Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

klimaaktivister

Brita Bye, Taran Fæhn, Kevin R. Kaushal, Halvor B. Storrøsten, Hidemichi Yonezawa   •  2021, Utgave 2

Politikk på politikk– derfor koster klimapolitikken

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken for ikke-kvotepliktig sektor. Kuttene kan gjennomføres billigst mulig ved å stille alle utslippskildene overfor samme utslippspris. Imidlertid oppstår en stor del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at utslippsprisen som må til på uheldig vis samspiller med andre skattepolitiske inngrep. Særlig har arbeidsbeskatningen og elbilstøtten stor innvirkning. Å kombinere økt utslippspris med reduksjon i arbeidsbeskatningen og elbilstøtten vil gjøre klimapolitikken mindre kostnadskrevende for samfunnet som helhet.
mann som gir nøkkelen til et hus til en dame

Rolf Aaberge, Audun Langørgen, Petter Y. Lindgren   •  2021, Utgave 2

Fordelingseffekter av offentlig tjenesteproduksjon i Europa

Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan inntektsulikhet og fattigdom varierer mellom europeiske land, når verdien av offentlige tjenester inngår i inntektsbegrepet. De tradisjonelle fordelingsstudiene basert på inntekt etter skatt gir et ufullstendig bilde av den økonomiske situasjonen til individer og hushold fordi det ikke tas hensyn til at den inntektsskatten innbyggerne betaler kommer tilbake til husholdene i form av utdanning, helse og andre offentlige tjenester som er gratis eller sterkt subsidiert. Fravær av skattefinansierte offentlige tjenester ville ha medført at innbyggerne i stedet måtte ha kjøpt disse tjenestene i markedet. Derfor vil det være relevant å sammenligne resultatene for utvidet inntekt (inntekt etter skatt pluss verdien av offentlige tjenester) med en hypotetisk situasjon (kontrafaktisk inntekt) der innbyggerne må kjøpe tjenestene i markedet, samtidig som de slipper å betale skatter som finansierer de offentlige tjenestene. Vi presenterer resultater for økonomisk ulikhet og fattigdom i perioden 2006 til 2015 i 23 europeiske land. For alle 23 land finner vi at ulikhet og fattigdom blir betydelig redusert når det tas hensyn til verdien av offentlige tjenester.
mann som feirer

Sigve Tjøtta   •  2021, Utgave 2

Adam Smiths markedsteori: mistet og funnet

Likevektspunktet der tilbudskurven krysser etterspørselskurven er et kraftfullt redskap til å ­studere markeder. Men likevektsteorien er statisk i natur. Dynamikken utenfor likevekt mangler. Dynamikken gikk tapt på veien fra Adam Smiths markedsteori til den statiske likevektsteorien. Smiths markedsteori er dynamisk i natur. Mennesker forsøker kontinuerlig å forbedre sin situasjon med arbeidsdeling, spesialisering og frivillige bytter. Gjennom frivillige bytter oppdages det hva ting er verdt. Det igjen peker i ­retning om det er lønnsomt å spesialisere seg. Denne artikkelen presenterer to markeds­eksperimenter som tar Smiths dynamiske markedsteori som utgangspunkt. Jeg har brukt disse eksperimentene i klasserommet til å lære studenter om Smiths markedsteori. I tilknytning til eksperimentene drøftes hvorfor asymmetrisk informasjon mellom kjøper og selger er et mulig problem i standard markedsteori, mens det i Smiths markedsteori er et tegn på velstand.
mynter som ligger på et bord

Jan Tore Klovland, Lars Myrstuen, Didrik Sylte   •  2021, Utgave 2

Den svake norske kronen – fakta eller fiksjon?

Kronekursen svekket seg betydelig i årene fra 2012 til 2015 og har siden holdt seg på lave nivåer. Dette har av mange kommentatorer blitt sett på som et midlertidig fenomen, og har ført til at prognoser for valutakursen systematisk har bommet grovt i samme retning flere år på rad. Vår empiriske analyse av kronekursen viser at den svake kronen ikke er et forbigående ­fenomen. Pris- og kostnadsveksten i Norge har i disse årene vært langt sterkere enn hos våre handelspartnere og er en viktig forklaringsfaktor for utviklingen i kronekursen. Siden en vesentlig reversering av prisnivåforskjeller mellom Norge og utlandet ikke er sannsynlig i de nærmeste årene, impliserer det at man heller ikke kan vente en appresiering av kronen.
mann og dame som blir enige om en avtale

Ragnar Nymoen, Victoria Sparrman   •  2021, Utgave 2

Den norske lønnsforhandlingsmodellen

Den norske lønnsforhandlingsmodellen utgjør et system der industrien forhandler først tilpasset lønnsevnen. Utfallet av forhandlingene danner en lønnsnorm som er førende for de andre ­sektorene i økonomien. Koronakrisen har påvirket lønnsdannelsen i 2020. Forhandlingene ble flyttet fra sommer til høst og innebar en moderat ramme på 1,7 prosent. Opp igjennom tidene er det mange grupper som har hevdet at normen burde ha vært annerledes og systemet har ingen innebygd straff for de som avviker fra denne. Likevel finner vi i Gjelsvik mfl. (2020) støtte for at partene i lønnsforhandlingene har sluttet opp om modellen over tid.
Lars-Erik Borge samf

Lars-Erik Borge   •  2021, Utgave 1

Økt CO2-avgift er fornuftig, men …

Regjeringen la 8. januar fram stortingsmeldingen Klima­plan for 2021–2030, en av få pressekonferanser som har fått oppmerksomhet i en tid hvor nesten alt har handlet koronapandemien. Klimameldingen legger en plan for hvordan Norge skal innfri forpliktelsene under Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Målet i Paris­avtalen er å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader sammenliknet før-industrielt nivå.