Oskar Vågerö, Snorre Kverndokk, Eric Nævdal   •  2021, Utgave 3

Finnes det alternativer til CCS for å redusere utslipp fra sement? 

Regjeringens beslutning om å investere i et demonstrasjonsanlegg for karbonfangst og lagring (CCS) på Norcems sementfabrikk i Brevik høsten 2020, la grunnlaget for CCS som et potensielt viktig utslippsreduserende tiltak for klimagasser. Det planlagte anlegget vil imidlertid bare redusere utslippene med 50 prosent. CCS er i tillegg et dyrt, noe som gjør det interessant å utforske andre alternativer. Vår litteraturgjennomgang ser på hvilke alternativer og -supplement til CCS som finnes i sementindustrien, og hvordan man kan redusere bruken av sement for få ned utslippene. Vi finner at det er potensielt mulig å oppnå utslippsreduksjoner uten CCS på ca. 50 prosent i sementproduksjon i dag til en lavere kostnad enn dagens kvotepris. Hvis målet er nullutslipp i sementproduksjon i nær framtid, er imidlertid CCS nødvendig. Men det finnes tiltak på etterspørselssiden som kan redusere utslippene fra sement, selv uten CCS. Slike tiltak, kombinert med tiltak på produsentsiden, kan redusere utslippene ved betongkonstruksjoner med over 80 prosent. I tillegg kan sement få økt konkurranse i framtiden både av tre-materialer og alternative sementtyper med lavere utslipp av CO2 i produksjonsprosessen.

Brita Bye, Taran Fæhn, Kevin R. Kaushal, Halvor B. Storrøsten, Hidemichi Yonezawa   •  2021, Utgave 2

Politikk på politikk– derfor koster klimapolitikken

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken for ikke-kvotepliktig sektor. Kuttene kan gjennomføres billigst mulig ved å stille alle utslippskildene overfor samme utslippspris. Imidlertid oppstår en stor del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at utslippsprisen som må til på uheldig vis samspiller med andre skattepolitiske inngrep. Særlig har arbeidsbeskatningen og elbilstøtten stor innvirkning. Å kombinere økt utslippspris med reduksjon i arbeidsbeskatningen og elbilstøtten vil gjøre klimapolitikken mindre kostnadskrevende for samfunnet som helhet.

Rolf Aaberge, Audun Langørgen, Petter Y. Lindgren   •  2021, Utgave 2

Fordelingseffekter av offentlig tjenesteproduksjon i Europa

Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan inntektsulikhet og fattigdom varierer mellom europeiske land, når verdien av offentlige tjenester inngår i inntektsbegrepet. De tradisjonelle fordelingsstudiene basert på inntekt etter skatt gir et ufullstendig bilde av den økonomiske situasjonen til individer og hushold fordi det ikke tas hensyn til at den inntektsskatten innbyggerne betaler kommer tilbake til husholdene i form av utdanning, helse og andre offentlige tjenester som er gratis eller sterkt subsidiert. Fravær av skattefinansierte offentlige tjenester ville ha medført at innbyggerne i stedet måtte ha kjøpt disse tjenestene i markedet. Derfor vil det være relevant å sammenligne resultatene for utvidet inntekt (inntekt etter skatt pluss verdien av offentlige tjenester) med en hypotetisk situasjon (kontrafaktisk inntekt) der innbyggerne må kjøpe tjenestene i markedet, samtidig som de slipper å betale skatter som finansierer de offentlige tjenestene. Vi presenterer resultater for økonomisk ulikhet og fattigdom i perioden 2006 til 2015 i 23 europeiske land. For alle 23 land finner vi at ulikhet og fattigdom blir betydelig redusert når det tas hensyn til verdien av offentlige tjenester.

Sigve Tjøtta   •  2021, Utgave 2

Adam Smiths markedsteori: mistet og funnet

Likevektspunktet der tilbudskurven krysser etterspørselskurven er et kraftfullt redskap til å ­studere markeder. Men likevektsteorien er statisk i natur. Dynamikken utenfor likevekt mangler. Dynamikken gikk tapt på veien fra Adam Smiths markedsteori til den statiske likevektsteorien. Smiths markedsteori er dynamisk i natur. Mennesker forsøker kontinuerlig å forbedre sin situasjon med arbeidsdeling, spesialisering og frivillige bytter. Gjennom frivillige bytter oppdages det hva ting er verdt. Det igjen peker i ­retning om det er lønnsomt å spesialisere seg. Denne artikkelen presenterer to markeds­eksperimenter som tar Smiths dynamiske markedsteori som utgangspunkt. Jeg har brukt disse eksperimentene i klasserommet til å lære studenter om Smiths markedsteori. I tilknytning til eksperimentene drøftes hvorfor asymmetrisk informasjon mellom kjøper og selger er et mulig problem i standard markedsteori, mens det i Smiths markedsteori er et tegn på velstand.

Petter Y. Lindgren, Ane Ofstad Presterud   •  2021, Utgave 1

Øke bemanningen i Forsvaret i dramatisk nedgangskonjunktur? En samfunnsøkonomisk vurdering

Koronapandemien har resultert i kraftige fall i etterspørsel, produksjon og sysselsetting i Norge og internasjonalt. Arbeidsledigheten i Norge er nå unormalt høy. Arbeidsøkonomisk litteratur har påvist at det er kostbart både å miste jobben og å bli utdannet inn i et krevende arbeids­marked. Ett mottiltak kan være å øke bemanningen i offentlige sektorer samfunnet uansett ønsker å styrke i årene fremover. Den nye langtidsplanen for Forsvaret (LTP) legger opp til en slik oppbemanning i perioden frem mot 2024. I denne artikkelen undersøker vi den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av en raskere oppbemanning av Forsvaret enn det legges opp til i LTP. Resultatene viser at hvis den høye arbeidsledigheten varer i minst ett år er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. Resultatene er robuste overfor en rekke følsomhetsanalyser, men avhenger av at Forsvaret unngår å rekruttere personer med ferdigheter det er høy konkurranse om i arbeidsmarkedet. Hvis dette tiltaket er interessant, anbefaler vi at Forsvaret spesielt retter rekrutteringen mot arbeidsledige eller personer det er mindre konkurranse om i arbeidsmarkedet.

Tor Iversen, Sofie Waage Skjeflo, Nina Bruvik Westberg, Henning Øien   •  2021, Utgave 1

Statlige ambisjoner og lokale beslutninger i omsorgspolitikken

Staten har ambisiøse mål for det lokale velferdstilbudet. Siden kommunene organiserer og finansierer tilbudet, vil måloppnåelsen avhenge av lokalpolitiske prioriteringer. For å påvirke de lokale prioriteringene innfører Stortinget ofte øremerkede tilskudd. Ett eksempel på dette er investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Et hovedmål med investeringstilskuddet er å øke antall plasser innen heldøgnsomsorg. I denne artikkelen undersøker vi kommunenes tilpasning til investeringstilskuddet. Vi finner verken at antallet plasser eller kommunale driftsutgifter til omsorgstjenester har økt. Vi finner at kvaliteten har økt i form av flere enerom. Artikkelen illustrerer dermed spenningene mellom nasjonale ambisjoner og kommunale beslutninger.