Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 2

Nøytralitet av den norske utbytteskatten

Den norske utbytteskatten på aksjer, kalt aksjonærmodellen, er en skatt på avkasting ut over sikker avkasting. Jeg viser, ved hjelp av kapitalverdimodellen, at en slik utbytteskatt er nøytral på to måter for en optimalt tilpassa investor: Den påvirker ikke individets (normaliserte) usikre portefølje og heller ikke individets verdsetting av investeringer.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2022, Utgave 2

Investors utbyttebeslutning og formuesskatt

Vi ser på interaksjonen mellom formuesskatt og aksjonærbeskatningen og undersøker hvordan man kan oppnå nøytralitet i investorens utbyttebeslutning (å beholde kapitalen i selskapet eller å ta utbytte). Vi antar at alle gevinster skattlegges fullt ut og det gis fulle fradrag for tap. Først presenterer vi to aktuelle tiltak som gir nøytralitet hvis investoren kan låne til risikofri plasseringsrente. Imidlertid mener vi at lånerenten overstiger risikofri plasseringsrente. Da kan nøytralitet oppnås ved å fastsette skjermingsrenten slik at den speiler investorens lånerente etter skatt, eller ved å beholde dagens skjermingsrente og innføre en særskatt på investorens eierskattekreditt.

Eirik Hansen, Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 1

Formueskatt med redusert skattegrunnlag for aksjer

Vi viser at et redusert skattegrunnlag for aksjer, i tillegg til å vri investeringer fra rentepapir til aksjer, også vrir verdsetting av aksjer, mer spesifikt at det øker verdien av lite risikable aksjer, og senker verdien for risikable aksjer. Denne vridningen er uheldig om en ønsker at nordmenn investerer i mer risikable prosjekt for å få fortgang i omstillingen bort fra en i stor grad petroleumsbasert økonomi.

Thomas Lange, Anne May Melsom   •  2022, Utgave 1

Påvirker oppholdstid i Norge etterlevelse hos utenlandske arbeidstakere?1

Økt arbeidsinnvandring de siste 15 årene fra land der tilliten til et moderne skattesystem ikke nødvendigvis er like høy som i Norge, gjør det relevant å se på om noen kulturelle faktorer kan påvirke etterlevelsen av skatteregelverket, og om oppholdstid i Norge endrer denne i noen retning. I denne artikkelen bruker vi data fra randomiserte kontroller i Skatteetaten til å belyse forskjeller og likheter i etterlevelse mellom norske og utenlandske skatteytere.

Martin Gjelsvik, Harald Haukås   •  2021, Utgave 6

Aktive aller passive fond – tilfellet SKAGEN

Artikkelen er et innlegg i den pågående debatten om aktive vs. passive fond. I form av en detaljert case studie gir den et unikt innblikk i SKAGEN fondenes investeringsfilosofi og hvordan den ble implementert i organisasjonen. Studien dekker spesielt årene 2002–14 da SKAGEN kunne oppvise en kraftig meravkastning i sine to signaturfond, SKAGEN Global og Kon-Tiki, men også nedturen mot slutten av perioden. Artikkelen konkluderer med at meravkastningen skyldes selskapets investeringsfilosofi, forvalternes kompetanse, samt fellesskapet og informasjonsdelingen mellom forvalterne. Alternativhypotesen flaks har ikke støtte i tallene.

Tor Helge Holmås, Oddvar Kaarbøe   •  2021, Utgave 6

Hvilke faktorer påvirker bruken av ordningen med fritt behandlingsvalg?

Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert 1. november 2015. Som del av ordningen ble det mulig for private tilbydere uten kjøpsavtale med regionalt helseforetak (RHF) å utføre tjenester finansiert av det offentlige. Formålene med ordningen er å øke pasientenes valgmuligheter, utnytte ledig kapasitet ved private sykehus samt å stimulere offentlige sykehus til bedre kapasitetsutnyttelse og effektiv drift. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om hvilke faktorer som påvirker sannsynligheten for at en pasient som trenger somatisk pasientbehandling skal benytte en FBV-leverandør. Vi finner at kvinner, personer under 40 år, samt personer med høyere utdanning har en høyere sannsynlighet for å benytte en FBV-leverandør. I tillegg finner vi at jo bedre tilgjengelighet, målt med avstand i kilometer til nærmeste FBV-institusjon, jo større sannsynlighet for at denne er valgt. En annen viktig faktor er fastlegens henvisningspraksis. Analysene viser at somatiske pasienter som tilhører lister der en relativt stor andel av pasientene mottok behandling på private sykehus i 2017, har betydelig høyere sannsynlighet for å benytte ordningen i 2018.