Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

sorry

Redaksjonen   •  2022, Utgave 1

Redaksjonen beklager

Vi beklager at det ikke ble opplyst om bindingene mellom SKAGEN og artikkelforfatterne Martin Gjelsvik og Harald Haukås. Artikkelforfatterne hadde opplyst om dette, så ansvaret er vårt.
skagenfondene

Jacob Danbolt Ajer   •  2022, Utgave 1

Svak analyse av Skagens suksess

I artikkelen «Aktive eller passive fond – tilfellet SKAGEN» hevder Martin Gjelsvik og Harald Haukås å bevise at meravkastningen Skagen-fondene hadde på starten av 2000-tallet, ikke kan skyldes flaks, og bruker resten av artikkelen til å prøve å forklare årsakene til suksessen. Denne delen utarter til en ren hyllest av de daværende fondsforvalterne og suksessen forklares først og fremst med disses genialitet. Det som ikke blir nevnt er at begge forfatterne selv har vært involvert i Skagen. Gjelsvik var til og med styreleder i det meste av perioden som omtales. Dette burde vært opplyst om når det trykkes en artikkel som minner sterkt om en reklame for Skagen.
mann som tenker foran pc-en

Martin Gjelsvik, Harald Haukås   •  2022, Utgave 1

Lite konstruktiv kritikk

Vi viser til Jacob Danbolt Ajer sine kommentarer til vår artikkel om Skagenfondene i Samfunnsøkonomen 6/2021. Han har rett i at vi burde opplyst at begge forfatterne har hatt en relasjon til Skagenfondene. Dette opplyste vi redaktøren av Samfunnsøkonomen om. For øvrig har vi ingen tilknytning til selskapet i dag.
skatt

Eirik Hansen, Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 1

Formueskatt med redusert skattegrunnlag for aksjer

Vi viser at et redusert skattegrunnlag for aksjer, i tillegg til å vri investeringer fra rentepapir til aksjer, også vrir verdsetting av aksjer, mer spesifikt at det øker verdien av lite risikable aksjer, og senker verdien for risikable aksjer. Denne vridningen er uheldig om en ønsker at nordmenn investerer i mer risikable prosjekt for å få fortgang i omstillingen bort fra en i stor grad petroleumsbasert økonomi.
menn som er ferdig på jobb

Thomas Lange, Anne May Melsom   •  2022, Utgave 1

Påvirker oppholdstid i Norge etterlevelse hos utenlandske arbeidstakere?1

Økt arbeidsinnvandring de siste 15 årene fra land der tilliten til et moderne skattesystem ikke nødvendigvis er like høy som i Norge, gjør det relevant å se på om noen kulturelle faktorer kan påvirke etterlevelsen av skatteregelverket, og om oppholdstid i Norge endrer denne i noen retning. I denne artikkelen bruker vi data fra randomiserte kontroller i Skatteetaten til å belyse forskjeller og likheter i etterlevelse mellom norske og utenlandske skatteytere.
telefon tårn

Bjørn Hansen   •  2022, Utgave 1

Bidrar norsk teleregulering til høye priser på mobiltjenester?

Prisnivået på mobiltjenester er høyere i Norge enn i nabolandene. Markedsaktørene begrunner prisnivået med at det er bedre dekning og høyere hastighet i Norge. Myndighetene og forbrukerorganisasjoner peker på markedsmakt. Det er imidlertid flere særtrekk ved det norske mobilmarkedet som kan bidra til å forklare prisforskjellene. I denne artikkelen fokuseres det på effekter av norsk tilgangsregulering. Telenor er forpliktet til å levere nettilgang til aktører uten eget landsdekkende nett. Tilgangsprisen er regulert gjennom en marginskvistest som begrenser differansen mellom sluttmarkedspriser og tilgangspriser. En konsekvens av marginskvisregulering er at den regulerte bedriften kan binde seg til å sette en høy sluttmarkedspris ved å sette en høy tilgangspris. Siden priser er strategiske komplementer bidrar det til å heve likevektsprisene i markedet. Implikasjonen er at marginskvisregulering leder til høyere sluttmarkedspriser enn det som ville vært tilfelle hvis reguleringen ble fjernet. En direkte regulering av tilgangspriser kan imidlertid gi enda lavere sluttmarkedspriser.