Anne Lie, Maiken Tjora, Henrik Lindhjem, Ståle Navrud, Margrethe Aanesen, Gorm Kipperberg   •  2021, Utgave 6

Kostnader og nytte ved miljøtiltak i norsk lakseoppdrett

Lakseoppdrett er en viktig næring i Norge og det er et politisk ønske om økt vekst. For at veksten skal være bærekraftig er det flere miljøutfordringer som må løses. Vi diskuterer de viktigste, og analyserer kostnader og nytte ved tiltak og teknologier som kan redusere dem. Analysen viser at flere tiltak som oppdrettsnæringen i dag ikke tar i bruk trolig kan være privatøkonomisk lønnsomme. Mer omfattende tiltak i større skala, særlig lukkede anlegg i sjø og på land samt «havbruk til havs», er relativt kostbare og trolig verken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomme i dag, med mindre økt satsing på FOU, utprøving og volum kan redusere kostnadene betydelig.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2021, Utgave 5

Fritaksmetoden: Skattefrie inntekter i aksjeselskap

Fritaksmetoden innebærer at norske selskap er fritatt for selskapsskatt på aksjeinntekter fra EØS-området, mens aksjeinntekter fra øvrige områder beskattes med selskapsskattesatsen på selskapets hånd. Vi viser at selskap også kan oppnå fritak for selskapskatt på aksjeinntekter utenfor EØS ved hjelp av finansielle derivater og videre at det er vanskelig å unngå dette så lenge fritaksmetoden beholdes.

Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum, Torkel Hasle   •  2021, Utgave 5

Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge

Vi bruker kvantitativ livsløpsanalyse (vugge-til-grav) og finner at solceller på private boligtak har stor, positiv effekt på klima og økonomi når de lages med ren, billig strøm og erstatter skitten, dyr strøm. Beliggenhet er derfor den grunnleggende forklaringen på solcellers verdiskaping. Selv om et solcelleanlegg på 60 m2 av et norsk boligtak produserer mye strøm, reduserer det likevel ikke klimautslippet med mer enn utslippet i Kina øker når anlegget lages. Derfor skapes det ingen global klimagevinst under våre forutsetninger. Brukes derimot anlegget i land der alternativ strøm er skitten, reduseres årlig CO2-utslipp med mer enn EUs samlede årsutslipp pr. innbygger. I Norge, hvor alternativ strøm både er ren og forholdsvis billig, finner vi at solstrøm er ulønnsomt samfunnsøkonomisk og ofte også privatøkonomisk. Norge er trolig blant de få land der både klimaeffekten og økonomieffekten av solceller på boligtak er negativ. Bedre solcelleteknologi, mer elektrifisering, høyere strømpris og mer strømeksport kan lett forbedre denne situasjonen.

Kurt Richard Brekke, Eileen Fumagalli, Jan Gaute Sannarnes   •  2021, Utgave 4

Fusjonskontrollen: hjelper avhjelpende tiltak?

Fusjonskontrollen innebærer at konkurransemyndighetene skal forby fusjoner som fører til økt markedsmakt og skader konkurransen i markedet. De fleste fusjoner hvor myndighetene identifiserer konkurranseskade i Norge og andre land ender imidlertid med å bli godkjent med «avhjelpende tiltak» som skal motvirke de konkurranseskadelige virkningene av fusjonen. Internasjonalt har det blitt stilt spørsmål ved om fusjonskontrollen praktiseres strengt nok og om avhjelpende tiltak virker etter hensikten. I artikkelen ser vi nærmere på erfaringer med avhjelpende tiltak i fusjonskontrollen, og presenterer resultater fra en kartlegging av fusjons- kontrollen i Norge fra 2004 til 2020.

Kine Josefine Aurland-Bredesen   •  2021, Utgave 3

Katastrofer som dreper og økonomisk vekst

De kortsiktige og midlertidige økonomiske konsekvensene av katastrofer er store og negative, men det er ikke klart fra hverken empirisk forskning eller økonomisk vekstteori hvordan katastrofer påvirker økonomisk vekst på lang sikt. Forholdet mellom de to påvirkes av hva slags type kapital katastrofa ødelegger. Katastrofer som fører til økt sparing, økt investering i menneskelig kapital og kreativ ødeleggelse kan stimulere økonomisk vekst på lang sikt. Det betyr at katastrofer som rammer fysisk kapital har et større potensiale for å bidra til langsiktig økonomisk vekst enn katastrofer som rammer menneskelig kapital. Katastrofer rammer -mennesker, og gjennom ødeleggelsen av mennesker, ødelegger katastrofer menneskelig kapital. Pandemier troner øverst på lista over historiens dødeligste katastrofer. Ved å se nærmere på hvordan befolkningsendringer og store pandemier påvirker økonomisk vekst kan vi få innsikt i forholdet mellom dødelige katastrofer og vekst. Svartedauden, Spanskesjuken og HIV-viruset er alle pandemier med høg dødelighet, men hvordan de har påvirka langsiktig økonomisk vekst varierer. Etter Svartedauden er det mulig å oppdage trender som til slutt førte til vedvarende økonomisk vekst i Europa, Spanskesjuken har tilsynelatende hatt liten effekt på langsiktig vekst, og de fleste, men ikke alle, studier viser at HIV-viruset har en -negativ effekt på økonomisk vekst.

Steinar Holden, Fredrik Wulfsberg   •  2021, Utgave 3

Covid-19 og makroøkonomisk politikk

Vi bruker en ISPK-modell til å analysere effekter av pandemien på norsk økonomi og hvilke implikasjoner dette har for penge- og finanspolitikk. Smitteverntiltak og frykt for smitte har gitt en dramatisk nedgang i potensielt BNP som ikke skal motvirkes av økonomisk politikk. Penge- eller finanspolitikk bør motvirke andre etterspørsels- og kostnadssjokk som er utløst av covid-19 og erstatte inntektsbortfall til de som er berørt.