Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

oljeskip

Andreas Skulstad, Haakon Vennemo, Orvika Rosnes   •  2022, Utgave 3

Nytten av et nytt testsenter for å styrke oljevernberedskapen

Et eksempel på analyse av et praktisk FoU-prosjekt: Vi analyserer nytten av et nytt testsenter for oljevernteknologi som Kystverket vil etablere. Testsenteret vil legge til rette for mer forskning og utvikling på metoder og utstyr som kan styrke oljevernberedskapen og begrense konsekvensene ved oljeutslipp. Hvilken nytte er det rimelig å forvente at vi kan få fra et slikt senter? Hvorfor skal det offentlige engasjeres? Dette er grunnleggende spørsmål for mange offentlige tiltak. Vi demonstrerer hvordan godet «styrket oljevern» kan konkretiseres og modelleres, og hvordan det kan verdsettes økonomisk. Analysen indikerer at nytten vi kan forvente oss av investeringen ikke veier opp for kostnadene.
hus som bygges

Per Kristian Rørstad   •  2022, Utgave 3

Tømmerproduksjon, karbonfangst eller begge deler? Hva er samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av Norges skoger?

Tømmervolumet i norsk skoger passerer snart en milliard kubikkmeter. Volumet har vært stigende helt siden Landsskogtakseringen startet registeringene for mer enn hundre år siden. Nettobindingen i skogene tilsvarer nesten 50 prosent av Norges CO2-utslipp. I tillegg til fangst og lagring av karbon, «produserer» skogene tømmer og en lang rekke andre økosystemtjenester slik som biologisk mangfold og rekreasjonsmuligheter. Selv om det er skogeierne som bestemmer forvaltningen av skogene, er det likevel fornuftig å diskutere hva som er best forvaltning av skogressursene sett fra samfunnets side. Den enkle samfunnsøkonomiske analysen som blir presentert nedenfor, tar utgangspunkt i dagens skogtilstand, og vi ser på tømmer og opptak av CO2. Dagens verdi av opptak og lagring av CO2 er langt høyere enn tømmerverdien. Dette trekker i retning av redusert hogst. Verdien av CO2-lagring er forventet å stige mer enn tømmerprisene. Dette trekker i retning av ytterligere økt stående volum og lavere årlig hogst på lang sikt. Det siste er i liten grad avhengig av rentefoten.
covid plakat

Paal Brevik Wangsness, Kenneth Løvold Rødseth   •  2022, Utgave 3

Covid-Forurenser-Betaler-Prinsippet

Etter at koronaviruset ble oppdaget i Wuhan i Kina og spredde seg til resten av verden innebærer enhver aktivitet som bringer folk tilstrekkelig nært sammen over tilstrekkelig lang tid, en ekstern kostnad på andre (i forventning). Vi presenterer et svært forenklet rammeverk for å modellere smittespredning som en ekstern kostnad og drøfter økonomiske virkemidler til å internalisere denne. I en periode med høy prevalens, høyt R-tall og virusvarianter med høy dødelighetsrisiko vil en covid-avgift kunne være så høy at den i praksis er en samfunnsnedstengning, mao. en «hjørneløsning». Under mindre uheldige forhold kan avgiften stimulere til en effektiv «indre løsning» der aktiviteter utføres så lenge verdien oppveier de forventede kostnadene.
Rune Jansen Hagen

Rune Jansen Hagen   •  2022, Utgave 2

Vil sanksjonene mot Russland være effektive?

Mens verden fremdeles strever med effektene av COVID-pandemien, opplever den et nytt sjokk: Russland går til et brutalt angrep på Ukraina. Særlig Vesten har reagert sterkt, men responsen beskrankes av flere forhold, som at angriperen er en atomvåpenmakt og forsvareren ikke er et NATO-land. To hovedstrategier har blitt benyttet. For det første har man støttet Ukraina både militært og humanitært. Direkte støtte i form av penger og materiell har helt klart både styrket Ukraina militært og dempet konsekvensene av krigen for sivilbefolkningen. Disse effektene er som man kunne forvente.
solcellepanel

Silje Pileberg   •  2022, Utgave 2

Energibunten

Det er en samfunnsøkonom som skal stake ut kursen for norsk energipolitikk i et høyspent Europa.
skole

Lars J. Kirkebøen   •  2022, Utgave 2

Resultater i Oslo-skolen

I denne artikkelen ser jeg på karakter fra skriftlig eksamen i grunnskolen og andelen som fullfører videregående opplæring, basert på tidligere analyser av skole- og kommunebidragsindikatorer. Oslo-skolen utmerker seg med høye eksamenskarakterer og høy andel som fullfører, sammenlignet med hva vi forventer utfra elevenes familiebakgrunn. Dette gjelder særlig for elever med svake forutsetninger. Over de siste 20–25 årene har Oslo hatt en bedre utvikling enn andre kommuner, og resultatene gått fra å være svakere enn landsgjennomsnittet til å være bedre.