Lars-Erik Borge   •  2022, Utgave 1

Fylkesinndeling i revers

Organiseringen av offentlig sektor er i endring. Kommunereformen har redusert antall kommuner fra 422 til 356 og regionreformen har redusert antall fylkeskommuner fra 19 til 11. Også staten har valgt å regionalisere sin virksomhet, og de fleste statlige etater er organisert i færre regionale enheter enn de 11 nye fylkeskommunene. Sykehusene som ble overført fra fylkeskommunene til staten i 2002 som nå er organisert i fire regionale helseforetak, er bare ett av flere eksempler. Videre sammenfaller ikke den regionale inndelingen på statlig nivå med de nye fylkesgrensene. Statsforvalteren i Oslo og Viken, som har viktige beredskapsoppgaver, må for eksempel forholde seg til i alt fire politidistrikter (Øst, Oslo, Sør-Øst og Innlandet).

Redaksjonen   •  2022, Utgave 1

Redaksjonen beklager

Vi beklager at det ikke ble opplyst om bindingene mellom SKAGEN og artikkelforfatterne Martin Gjelsvik og Harald Haukås. Artikkelforfatterne hadde opplyst om dette, så ansvaret er vårt.

Jacob Danbolt Ajer   •  2022, Utgave 1

Svak analyse av Skagens suksess

I artikkelen «Aktive eller passive fond – tilfellet SKAGEN» hevder Martin Gjelsvik og Harald Haukås å bevise at meravkastningen Skagen-fondene hadde på starten av 2000-tallet, ikke kan skyldes flaks, og bruker resten av artikkelen til å prøve å forklare årsakene til suksessen. Denne delen utarter til en ren hyllest av de daværende fondsforvalterne og suksessen forklares først og fremst med disses genialitet. Det som ikke blir nevnt er at begge forfatterne selv har vært involvert i Skagen. Gjelsvik var til og med styreleder i det meste av perioden som omtales. Dette burde vært opplyst om når det trykkes en artikkel som minner sterkt om en reklame for Skagen.

Martin Gjelsvik, Harald Haukås   •  2022, Utgave 1

Lite konstruktiv kritikk

Vi viser til Jacob Danbolt Ajer sine kommentarer til vår artikkel om Skagenfondene i Samfunnsøkonomen 6/2021. Han har rett i at vi burde opplyst at begge forfatterne har hatt en relasjon til Skagenfondene. Dette opplyste vi redaktøren av Samfunnsøkonomen om. For øvrig har vi ingen tilknytning til selskapet i dag.

Eirik Hansen, Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 1

Formueskatt med redusert skattegrunnlag for aksjer

Vi viser at et redusert skattegrunnlag for aksjer, i tillegg til å vri investeringer fra rentepapir til aksjer, også vrir verdsetting av aksjer, mer spesifikt at det øker verdien av lite risikable aksjer, og senker verdien for risikable aksjer. Denne vridningen er uheldig om en ønsker at nordmenn investerer i mer risikable prosjekt for å få fortgang i omstillingen bort fra en i stor grad petroleumsbasert økonomi.

Thomas Lange, Anne May Melsom   •  2022, Utgave 1

Påvirker oppholdstid i Norge etterlevelse hos utenlandske arbeidstakere?1

Økt arbeidsinnvandring de siste 15 årene fra land der tilliten til et moderne skattesystem ikke nødvendigvis er like høy som i Norge, gjør det relevant å se på om noen kulturelle faktorer kan påvirke etterlevelsen av skatteregelverket, og om oppholdstid i Norge endrer denne i noen retning. I denne artikkelen bruker vi data fra randomiserte kontroller i Skatteetaten til å belyse forskjeller og likheter i etterlevelse mellom norske og utenlandske skatteytere.