Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

mann som får hjelp med skole

Torberg Falch   •  2022, Utgave 2

Er regional høyere utdanning viktig for regional rekruttering av kompetanse?

Jeg undersøker om det er en sammenheng mellom regional rekruttering av personer med høyere utdanning og tilstedeværelse av høyere utdanning i regionen. Analysene er basert på registerdata aggregert til regionnivå. Lærerutdanning brukes som eksempel. Den er distribuert over hele landet, og gir en kompetanse som er nødvendig der det er en skole. Jeg finner at antallet som blir lærer i hjemregionen ikke er relatert til om det er en lærerutdanning der eller ikke. Dette funnet stiller spørsmål ved gevinsten ved desentralisert høyere utdanning og samsvarer ikke med et par offentlige utredninger som generelt har sterk tro på en slik effekt. Det er to viktige nyanser til denne konklusjonen. For det første synes det å være en sammenheng for barnehagelærere. For det andre finner jeg at det er generelt er mindre lærermangel i grunnskolen der det er en regional lærerutdanning.
analyse

Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 2

Nøytralitet av den norske utbytteskatten

Den norske utbytteskatten på aksjer, kalt aksjonærmodellen, er en skatt på avkasting ut over sikker avkasting. Jeg viser, ved hjelp av kapitalverdimodellen, at en slik utbytteskatt er nøytral på to måter for en optimalt tilpassa investor: Den påvirker ikke individets (normaliserte) usikre portefølje og heller ikke individets verdsetting av investeringer.
analyse av aksjer

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2022, Utgave 2

Investors utbyttebeslutning og formuesskatt

Vi ser på interaksjonen mellom formuesskatt og aksjonærbeskatningen og undersøker hvordan man kan oppnå nøytralitet i investorens utbyttebeslutning (å beholde kapitalen i selskapet eller å ta utbytte). Vi antar at alle gevinster skattlegges fullt ut og det gis fulle fradrag for tap. Først presenterer vi to aktuelle tiltak som gir nøytralitet hvis investoren kan låne til risikofri plasseringsrente. Imidlertid mener vi at lånerenten overstiger risikofri plasseringsrente. Da kan nøytralitet oppnås ved å fastsette skjermingsrenten slik at den speiler investorens lånerente etter skatt, eller ved å beholde dagens skjermingsrente og innføre en særskatt på investorens eierskattekreditt.
skatt

Marie Bjørneby   •  2022, Utgave 2

Hvordan virker formuesskatten?

Formuesskatten har vært gjenstand for kontinuerlig debatt og har vært en av de viktigste valgkampsakene gjennom minst tre Stortingsvalg. Ingen skatt har nok heller gjennomgått så store endringer over tid. I motsetning til andre skatter der det hovedsakelig er satser og innslagspunkt som endres, har formuesskatten gjennomgått en rekke endringer i selve skattegrunnlaget gjennom endringer i ulike verdsettelsesrabatter. I denne artikkelen viser jeg hvordan formuesskatten er fordelt i Norge – både mellom husholdninger og mellom ulike skatteobjekter. Ved å koble registerbaserte formuesdata med en detaljert beskrivelse av skattereglene for årene 2005–2022, viser jeg også hvordan formuesskatten har endret seg over tid som følge av regelendringer. Formuesskatten virker sterkt omfordelende: I 2022 anslår jeg at de 1 prosent mest formuende vil betale 2/3 av samlet formuesskatt. Men det er også denne gruppen som har størst glede av rabatten på såkalt «arbeidende kapital»: For topp 1 prosent domineres formuene fullstendig av ikke-noterte aksjer. Med det norske skattesystemet som bakteppe gir jeg en kortfattet oppsummering av den empiriske forskningslitteraturen knyttet til effekter av formuesskatt. Gjennomgangen viser at effektene i vesentlig grad avhenger av hvordan skatten utformes og håndheves i praksis. Jeg konkluderer med at litteraturen ikke kan gi noe entydig svar på hvorvidt de uheldige vridningseffektene er større for formuesskatt enn for andre former for kapitalbeskatning.
oljerafferi

Diderik Lund   •  2022, Utgave 2

Forslaget om kontantstrømskatt på petroleum

Finansdepartementet foreslår at særskatten på petroleum legges om til kontantstrømskatt. Det har vært mye diskusjon om verdsetting av framtidige fradrag i det eksisterende skattesystemet. Dette er en god grunn til å vurdere å innføre et nytt system med umiddelbare fradrag. Forslaget innebærer også utbetaling av negativ skatt, som er nødvendig for å sikre nøytralitet under usikkerhet. Muligheten for at fradragsverdien, altså marginalt skattefradrag ved investering, overstiger marginalskatten på inntekt, forsvinner ved dette forslaget.
Lars-Erik Borge samf

Lars-Erik Borge   •  2022, Utgave 1

Fylkesinndeling i revers

Organiseringen av offentlig sektor er i endring. Kommunereformen har redusert antall kommuner fra 422 til 356 og regionreformen har redusert antall fylkeskommuner fra 19 til 11. Også staten har valgt å regionalisere sin virksomhet, og de fleste statlige etater er organisert i færre regionale enheter enn de 11 nye fylkeskommunene. Sykehusene som ble overført fra fylkeskommunene til staten i 2002 som nå er organisert i fire regionale helseforetak, er bare ett av flere eksempler. Videre sammenfaller ikke den regionale inndelingen på statlig nivå med de nye fylkesgrensene. Statsforvalteren i Oslo og Viken, som har viktige beredskapsoppgaver, må for eksempel forholde seg til i alt fire politidistrikter (Øst, Oslo, Sør-Øst og Innlandet).