Nyhetsarkiv

Nyhetsarkiv

mann som kjører bil

Geir H. M. Bjertnæs   •  2023, Utgave 4

Skatteutvalget og bilavgiftene

Skatteutvalget anbefaler avgifter på bilkjøring tilsvarende de eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring i et fremtidig bilavgiftssystem. Anbefalingen er godt forankret i forskningen. Utvalget anbefaler at slike avgifter kombineres med en vekt-basert engangsavgift for å prise høyere eksterne ulykkeskostnader samt større veislitasje forbundet med tyngre biler. Avgifter på kjøring som varierer med kjøretøyets vekt fremheves imidlertid som et bedre alternativ i forskningen. Påstanden om at tyngre personbiler sliter mer på veiene er dessuten stemplet som «helt feil» av Faktisk.no. Utvalget anbefaler også en rekke justeringer i det eksisterende bilavgiftssystemet, samt at avgiftene utformes slik at det bare selges nullutslippsbiler i 2025. Flere av disse anbefalingene framstår som løsrevet fra forskningen på effektive bilavgiftssystemer, samt fra utvalgets egen beskrivelse av særavgiftenes rolle i et effektivt skattesystem. Det er kritikkverdig at utvalget ikke i større grad baserer sine anbefalinger på forskningsresultater.
Rune Jansen Hagen

Rune Jansen Hagen   •  2023, Utgave 3

En prosent her og en prosent der

I Økonomiske Analyser nummer 1/2023 presenterer Erling Holmøy og Olav Slettebø i SSB noen oppsiktsvekkende tall om den makroøkonomiske utviklingen i perioden 2006–2019. Både realinntektsveksten per innbygger og arbeidsproduktiviteten falt med 0,5 prosent per år. Det er bekymringsfullt gitt utfordringene norsk økonomi står overfor, blant annet med en aldrende befolkning og et grønt skifte som kan bety slutten for vår mest lønnsomme næring noensinne. Tittelen på Produktivitetskommisjonens første rapport (NOU 2015:1) oppsummerer problemet: Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.
mann som leser papirer

Halvor Mehlum, Håkon Tomter   •  2023, Utgave 3

Rettelse

I vår artikkel «Utlånsforskriften og beskranket etterspørsel» i forrige nummer av Samfunnsøkonomen (Mehlum og Tomter, 2023), kom vi i skade for å skrive «Eiendom Norge» der vi skulle skrevet «Norges Eiendomsmeglerforbund». Når vi retter dette og gjør noen øvrige, derav følgende, justeringer vil fire setninger i første spalte på side 38 bli seende slik ut.
Seinar Holden

Silje Pileberg   •  2023, Utgave 3

Mulighetenes mann

Steinar Holden (62) har sine tanker om verdens, og Norges, problemer. Men han tenker heller på hva han selv kan gjøre enn å grave seg ned i bekymringer.
en som gir et kort, en som tar imot et kreditkort

Øistein Røisland   •  2023, Utgave 3

Når kan lønns- prisspiraler oppstå? Om samspillet mellom pengepolitikken og lønnsdannelsen

Enkelte mener det ikke er noen fare for en lønns- prisspiral i Norge. De viser til at frontfagsmodellen hindrer en slik spiral, fordi lønnsveksten bestemmes av industriens lønnsomhet. Men denne argumentasjonen bygger implisitt på en forutsetning om eksogen valutakurs. Legger en til grunn rimelige antagelser om hvordan valutakursen blir bestemt, kan lønns- prisspiraler oppstå selv om lønnsveksten er gitt av lønnsomheten til frontfagene. For å unngå en lønns- prisspiral må pengepolitikken respondere tilstrekkelig på økt inflasjon. Uten en tilstrekkelig pengepolitisk respons vil valutakursen svekke seg når inflasjonen øker. En svakere valutakurs vil øke industriens lønnsevne, slik at en lønns- prisspiral kan få næring via valutakurskanalen. Frontfagsmodellen vil imidlertid gjøre at sentralbanken ikke trenger å øke renten like mye som ellers for å hindre en lønns- prisspiral. Generelt vil frontfagsmodellen bidra til at virkningene av kostnadssjokk på inflasjonen blir mindre, mens den vil forsterke virkningene av valutakurssjokk.
dronebilde av klimautslipp

Knut Einar Rosendahl, Paal Brevik Wangsness   •  2023, Utgave 3

Karbonpriser til bruk i nyttekostnadsanalyser i Norge

I samfunnsøkonomiske analyser er det ofte behov for å sette en pris på klimagassutslipp, en såkalt karbonpris. Karbonprisens utvikling over tid kalles en karbonprisbane. I denne analysen diskuterer vi hvor høy karbonprisbanen bør være og hvor raskt den bør vokse, gitt nasjonale og globale klimamål. Diskusjonen bygger på en gjennomgang av internasjonale modellstudier av karbonprisbaner konsistente med 1,5-gradersmålet. Resultatene i disse studiene spriker en del, men gjennomgående ligger karbonprisene vesentlig høyere enn Finansdepartementets anbefalte karbonpriser, spesielt etter 2030. Fram mot 2030 har Norge flere utslippsmål, og vi diskuterer argumenter for og imot ulike karbonpriser for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.