Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

dollar i en konvolutt

Geir H. M. Bjertnæs, Thomas von Brasch, Erling Holmøy, Håkon Tretvoll   •  2021, Utgave 5

Kommentar til Nasjonalbudsjettet 2022

Nasjonalbudsjettet (heretter NB22) gir en god og oversiktlig beskrivelse av den økonomiske politikken og de økonomiske utsiktene i Norge. Det er positivt at det legges opp til en ansvarlig bruk av oljepenger, slik de fleste økonomer har anbefalt. I en kommentar er det imidlertid mest interessant å la kritikk få mer plass enn ros. Vi mener for det første at noen av prognosene allerede var utdatert da de ble publisert. For det andre er det problematisk å relatere kuttene i ABE-reformen eksplisitt til produktivitetsvekst. For det tredje er sysselsettingsvekst i offentlig sektor sannsynlig når aldringen fremover vil forsterke veksten i etterspørselen etter helse og omsorg som det offentlige av gode grunner har et hovedansvar for å tilby. NB22s mål om at sysselsettingsveksten fremover må komme i privat sektor virker derfor merkelig. For det fjerde mangler virkemiddelbruken i ikke-kvotepliktig sektor en faglig forankring. Ubegrunnede og vilkårlige målsettinger som rettferdiggjør svært generøse insentiver bør erstattes av politikk basert på etablert kunnskap om miljøavgifter.
Lars-Erik Borge samf

Lars-Erik Borge   •  2021, Utgave 4

Lavere CO2-avgift i distriktene?

Om og i hvilken grad CO2-avgiften bør være lavere i distriktene enn i sentrale strøk, er blitt et tema i den pågående stortingsvalgkampen. Tilhengere av lavere CO2-avgift i distriktene, anført av Arbeiderpartiets Sverre Myrli, argumenterer med at kollektivtilbudet og ladestasjoner for elbiler er dårligere utbygd i distriktene enn i sentrale strøk, og at det derfor er rimelig at bilister i distriktene helt eller delvis skjermes for økte pumpepriser på bensin og diesel. Motstanderne, anført av Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, argumenterer blant annet for at skjerming av bilister i distriktene, hvor elbilandelen er lavest, vil gjøre det vanskeligere å innfri målet om at alle nye personbiler fra 2025 skal være nullutslippsbiler.
konkurranse blant to geiter

Kurt Richard Brekke, Eileen Fumagalli, Jan Gaute Sannarnes   •  2021, Utgave 4

Fusjonskontrollen: hjelper avhjelpende tiltak?

Fusjonskontrollen innebærer at konkurransemyndighetene skal forby fusjoner som fører til økt markedsmakt og skader konkurransen i markedet. De fleste fusjoner hvor myndighetene identifiserer konkurranseskade i Norge og andre land ender imidlertid med å bli godkjent med «avhjelpende tiltak» som skal motvirke de konkurranseskadelige virkningene av fusjonen. Internasjonalt har det blitt stilt spørsmål ved om fusjonskontrollen praktiseres strengt nok og om avhjelpende tiltak virker etter hensikten. I artikkelen ser vi nærmere på erfaringer med avhjelpende tiltak i fusjonskontrollen, og presenterer resultater fra en kartlegging av fusjons- kontrollen i Norge fra 2004 til 2020.
analyse og statistikk

Richard Ragnarsøn   •  2021, Utgave 4

Nasjonalt statistikkprogram – vårt felles faktagrunnlag

Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (SSB) trådte i kraft i sin helhet fra 1. januar 2021. En ny og viktig bestemmelse i loven er at det skal etableres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Det første statistikkprogrammet ble vedtatt av Kongen i statsråd i desember 2020. Statistikkprogrammet beskriver den offisielle statistikken som skal utarbeides for å bidra til allmenn folkeopplysning, understøtte beslutningstaking, forskning og generell debatt slik statistikkloven foreskriver. Videre gir loven og programmet et rammeverk for all offisiell statistikk, også statistikk produsert av andre myndigheter enn SSB. Denne kommentaren omhandler avveininger og problemstillinger knyttet til statistikkprogrammet og det nasjonale statistikksystemet. Kvalitet, tillit og uavhengighet diskuteres på bakgrunn av det nye ramme- verket for offisiell statistikk.
jan yngve sand samfunnsøkonomen

Jan Yngve Sand   •  2021, Utgave 3

Egenbetaling ved videreutdanning?

I april i år sendte Regjeringen ut på høring et forslag om endring i egenbetalingsforskriften for høyere utdanning. Noe av bakgrunnen for forslaget om endring kan tilbake-føres til tre stortingsmeldinger; Meld.St. 14, 2019–2020, Meld.St. 16 og Meld.St. 19 i 2020–2021 om henholdsvis økt kompetansereform, arbeidslivsrelevans for høyere utdanning og om styring av statlige universiteter og høyskoler. De to førstnevnte meldingene adresserer et behov for å sikre utdanninger som gir kandidatene muligheter til å delta i og utvikle fremtidens arbeidsliv.
by

Kine Josefine Aurland-Bredesen   •  2021, Utgave 3

Katastrofer som dreper og økonomisk vekst

De kortsiktige og midlertidige økonomiske konsekvensene av katastrofer er store og negative, men det er ikke klart fra hverken empirisk forskning eller økonomisk vekstteori hvordan katastrofer påvirker økonomisk vekst på lang sikt. Forholdet mellom de to påvirkes av hva slags type kapital katastrofa ødelegger. Katastrofer som fører til økt sparing, økt investering i menneskelig kapital og kreativ ødeleggelse kan stimulere økonomisk vekst på lang sikt. Det betyr at katastrofer som rammer fysisk kapital har et større potensiale for å bidra til langsiktig økonomisk vekst enn katastrofer som rammer menneskelig kapital. Katastrofer rammer -mennesker, og gjennom ødeleggelsen av mennesker, ødelegger katastrofer menneskelig kapital. Pandemier troner øverst på lista over historiens dødeligste katastrofer. Ved å se nærmere på hvordan befolkningsendringer og store pandemier påvirker økonomisk vekst kan vi få innsikt i forholdet mellom dødelige katastrofer og vekst. Svartedauden, Spanskesjuken og HIV-viruset er alle pandemier med høg dødelighet, men hvordan de har påvirka langsiktig økonomisk vekst varierer. Etter Svartedauden er det mulig å oppdage trender som til slutt førte til vedvarende økonomisk vekst i Europa, Spanskesjuken har tilsynelatende hatt liten effekt på langsiktig vekst, og de fleste, men ikke alle, studier viser at HIV-viruset har en -negativ effekt på økonomisk vekst.