Bjørn Hansen   •  2022, Utgave 1

Bidrar norsk teleregulering til høye priser på mobiltjenester?

Prisnivået på mobiltjenester er høyere i Norge enn i nabolandene. Markedsaktørene begrunner prisnivået med at det er bedre dekning og høyere hastighet i Norge. Myndighetene og forbrukerorganisasjoner peker på markedsmakt. Det er imidlertid flere særtrekk ved det norske mobilmarkedet som kan bidra til å forklare prisforskjellene. I denne artikkelen fokuseres det på effekter av norsk tilgangsregulering. Telenor er forpliktet til å levere nettilgang til aktører uten eget landsdekkende nett. Tilgangsprisen er regulert gjennom en marginskvistest som begrenser differansen mellom sluttmarkedspriser og tilgangspriser. En konsekvens av marginskvisregulering er at den regulerte bedriften kan binde seg til å sette en høy sluttmarkedspris ved å sette en høy tilgangspris. Siden priser er strategiske komplementer bidrar det til å heve likevektsprisene i markedet. Implikasjonen er at marginskvisregulering leder til høyere sluttmarkedspriser enn det som ville vært tilfelle hvis reguleringen ble fjernet. En direkte regulering av tilgangspriser kan imidlertid gi enda lavere sluttmarkedspriser.

Ragnar Nymoen   •  2022, Utgave 1

Dynamisk modellering og framskrivning av nye smittede og innlagte med Covid-19 i Norge

I denne analysen presenteres det modellbaserte prognoser for daglige antall nye smittede og for antallet personer som er innlagte på sykehus med påvist Covid-19. Modellen, CovidMod, er komplementær til framskrivningsmetodene som FHI har benyttet til å lage prognoser på nasjonalt nivå under pandemien. Framskrivningene med CovidMod i 2021 har resultert i en database med daglige prognoser og prognosefeil. En sammenligning med FHIs tre ukers prognoser viser at CovidMod har hatt lavere RMSFE («Root Mean Squared Forecast Error») for både nye smittetilfeller og for antallet pasienter som er innlagt på sykehus. Den store smittebølgen i november og desember 2021 utgjør en interessant «case». I modellen forklares denne bølgen av Deltavarianten av viruset, og av gjenåpningen av samfunnet som hadde funnet sted tidligere på høsten. Til sammen bidro disse faktorene til at modellens kritiske parameter ble større enn +1, som ga en eksplosiv utvikling i prognosene. I modellen skjedde dette på tross av at det er estimert signifikante effekter av vaksinasjonsgraden.