Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

to som tar hverandre i hendene

Thor Olav Thoresen   •  2023, Utgave 2

Arbeidsfradrag og skatt på formue – kommentarer til Torvik-utvalget

Behovet for skatteinntekter og arbeidskraft i tiden som kommer taler for at vi innretter skattesystemet slik at disinsentivene til markedsarbeid begrenses. Jeg tror imidlertid ikke at Torvik-utvalgets hovedgrep for å oppnå dette – arbeidsfradraget – vil ha noe særlig effekt på sysselsettingen. I stedet foreslås det her å se på kvinners arbeidstilbud mer generelt. Jeg er enig med utvalget i at det er grunnlag for å fortsette beskatningen av formue, men mens utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv, argumenterer jeg for at det kan skje innenfor en årlig skatt på nettoformue. Torvik-utvalgets rapport kan danne grunnlaget for et «historisk kompromiss» når det gjelder formuesbeskatningen, dvs. at partiene på Stortinget går sammen om å etablere et langsiktig og forutsigbart system for årlig beskatning av formue.
mann som jobber

Knut Røed   •  2023, Utgave 2

En skattepolitikk for arbeid til alle

Skatteutvalget foreslår å sette ned skatten på lave arbeidsinntekter, slik at det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Innenfor rammen av en provenynøytral reform må da andre betale mer skatt. Det er en riktig prioritering. Å få flere i arbeid er viktig, både av hensyn til livskvaliteten til dem det gjelder og til velferdsstatens bærekraft. Derfor bør en skattereform primært fokusere på insentivene til å delta i arbeidslivet (den såkalt ekstensive marginen) og ikke på insentivene til å jobbe mest mulig (den intensive marginen). Men hvis en politikk som øker inntektsforskjellene mellom dem som er i jobb og dem som ikke er det skal ha tilstrekkelig legitimitet må det være en forutsetning at arbeidsmarkedet er i stand til å ta imot dem som faktisk vil jobbe. Ellers blir fokuset på at det skal lønne seg å jobbe bare salt i såret for dem som alt har strevd lenge med å finne jobb. Arbeidslinjen trenger en fornyelse, der mantraet om at «det skal lønne seg å jobbe» ledsages av at «det skal lønne seg å ansette». Dette innebærer at en skattereform bør sees i sammenheng med en reform av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, der trygdesystemet brukes til å støtte opp under arbeid istedenfor å erstatte arbeid.
kalkulator og penger

Katinka Holtsmark, Ragnhild Schreiner   •  2023, Utgave 2

Skattlegging av grunnrente

Regjeringen foreslo i Statsbudsjettet for 2023 å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Grunnrenteskatt var dermed allerede et hett debattema da Skatteutvalget la frem sin rapport den 19. desember. I denne kommentaren går vi nærmere inn på noen av problemstillingene rundt grunnrenteskatt som Skatteutvalget i større eller mindre grad diskuterer, og som er relevante for det siste halvårets debatt rundt innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Vi går spesielt inn i ett av temaene utvalget tar opp, nemlig mulige effektivitetstap som følge av å innføre grunnrenteskatt i en næring der det allerede er gjennomført store investeringer. Muligheten for slike effektivitetstap underbygger utvalgets konklusjon om at grunnrenteskatt bør innføres også i andre stedbundne, naturressursbaserte næringer, for eksempel vindkraft. En bør ikke vente til det realiseres store overskudd.
hus

Erlend Eide Bø   •  2023, Utgave 2

Skatteutvalgets forslag til skatt på bolig og annen fast eiendom

Det nylig avgitte forslaget til Skatteutvalget foreslår en del endringer i beskatning av egen bolig og annen fast eiendom. Utvalget vil ha inntektsskatt på leieverdien av egen bolig og fritidsbolig. Rentefradraget for lån ønskes beholdt. Boligverdien i formuesskatten foreslås økt til full, beregnet markedsverdi, men med lavere skattesats og høyere minstefradrag. Rommet for å tilpasse seg vekk fra gevinstbeskatning reduseres, og skattefritak for gevinst ved salg av fritidsbolig avvikles. Dokumentavgiften fjernes, mens eiendomsskatten ønskes beholdt, med visse justeringer. Jeg synes utvalgets forslag i all hovedsak er fornuftige og godt begrunnede, men er usikker på rommet for eiendomsskatt ved innføring av den foreslåtte inntektsbeskatningen. Jeg har også noen kommentarer til implementeringen av utvalgets forslag.
en hånd som gir penger til en annen hånd

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup, Floris Zoutman   •  2023, Utgave 2

Skatteutvalget og skatt på kapitalinntekter

Skatteutvalgets utredning er preget av mange dissenser. Dette gir politikerne en meny å velge fra som kan svekke helheten i skattesystemet. Vi mener at det legges opp til en samlet beskatning av selskap og eier som er for høy. Utvalget går inn for en marginal endring i skjermingsrenten, men har ingen forslag til hvordan de latente eierinntektene som har bygget seg opp hos private aksjonærer skal komme til beskatning. Vi mener at fordelingsaspektet i kapitalbeskatningen ikke er godt nok ivaretatt i utredningen.
Lars-Erik Borge samf

Lars-Erik Borge   •  2023, Utgave 1

Helsepersonellkommisjonen

Helsepersonellkommisjonen fikk stor oppmerksomhet da den nylig fram sin NOU. I årene fram mot 2040 forventes det at tilgangen på arbeidskraft stagnerer, og kommisjonen mener at det ikke er realistisk at trenden med økt andel sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene vil kunne fortsette. Det påpekes at det også vil være behov for arbeidskraft i andre næringer for å løse viktige samfunnsutfordringer og at Norges utgifter til helse- og omsorgstjenester er allerede blant de høyeste i Europa. Samtidig bidrar eldrebølgen til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øker kraftig, spesielt i distriktene. Dette er bakgrunnen for at kommisjonen mener det må bli færre ansatte per pasient, men at helse- og omsorgstilbudet fortsatt skal være godt. Forutsetningene for at regnestykket skal «gå opp» er blant annet bedre organisering, bruk av riktig kompetanse, raskere produktivitetsvekst, innføring av velferdsteknologi som reduserer personellbehovet, tøffere prioritering og mindre overbehandling, og ikke minst at politikerne må bli mer restriktive med å innføre nye pasientrettigheter. Kommisjonen peker også på at befolkningen må ta større ansvar for egen helse for eksempel gjennom ernæring og fysisk aktivitet.