Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

penger

Steinar Holden   •  2022, Utgave 4

Justering av handlingsregelen – uttak fra Oljefondet basert på kontantstrømmer?

Uttak fra Oljefondet finansierer nå drøyt 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet. Det kan gi betydelige utfordringer for finanspolitikken. Vi må regne med at store endringer i markedsverdien på fondet vil føre til store avvik mellom uttaket fra fondet og handlingsregelens retningslinje om at bruken over tid skal følge forventet realavkastning, anslått til 3 prosent av fondsverdien. Det kan svekke betydningen av handlingsregelen. Petroleumsinntektene er svært høye nå, men de vil etter hvert falle. Et kraftig fall i fondsverdien vil da stille politikerne overfor et vanskelig valg mellom å kutte kraftig i fondsuttaket eller å tappe et allerede redusert fond.

penger som går opp

Fredrik Wulfsberg   •  2022, Utgave 4

Handlingsregelen sikrer ikke realverdien av oljefondet og gir uforutsigbar finanspolitikk

Denne artikkelen viser hvorfor handlingsregelen ikke sikrer verdien av oljefondet for fremtidige generasjoner slik det blir hevdet. Jeg simulerer verdien av oljefondet i 100 år med en empirisk fordeling av avkastningen av oljefondet. Et optimistisk anslag på medianverdien av oljefondet om 100 år er 64 prosent av dagens verdi dersom vi følger handlingsregelen. Handlingsregelen fører også til en uforutsigbar finanspolitikk. Alternative finanspolitiske regler som gir en stabil finanspolitikk, kan føre til at oljefondet tømmes raskere. En viktig politisk avveining er mellom stabilitet i finanspolitikken og stabilitet i verdien av oljefondet.
petrolium

Arne Skauge   •  2022, Utgave 4

Etablering og utvikling SPU

Redegjørelsen fra Tore Eriksen gir et klart bilde av det omfattende faglige og administrative arbeid som er utført i Finansdepartementet og Norges Bank siden vedtaket om opprettelse og regler ble vedtatt av Syse-regjeringen i 1990.
law

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen   •  2022, Utgave 4

En økonomisk og politisk regel

Da inntektene fra petroleumsvirksomheten økte kraftig rundt århundreskiftet sto vi overfor to viktige utfordringer. Petroleumsinntektene skulle etter hvert fases inn i økonomien, og med den store økningen i petroleumsfondet ble det behov for å finne et ankerfeste for hvordan denne innfasingen skulle skje. Den kraftige økningen i formuen utløste samtidig et betydelig press i opinionen for økt bruk av «oljepengene». Dette presset ble forsterket gjennom Carl I. Hagen og Fremskrittspartiets stadige påpekning av ulike mangler i samfunnet, at dette skjedde i et av «verdens rikeste land» og at dette enkelt kunne løses dersom vi åpnet for økt bruk av oljepenger.
to mennesker som smiler

Thore Johnsen   •  2022, Utgave 4

Finansdepartementets Strategiråd for SPU

Her vil jeg presentere arbeidet i «Finansdepartementets råd for investeringsstrategi for Statens Pensjonsfond Utland – SPU», benevnt Strategirådet i det følgende. Rådet ble opprettet i september 2005 og var aktivt i perioden frem til august 2009 og ble etablert for å bistå departementet i arbeidet med den langsiktige investeringsstrategien til SPU. Rådet hadde tre medlemmer fra akademia: Erling Steigum (prof. BI; rådets leder), Eva Liljeblom (prof. Svenska Handelshøyskolen, Helsinki) og Thore Johnsen (prof. NHH) og tre praktikere: Bodil Nyboe Andersen (tidl. dansk sentralbankdirektør), Monica Caneman (styreleder div. svenske virksomheter), og Ida Helliessen (tidl. fin. direktør Norsk Hydro). I 2007/08 kom også Elroy Dimson inn i rådet (prof. London Business School) mens Morten Jensen (analysesjef i DNB Markets) var medlem inntil 2006/7.
mann som ser på en graf

Espen Henriksen   •  2022, Utgave 4

Planen var så god at finansiell risiko har tatt plassen til oljeprisrisiko

På 1980- og -90-tallet var oljeprisrisiko en betydelig trussel mot finanspolitisk stabilitet. De økonomiske og institusjonelle grepene som Tore Eriksen og medarbeiderne hans tok for å håndtere oljeprisrisiko, viste seg å være gode og vellykkete. Som en direkte konsekvens har finansiell risiko i dag erstattet oljeprisrisiko som den viktigste eksogene trusselen mot finanspolitisk stabilitet. Akkurat som dengang finnes antakelig de fleste elementene for bedre risikohåndtering i lærebøker og forskningsartikler. En grunnleggende forskjell er imidlertid at mens løsningen de fant dengang, var noe nær optimal, vil et rammeverk for bedre å håndtere finansiell risiko nødvendigvis bli en avveiing mellom flere ønsker og hensyn.