Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

kalkulator, økonomi

Mats Bay Fevolden, Knut Sandal   •  2024, Utgave 2

Er faktura­gebyrene for høye?

De siste årene har det vært flere mediesaker om fakturagebyrer folk opplever som urimelig høye. Det gjelder blant annet fakturaer for legebesøk, bilparkeringer, bompasseringer og telefoni. 1. januar 2023 ble en bestemmelse tatt inn i finansavtaleloven om at gebyr for utstedelse av en regning bare skal dekke kostnadene ved å utstede og sende regningen. En tilsvarende bestemmelse har siden 2015 vært gjeldende for gebyr på fakturaer ved legebesøk. Selv med disse bestemmelsene har fakturagebyrer opp mot 100 kroner forekommet. Norges Bank har beregnet at kostnaden i 2020 ved å utstede en faktura var 3,1 kroner for elektronisk formidlede fakturaer og 6,4 kroner for fakturaer fraktet med postgang. Den store forskjellen mellom gebyr og utstedelseskostnad har to effekter. Den ene er en inntektsoverføring fra fakturamottaker til fakturautsteder. Den andre effekten er et mulig effektivitetstap når relative priser mellom betalingstjenester ikke gjenspeiler forskjeller i samfunnsøkonomiske kostnader. Det kan gi «feil» prissignal til brukerne når de skal velge betalingstjeneste, og føre til samfunnsøkonomisk for lav bruk av betalingstjenester som relativt sett er priset for høyt.
bil som fyller bensin

Knut Moum   •  2024, Utgave 2

50-års jubileum for St. Meld nr. 25 (1973–74): Petroleums­virksom­hetens plass i det norske samfunn

Funnet av betydelige olje- og gassreserver på Ekofisk-feltet høsten 1969 var en milepæl for norsk økonomi. En annen milepæl ble passert 15. februar 1974, da finansminister Per Kleppe la fram St.meld. nr. 25 (1973–74) om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Denne kommentaren gjør kort rede for noen økonomifaglige synspunkter i meldingen og hvordan disse ble mottatt. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan innholdet i meldingen sto seg frem til 1980, som var sluttåret for de kvantitative analysene. Avslutningsvis ser jeg på om utviklingen fra 1974 til 1980 har bidratt til justeringer av tenkningen fra meldingen, og om det fortsatt kan være inspirasjon å hente i meldingen i dag.
moderne bygg

Lars-Erik Borge, Kaja von der Leyen   •  2024, Utgave 2

Vurdering av kommunenes skatte­finansiering

Det grunnleggende argumentet for kommunal skattefinansiering er at den etablerer en kobling mellom de som har glede av kommunale tjenester og de som bidrar til finansieringen. I tillegg bør det kommunale skattegrunnlaget være jevnt fordelt mellom kommuner, være lite konjunkturfølsomt, ha lav mobilitet, utgjøre en betydelig del av kommunenes inntekter og være synlige for skattyterne. Både inntektsskatten og eiendomsskatten kommer rimelig godt ut på kriteriene for gode lokale skatter, mens formuesskatten skårer svakt på fordeling, konjunkturfølsomhet, mobilitet og inntektspotensial. Det er følgelig sterke faglige argumenter for å ta formue ut av det kommunale skattegrunnlaget og gjøre den til en ren statlig skatt. Hensynet til å begrense inntektsforskjeller mellom kommuner og å legge bedre til rette for et likeverdig tjenestetilbud, tilsier isolert sett at inntekter fra naturressurser tas ut av det kommunale skattegrunnlaget og at eiendomsskatten gjøres næringsnøytral. For å opprettholde dagens skatteandel må kommunene kompenseres for bortfallet av formuesskatt og naturressursinntekter, samt innføring av næringsnøytral eiendomsskatt, ved å motta en høyere andel av inntektsskatten.
vindmøller på land

Markus Lund Andersen, Kristine Grimsrud, Henrik Lindhjem   •  2024, Utgave 2

Effekter av land­basert vind­kraft på bolig­priser i Norge

Landbasert vindkraft har vært gjenstand for omfattende debatt i Norge de siste årene, og er av noen trukket frem som løsningen på det grønne skiftet, høye strømpriser og fremtidig kraftunderskudd. På den andre siden står de som frykter videre nedbygging av norsk natur og andre negative virkninger av utbyggingen lokalt. Kunnskapsgrunnlaget for å gjøre gode avveininger mellom energi, klima og miljø er relativt tynt og har blant annet manglet en kvantitativ analyse av boligeiernes preferanser for (å unngå) å bo i nærheten av et vindkraftverk. Denne artikkelen analyserer, for første gang i Norge, effekter av nærhet til vindkraftverk på boligpriser ved bruk av en hedonisk prismodell for å estimere boligeieres implisitte marginale betalingsvillighet for (å unngå) å bo i nærheten av et vindkraftverk. Lokalbefolkningens avslørte preferanser viser at de har en negativ marginal betalingsvillighet på rundt 15 prosent av prisen på en gjennomsnittsbolig for å bo under 1 km fra et vindkraftverk, og at denne effekten konvergerer mot null i en avstand på 5 til 7 km fra kraftverket. Den negative priseffekten er statistisk signifikant ut til en avstand på 4 til 6 km fra vindkraftverket. Vi finner også en mindre, men ikke signifikant priseffekt som inntreffer under byggefasen til vindkraftverkene, men at boligprisene i hovedsak påvirkes etter driftsstart. Analysen viser også at boliger i nærheten av vindkraftverk med mange vindturbiner opplever en større prisreduksjon. Vi gjennomfører også en placebotest av modellen.
jan yngve sand samfunnsøkonomen

Jan Yngve Sand   •  2024, Utgave 1

Konkurranseloven fyller 20 år – på tide med en helhetlig gjennomgang?

Dagens konkurranselov fyller i år 20 år og er i all hovedsak en harmonering av norsk konkurranselov i forhold til den europeiske konkurranselovgivningen. Konkurransepolitikkens målsetting har som formål å fremme konkurranse for derigjennom å skape effektiv ressursutnyttelse. Ved å innrette konkurransepolitikken mot å oppnå virksom konkurranse vil man kunne bidra til store besparelser for konsumentene i form av lavere priser, eller økt konsumentoverskudd i form av bedre utvalg og bedre service. I dagens konkurranselov, i likhet med tilsvarende konkurranselovgivning i de fleste andre europeiske land, har Konkurransetilsynet i hovedsak tre hovedoppgaver i så måte: 1) §10 – gripe inn mot konkurransebegrensende avtaler mellom konkurrenter (typisk karteller, ulovlig informasjonsutveksling, eller annen form for samarbeid om priser og/eller markedsdeling), 2) §11 – gripe inn mot konkurransebegrensende atferd fra dominerende foretak (såkalt misbruk av dominerende stilling), og 3) fusjonskontrollen (hvor Konkurransetilsynet vil gripe inn mot fusjoner og oppkjøp hvis disse bidrar til betydelig svekkelse av konkurransen i markedet). Ved brudd på konkurranselovens §10 eller 11 kan Konkurransetilsynet gi administrative gebyrer til foretakene på inntil 10% av relevant omsetning.
dame som feirer

Redaksjonen   •  2024, Utgave 1

Takk fra redaksjonen

For at publikasjonene skal holde faglig mål er vi helt avhengige av kvalitetssikring fra våre fagfeller. I løpet av 2023 har en rekke fagpersoner bidratt til å vurdere innsendte arbeider. Redaksjonen takker følgende personer for fagfellevurderinger for Samfunnsøkonomen i 2023: