Arne Melchior   •  2021, Utgave 3

Covid-19, global handel og medisinsk beredskap

Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under -krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte -preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.

Kjell J. Sunnevåg   •  2021, Utgave 3

Internasjonal handel, konkurranse og handelspolitikk

Handels- og konkurransepolitikk kan betraktes som komplementære redskaper. Målet for begge politikkområdene er et ønske om størst mulig verdiskaping for innbyggerne. Velfungerende konkurranse – også internasjonalt – understøtter handelspolitikken. Ideelt sett burde også handelspolitikken bygge på, og understøtte konkurransepolitikken. Godt utformet handelspolitikk utvider markedene og reduserer nasjonale aktørers markedsmakt. I denne kommentarartikkelen pekes det på at gevinstene ved internasjonal handel undergraves på flere måter: For det første begrenser et rammeverk som ikke tilrettelegger for internasjonalt håndhevingssamarbeid mulighetene for å avdekke og avskrekke karteller som opererer på tvers av grenser. For det andre reduseres gevinstene ved konkurranse i internasjonal handel gjennom lite målrettet bruk av handelspolitiske virkemidler; virkemidler som tar sikte på å støtte enkelte næringer og selskap på bekostning av konkurranseeksponering. Veien å gå er å tilrettelegge for effektivt håndhevingssamarbeid samt å bruke handelspolitiske virkemidler på en smart og målrettet måte – der konkurranse står sentralt. I kommentarartikkelen illustreres dette -gjennom konkrete eksempler.

Jan I. Haaland   •  2021, Utgave 3

Det handelspolitiske bildet etter Brexit

EØS-avtalen – (minst) like viktig og (nesten) like god