Tore Eriksen   •  2022, Utgave 4

Petroleumsfondet og handlingsregelen – bakgrunn og utviklingstrekk. Noen glimt fra innsiden av Finansdepartementet

Et halvt hundreår med petroleumsvirksomhet har bidratt vesentlig til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land og til å finansiere en kraftig oppbygging av velferdssamfunnet. Samtidig har petroleumsinntektene stilt den økonomiske politikken overfor utfordringer, særlig gjennom forventningene om at de store og økende petroleumsinntektene kan bidra til å løse de aller fleste problemer. Jeg går i dette foredraget gjennom arbeidet med to viktige byggverk for å håndtere petroleumsinntektene: Etableringen av Statens petroleumsfond i 1990 og innføringen av handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter i 2001. Med embetsmannens perspektiv redegjør jeg for faglige vurderinger som ble gjort og forholdet til politikken, med særlig vekt på samspillet mellom embetsverk og politisk ledelse. På den måten gir jeg også noen glimt inn i det indre liv i Finansdepartementet og i Finansdepartementets rolle som rådgiver for regjeringen.

Robert Rebnor, Hans-Martin Straume, Erling Vårdal   •  2022, Utgave 3

Valutabruk i norsk utenrikshandel

Basert på opplysninger fra detaljerte tolldeklarasjoner fra norsk fastlandsøkonomi undersøker vi valutabruk i norsk utenrikshandel i perioden 2004–2018. Det er velkjent at dollaren har en dominerende posisjon som internasjonal valuta. Riktignok blir euroen mye brukt i handel med EU-land, men den er lite brukt utenfor Europa. Alle disse trekkene blir bekreftet i vår undersøkelse på norske data. Vi viser dessuten at bruk av hjemvalutaen (norske kroner) er hyppigere enn det som er vanlig for små land. Målt i transaksjonsmengde blir om lag 30 prosent av norsk eksport priset i norske kroner. For importens vedkommende er kroneprisingen enda høyere, dvs. om lag 40 prosent. Måler vi valuta-andeler basert på transaksjonsverdier endres bildet. Dollar blir nå den viktigste valutaen i norsk eksport, og kroneposisjonen svekkes. Naturlig nok varierer valutabruk med landområder. For eksempel er dollar hyppig brukt i handel med land som tidligere tilhørte Sovjetunionen, samt i Kina og i sørøstasiatiske land. Vi finner også at valutabruken varierer med varetypen det handles i. For norsk eksport estimeres en multinomisk logitmodell der betydningen av transaksjonsverdi bekreftes som svært viktig. En annen viktig forklaringsvariabel for norske eksportørers valutavalg er størrelsen på per capita-inntekten i det landet vi handler med.

Andreas Benedictow, Amund Kordt, Ragnar Nymoen   •  2022, Utgave 3

Naturlig ledighet og den norske modellen for lønnsdannelse

Under frontfagsmodellen har partene i arbeidslivet mandat til å sette en riktig lønn for landet, mot at politikerne og sentralbanken sørger for at arbeidsledigheten blir så lav som mulig, gitt at arbeidsmarkedet er en del av en deregulert, internasjonal økonomi. Den fagøkonomiske litteraturen om finans- og pengepolitikk, er likevel i stor grad basert på teorien om naturlig ledighetsrate. Den tilsier at den normale ledighetsraten ikke påvirkes av endringer i samlet etterspørsel, herunder fra økonomisk politikk. Det betyr at ledigheten på lang sikt hverken kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere enn et normalt nivå som i stor grad er markedsbestemt. I så fall hverken kan eller bør makroøkonomisk politikk prøve å gjøre mer enn å jevne ut naturlige fluktuasjoner rundt det naturlige ledighetsnivået. Denne artikkelen argumenterer for at den koordinerte lønnsdannelsen påvirker sentrale mekanismer i norsk økonomi som muliggjør at finans- og pengepolitikken kan innrettes mot en lavere arbeidsledighet enn den markedsbestemte, uten å resultere i akselererende inflasjon og/eller ukontrollert tap av konkurranseevne.

Lars J. Kirkebøen   •  2022, Utgave 2

Resultater i Oslo-skolen

I denne artikkelen ser jeg på karakter fra skriftlig eksamen i grunnskolen og andelen som fullfører videregående opplæring, basert på tidligere analyser av skole- og kommunebidragsindikatorer. Oslo-skolen utmerker seg med høye eksamenskarakterer og høy andel som fullfører, sammenlignet med hva vi forventer utfra elevenes familiebakgrunn. Dette gjelder særlig for elever med svake forutsetninger. Over de siste 20–25 årene har Oslo hatt en bedre utvikling enn andre kommuner, og resultatene gått fra å være svakere enn landsgjennomsnittet til å være bedre.

Bjørn Sandvik   •  2022, Utgave 2

Nøytralitet av den norske utbytteskatten

Den norske utbytteskatten på aksjer, kalt aksjonærmodellen, er en skatt på avkasting ut over sikker avkasting. Jeg viser, ved hjelp av kapitalverdimodellen, at en slik utbytteskatt er nøytral på to måter for en optimalt tilpassa investor: Den påvirker ikke individets (normaliserte) usikre portefølje og heller ikke individets verdsetting av investeringer.

Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup   •  2022, Utgave 2

Investors utbyttebeslutning og formuesskatt

Vi ser på interaksjonen mellom formuesskatt og aksjonærbeskatningen og undersøker hvordan man kan oppnå nøytralitet i investorens utbyttebeslutning (å beholde kapitalen i selskapet eller å ta utbytte). Vi antar at alle gevinster skattlegges fullt ut og det gis fulle fradrag for tap. Først presenterer vi to aktuelle tiltak som gir nøytralitet hvis investoren kan låne til risikofri plasseringsrente. Imidlertid mener vi at lånerenten overstiger risikofri plasseringsrente. Da kan nøytralitet oppnås ved å fastsette skjermingsrenten slik at den speiler investorens lånerente etter skatt, eller ved å beholde dagens skjermingsrente og innføre en særskatt på investorens eierskattekreditt.