelt Espen R. Moen, Plamen Nenov og Florian Sniekers for artikkelen «Buying first or Selling First in Housing Markets», publisert i 2021.

Espen Henriksen, Håkon Tretvoll   •  2023, Utgave 1

Evaluering av strategiske allokeringsbeslutninger: Regionfordelingen i SPU

Mange investorer velger å delegere forvaltningen av formuen sin til en forvaltningsbedrift. For eksempel har Finansdepartementet delegert gjennomføringen av forvaltningen av SPU («Oljefondet») til Norges Bank. Avkastning og risiko bestemmes da dels av de langsiktige strategiske valgene som oppdragsgiver har tatt og dels av de taktiske avvikene som forvalteren velger å ta. I denne artikkelen presenterer vi et strukturelt rammeverk for å evaluere strategiske valg og gi estimater på verdiskapingen ved disse valgene. Vi anvender dette på en beslutning i 2012 om hvordan aksjeporteføljen til SPU skulle fordeles på tvers av fire globale regioner.

Endre Kildal Iversen, Kristine Grimsrud, Øvind Nystad Handberg, Henrik Lindhjem, Ståle Navrud   •  2023, Utgave 1

Ser vi atter slike fjell og dalar? Avveiningen mellom lokaløkonomi og naturkostnader ved hytteutbygging

Arealbruksendringer, blant annet som følge av hytteutbygging, er den alvorligste trusselen mot natur og biologisk mangfold i Norge. Denne analysen kombinerer ulike metoder og data, inkludert betinget verdsetting av naturkostnadene, for å beregne samfunnsøkonomisk verdi av ulike hytteutbyggingsscenarier i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Vi finner at de fleste blant lokalbefolkningen og hytteeierne ønsker å begrense hytteutbyggingen, og flertallet vil ha det minste omfanget. De har også en betydelig betalingsvilje for å få den minste i stedet for den store hytteutbyggingen. Likevel skaper stor hytteutbygging en netto velferdsgevinst lokalt på grunn av produsentoverskudd blant lokale bedrifter og grunneiere. På regionalt nivå derimot gir liten utbygging høyest velferd på grunn av velferdstapet forbundet med naturpåvirkningen ved hytteutbyggingen. Et flertall av befolkningen i Viken og Oslo foretrekker å begrense utbyggingen, og har betalingsvilje for dette. Resultatene tilsier at dagens arealforvaltning tillegger enkelte lokaløkonomiske interesser for stor vekt i forhold til det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Solveig Glomsrød, Lars Lindholt, Taoyuan Wei   •  2023, Utgave 1

Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenario

Norge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5 °C-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og om det vil bli rom for å opprettholde noe produksjon av petroleum omgjort til lavutslippsenergi ved hjelp av karbonfangst og -lagring. På grunn av sin rolle som observatør og analytiker av energimarkeder og teknologi på global basis er IEAs scenarioer ofte tydeligere enn andre når det gjelder næringsspesifikke særtrekk og teknologivalg. Det gjør IEAs netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 °C-målet til et nyttig utgangspunkt for å diskutere realismen i og utsikter for det grønne skiftet. Denne artikkelen gir en oversikt over IEAs netto null-utslippsscenario, med forutsetninger om bruk av virkemidler, teknologisk utvikling, økonomisk vekst og energibruk langs utviklingsbanen. Perspektivet er globalt, men vi peker på noen muligheter som åpner seg for Norge på veien til 1,5 °C- målet.