Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

karbontoll

Eirik Jåstad Ogner, Niels Oliver Nagel, Knut Einar Rosendahl   •  2024, Utgave 4

EUs karbontoll og kraftmarkedet i Nord-Europa

EU har innført en karbongrensemekanisme («karbontoll») på import av blant annet elektrisitet. Norske myndigheter har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal slutte seg til denne ordningen. I denne analysen studerer vi hvordan karbontollen kan påvirke kraftmarkedet i Nord-Europa. Ved bruk av en kraftmarkedsmodell finner vi at dersom Norge ikke slutter seg til karbontollen, kan det føre til betydelig mindre utveksling av kraft mellom Norge og EU, og klart lavere strømpriser i Norge. Karbontollen fører til økte utslipp fra kraftmarkedet i Nord-Europa, som følge av at noe produksjon av vind- og solkraft erstattes av fossil kraft. Dersom Norge slutter seg til karbontollen, blir det mindre kraftutveksling med Storbritannia som følge av tollen, men ellers beskjedne effekter i Norge.
ekstremhendelser vulkanutbrudd

Michael Hoel, Haakon Vennemo   •  2024, Utgave 4

Bør man maksimere forventet nytte?

I vurderingen av lite sannsynlige, men katastrofale hendelser blir det av enkelte anbefalt å fravike forventet nytte som beslutningskriterium. Innenfor en enkel beslutningssituasjon vurderer vi forventet nytte opp mot andre beslutningsregler som har vært foreslått. Forventet nytte fungerer godt overfor katastrofer på sektornivå. I beslutninger som gjelder nasjonaløkonomiske katastrofer kan økonomisk teori hjelpe oss et stykke på vei, men til slutt må man bruke skjønn innenfor et innsnevret mulighetsområde.
feedback

Rasmus E. Benestad   •  2024, Utgave 4

Dagsviks fremstilling er misvisende

Kommentaren til John K. Dagsvik i Samfunnsøkonomen utgave 3 – 2024, med tittelen I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp? gir ikke leserne all relevant informasjon for å kunne bedømme saken.
feedback

John K. Dagsvik   •  2024, Utgave 4

Svar på Benestads kritikk

Benestad har kritiske kommentarer til min artikkel i Samfunnsøkonomen (Dagsvik, 2024). Noe av kritikken er uspesifisert og generell. For eksempel skriver han om verdien av vitenskapelig forskning få vil være uenige i. Jeg skal her begrense meg til å kommentere det som angår hovedpunktene i min artikkel. Disse er;

Jan Yngve Sand   •  2024, Utgave 4

Karteller, ulovlig samarbeide og erstatningssøksmål

I de tilfeller hvor bedrifter og kunder kan ha lidt skade som en følge av en overtredelse av konkurranseloven, kan de som er rammet søke om erstatning. Hensikten med erstatningen vil være å sette de skadelidte i samme posisjon som de ville vært i, sett bort fra overtredelsen. Denne typen erstatningssøksmål synes å være økende i antall i Europa, og vi har også nå noen slike i Norge. Dette gjelder to saker mot lastebilprodusenter (Posten/Bring og Tine mot lastebilprodusentene) og et erstatningssøksmål som en følge av ESAs marginskvissak mot Telenor.

forurensing

John K. Dagsvik   •  2024, Utgave 3

I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp?

Denne artikkelen drøfter i hvilken grad temperaturstigningen i nyere tid skyldes menneske- skapt klimautslipp. Først gis en summarisk oversikt over klimaendringene siden siste istid. Dernest oppsummeres statistiske analyser utført av Dagsvik mfl. (2020) samt Dagsvik og Hov Moen (2023) på observerte temperaturserier de siste 150–200 årene. Ved å bruke teoretiske argumenter og statistiske mål finner de at effekten av menneskeskapte CO2 utslipp ikke ser ut til å være sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene de siste 150–200 årene. Videre diskuteres problematiske egenskaper ved de globale klimamodellene (GKM). Endelig oppsummeres en statistisk analyse av Beenstock mfl. (2016) som tester hypo- tesen om at utvalgte klimamodeller evner å reprodusere (tilnærmet) global temperaturutvik- ling tilbake til 1880. De finner at denne hypotesen forkastes.