Paal Brevik Wangsness   •  2023, Utgave 4

Bokanmeldelse av What We Owe the Future av William MacAskill

Publisert: 15.07.2023

Mennesker i framtida har verdi. Det kan vise seg å være svært mange av dem. Vi som lever nå, har midlene til å forbedre livene deres. Slik åpner boka What We Owe The Future, ført i pennen av moralfilosof William MacAskill. Logikken i disse tre setningene oppsummerer premissene for longtermism, som på norsk kan kalles langsiktighetsetikk. Setningene virker forholdsvis ukontroversielle, men hvis man stopper opp og tenker over dem, kan implikasjonene bli ganske radikale.

Orvika Rosnes, Haakon Vennemo, Wiljar Hansen, Bjørn Gjerde Johansen, Terje Skjerpen, Annegrete Bruvoll, Jonas Erraia   •  2023, Utgave 4

Kan regional utdanning hjelpe mot sentralisering?

Publisert: 15.07.2023

Halvparten av befolkningsveksten de siste 25 årene har skjedd i Oslo og Viken. Det er neppe en politisk ønsket utvikling. For å motvirke utviklingen har flere offentlige ekspertutvalg foreslått å desentralisere høyere utdanning. Vi analyserer to tiltak og drøfter mekanismene de skaper. Tiltakene sammenliknes med en referansebane som ser på regionale virkninger av Perspektivmeldingens forutsetninger. Referansebanen kan ha selvstendig interesse. Den gir ytterligere vekst i Oslo og Viken.

Iulie Aslaksen, Brita Bye, Per Arild Garnåsjordet, Kristine Grimsrud, Trine H. B. Randen, Live M. Rognerud, Anne Rørholt, Margrete Steinnes   •  2023, Utgave 4

Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenheng

Publisert: 15.07.2023

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og har også negativ klimaeffekt. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av naturregnskap, som internasjonalt er omtalt som økosystemregnskap, er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.

Rolf Golombek, Snorre Kverndokk   •  2023, Utgave 4

Karbontoll i EU

Publisert: 15.07.2023

Nylig vedtok EU at det skal innføres karbontoll for en del importerte varer i kvotehandelsområdet. Denne ordningen skal gradvis innføres og er et tiltak som skal redusere karbonlekkasje ved at bedrifter innen kvotehandelsområdet taper i konkurranse med bedrifter i land med mindre strenge klimatiltak. Ordningen skal erstatte gratiskvoter og kanskje også CO2-kompensasjonsordningen. I denne artikkelen gir vi en oversikt over hva som er vedtatt, samt virkninger og utfordringer ved karbontoll. Vi gjengir også resultater fra studier av karbontoll for Norge og EU.

Harald Bergh, Jostein Skaar, Arne Rogde Gramstad   •  2023, Utgave 4

Høyesterett: Schibsted sitt oppkjøp av Nettbil var ikke i strid med konkurranseloven fordi Finn og Nettbil ikke er i samme marked

Publisert: 15.07.2023

Konkurranseretten er kanskje det rettsområdet som i størst grad hviler på samfunnsøkonomiske analyser – og lovgivningen er langt på vei basert på konkurranseøkonomisk teori. De siste ti årene har også økonomiske analyser og vurderinger fått større plass i håndhevelsen av konkurranselovgivningens bestemmelser – både i Norge og internasjonalt.

Michael Hoel, Jan Fredrik Qvigstad   •  2023, Utgave 4

Offentlige utgifter bør vokse mindre enn veksten i norsk økonomi

Publisert: 15.07.2023

For 37 år siden publiserte vi artikkelen «Statsgjelden – et problem når veksten er lav og renten høy» (Hoel og Qvigstad, 1986). For en velferdsstat avhengig av gjeldsfinansiering, kunne rentebyrden bli en reell skranke. Siden den gang har vi evnet å transformere oljeformuen til en finansiell formue. Bærekraftsvurderingen vi skrev om i 1986, er flyttet over på andre siden av statens balanse. Vi ønsker å være konsistente over tid. Vi vil sette søkelyset på bærekraften for velferdsstaten. Vi mener det bør innføres en regel i tillegg til handlingsregelen: Offentlige utgifter bør vokse mindre enn veksten i norsk økonomi.