Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

vindmøller på en åker

Marius Eng Grønbekk, Anders Dugstad, Knut Einar Rosendahl   •  2024, Utgave 3

Gir grunnrenteskatt vind i seilene? Kommuners aksept av landbasert vindkraft

Høsten 2022 foreslo regjeringen å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Halvparten av skatteinntektene er tiltenkt kommunesektoren. Vil det føre til økt aksept av vindkraft i kommune-Norge? I denne artikkelen presenterer vi resultatene fra en intervjustudie av et utvalg norske kommuner. Resultatene tyder på at holdningen til vindkraft fortsatt er noe negativ, men i mindre grad enn da NVE la fram forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i 2019. De aller fleste intervjuede kommunene er positive til grunnrenteskatt, men skeptiske til hvordan skatteinntektene skal fordeles. Med mindre en større andel tilfaller vertskommunen, vil det ifølge intervjuene ha noe begrenset påvirkning på en eventuell beslutning om vindkraftutbygging i kommunen.
husleie avtale på et bord

Erlend Eide Bø   •  2024, Utgave 3

Leiemarkedets rolle og fremtid

I denne artikkelen ser jeg på rollen til det kommersielle leiemarkedet i Norge, for boligmarkedet og for makroøkonomien. Det er en relativt lav andel leietakere i Norge, men allikevel leier nesten en fjerdedel av norske husholdninger. Leietakere, særlig langsiktige leietakere, er i stor grad fra sosioøkonomisk vanskeligstilte grupper. Jeg diskuterer faktorer som påvirker etterspørsel etter, og tilbud av leieboliger. Så vurderer jeg hvorvidt det er fordeler ved å eie fremfor å leie som bør påvirke leiemarkedet, og ser på makroøkonomiske betraktninger rundt størrelsen på leiemarkedet. Til slutt kommer jeg inn på hvordan leiemarkedet vil, og bør se ut fremover. Her er et viktig element at langsiktige leietakere trolig vil utgjøre en større andel av fremtidens leietakere.
mann som er kritisk

Ola Kvaløy, Klaus Mohn, Martin Skancke   •  2024, Utgave 3

For enkel kritikk

Mange av innspillene er positive i høringsrunden for sluttrapporten fra Klimautvalget 2050, men det har også kommet kritikk. Mest utbredt er kanskje innvendingene mot mangel på samfunnsøkonomiske vurderinger av kostnader og konsekvenser av ulike klimapolitiske veivalg, som blant annet er fremført av Statistisk sentralbyrå. Våre kritikere underslår komplikasjonene rundt et relevant referansealternativ, samt dynamiske og strategiske perspektiv på klimapolitikk. Selv om kritikken er relevant, er den dermed for lettvint.
Rune Jansen Hagen

Rune Jansen Hagen   •  2024, Utgave 2

Den gordiske knuten

I Norge har vi lenge snakket om eldrebølgen, som kommer nærmere og nærmere. Vi har reformert pensjonssystemet på grunn av den, men det er neppe nok til å løse alle utfordringene vi står overfor når befolkningspyramiden vår endrer form. Den viktigste er at det blir en akutt mangel på arbeidskraft i fremtiden.
foss, grønt klima

Brita Bye, Taran Fæhn, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 2

Klimautvalget 2050s rapport – snevre veier og uklare kost­nader, men mye god vilje

Klimautvalgets rapport presenterer mange gode forslag som det er vanskelig å være uenige i. Det er imidlertid forbausende at den 260 siders lange rapporten omtrent er blottet for økonomiske analyser av konsekvenser av ulike valg i klimapolitikken, selv om mandatet tydelig etterspør kostnader og drøfting av kostnadseffektivitet og konkurranseevne. Vi mener også at utvalget legger seg på en unødvendig streng linje ved å utelukke utslippssamarbeid med andre land gjennom kvotekjøp som del av måloppnåelsen. I mangel av økonomiske analyser er det dessverre vanskelig for beslutningstakere å vurdere konsekvensene av denne restriksjonen.
kreditkort, lån, utlån av penger

Jeanette Fjære-Lindkjenn, Knut Are Aastveit, Markus Karlman, Karin Kinnerud, Ragnar Juelsrud, Ella Getz Wold   •  2024, Utgave 2

Hvordan virker utlåns­forskriften? En oppsum­mering av forsknings­litteraturen

I denne artikkelen forsøker vi å svare på om utlånsforskriften har virket etter hensikten og hvilke kostnader den påfører husholdningene. Forskningslitteraturen indikerer at boliglånsregulering bidrar til noe lavere gjelds- og boligprisvekst, men at det er mer usikkert om den reduserer husholdningenes sårbarhet for uforutsette hendelser som renteøkninger og arbeidsledighet. Utlånsforskriften påfører samtidig mange husholdninger kostnader ved at den begrenser muligheten for konsumglatting og kan gjøre det vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig. Reguleringen kan også forsterke viktigheten av formuende foreldre for muligheten til boligkjøp. Høy inflasjon og rente kan redusere behovet for forskriften og øke kostnadene.