Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

aksjepriser

Hilde C. Bjørnland   •  2022, Utgave 4

Den økonomiske styringen av det moderne Norge: Handlingsregelen og Oljefondet

Norge har lykkes med å utvinne, styre og forvalte oljerikdommen, særlig sammenlignet med andre oljeproduserende land. Tilsynelatende har vi også unngått Hollandsk syke, så langt. Samtidig er offentlig ressursbruk helt på topp i OECD, muliggjort av økt innfasing av oljepenger. Nå står norsk økonomi ovenfor noen store langsiktige utfordringer som understreker et behov for prioriteringer fremover. Det vil bli en ny hverdag for politikere som har vært vant til å øke oljepengebruken i over to tiår.
stort skip

Tore Eriksen   •  2022, Utgave 4

Petroleumsfondet og handlingsregelen – bakgrunn og utviklingstrekk. Noen glimt fra innsiden av Finansdepartementet

Et halvt hundreår med petroleumsvirksomhet har bidratt vesentlig til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land og til å finansiere en kraftig oppbygging av velferdssamfunnet. Samtidig har petroleumsinntektene stilt den økonomiske politikken overfor utfordringer, særlig gjennom forventningene om at de store og økende petroleumsinntektene kan bidra til å løse de aller fleste problemer. Jeg går i dette foredraget gjennom arbeidet med to viktige byggverk for å håndtere petroleumsinntektene: Etableringen av Statens petroleumsfond i 1990 og innføringen av handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter i 2001. Med embetsmannens perspektiv redegjør jeg for faglige vurderinger som ble gjort og forholdet til politikken, med særlig vekt på samspillet mellom embetsverk og politisk ledelse. På den måten gir jeg også noen glimt inn i det indre liv i Finansdepartementet og i Finansdepartementets rolle som rådgiver for regjeringen.
jan yngve sand samfunnsøkonomen

Jan Yngve Sand   •  2022, Utgave 3

Nye «vinger» i luften

Når vi underviser om dynamikk i markeder og eventuell nyetablering, vil det normalt være slik at vi tenker at nye selskaper etablerer seg når man har en renprofitt i markedet – enten renprofitt i dag eller forventet renprofitt i fremtiden. Så lenge det ikke er betydelige etableringsbarrierer vil vi forvente at bedrifter etablerer seg inntil all renprofitt er konkurrert bort.
folk som tegner på en tavle

Jørgen Juel Andersen   •  2022, Utgave 3

Forsvinner utviklingsbistanden til elitene?

Havner utviklingsbistand i lommene til eliter i stedet for å bidra til fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling? I en nylig publisert artikkel viser vi at overføringer fra Verdensbanken til bistandsavhengige land sammenfaller med en betydelig økning i innskuddene på kontoer i skatteparadiser som tilhører eliter fra de samme landene.
valuta

Robert Rebnor, Hans-Martin Straume, Erling Vårdal   •  2022, Utgave 3

Valutabruk i norsk utenrikshandel

Basert på opplysninger fra detaljerte tolldeklarasjoner fra norsk fastlandsøkonomi undersøker vi valutabruk i norsk utenrikshandel i perioden 2004–2018. Det er velkjent at dollaren har en dominerende posisjon som internasjonal valuta. Riktignok blir euroen mye brukt i handel med EU-land, men den er lite brukt utenfor Europa. Alle disse trekkene blir bekreftet i vår undersøkelse på norske data. Vi viser dessuten at bruk av hjemvalutaen (norske kroner) er hyppigere enn det som er vanlig for små land. Målt i transaksjonsmengde blir om lag 30 prosent av norsk eksport priset i norske kroner. For importens vedkommende er kroneprisingen enda høyere, dvs. om lag 40 prosent. Måler vi valuta-andeler basert på transaksjonsverdier endres bildet. Dollar blir nå den viktigste valutaen i norsk eksport, og kroneposisjonen svekkes. Naturlig nok varierer valutabruk med landområder. For eksempel er dollar hyppig brukt i handel med land som tidligere tilhørte Sovjetunionen, samt i Kina og i sørøstasiatiske land. Vi finner også at valutabruken varierer med varetypen det handles i. For norsk eksport estimeres en multinomisk logitmodell der betydningen av transaksjonsverdi bekreftes som svært viktig. En annen viktig forklaringsvariabel for norske eksportørers valutavalg er størrelsen på per capita-inntekten i det landet vi handler med.
to som sitter foran pc-en

Andreas Benedictow, Amund Kordt, Ragnar Nymoen   •  2022, Utgave 3

Naturlig ledighet og den norske modellen for lønnsdannelse

Under frontfagsmodellen har partene i arbeidslivet mandat til å sette en riktig lønn for landet, mot at politikerne og sentralbanken sørger for at arbeidsledigheten blir så lav som mulig, gitt at arbeidsmarkedet er en del av en deregulert, internasjonal økonomi. Den fagøkonomiske litteraturen om finans- og pengepolitikk, er likevel i stor grad basert på teorien om naturlig ledighetsrate. Den tilsier at den normale ledighetsraten ikke påvirkes av endringer i samlet etterspørsel, herunder fra økonomisk politikk. Det betyr at ledigheten på lang sikt hverken kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere enn et normalt nivå som i stor grad er markedsbestemt. I så fall hverken kan eller bør makroøkonomisk politikk prøve å gjøre mer enn å jevne ut naturlige fluktuasjoner rundt det naturlige ledighetsnivået. Denne artikkelen argumenterer for at den koordinerte lønnsdannelsen påvirker sentrale mekanismer i norsk økonomi som muliggjør at finans- og pengepolitikken kan innrettes mot en lavere arbeidsledighet enn den markedsbestemte, uten å resultere i akselererende inflasjon og/eller ukontrollert tap av konkurranseevne.