Anders Skonhoft   •  2024, Utgave 6

Forvaltningen og bruken av Norges naturressurser

Artikkelen gir en oversikt over bruken og forvaltningen av de norske naturressursene. Studien er avgrenset til de kommersielle næringene skogbruk, fiske og fangst, havbruk, bergverk, vannkraftproduksjon og olje og gass. Søkelyset er på utviklingen de siste 40 årene. Det gis først en oversikt over betydningen av de ulike næringene, og hvor også forvaltning, skattlegging og miljøproblemer diskuteres kort. Deretter vises det hvordan grunnrenten har endret seg. Innholdet i grunnrenten forklares nærmere, og hvor det skilles mellom Ricardiansk rente (intramarginal rente) og reguleringsrente (knapphetsrente). Til slutt i artikkelen gis en noe mer detaljert oversikt over de enkelte næringene.

Stig Roar Haukø Lundeby, Lars Qvigstad Sørensen   •  2024, Utgave 5

Referanseindeksen til Statens pensjonsfond utland: Et suboptimalt utgangspunkt

Statens pensjonsfond utland (SPU) har som målsetning å maksimere avkastningen gitt et akseptabelt risikonivå. For å oppnå dette har Finansdepartementet spesifisert en referanseindeks som overvekter Europa på bekostning av Nord-Amerika. I denne artikkelen argumenterer vi både teoretisk og empirisk for hvorfor vi mener dagens regionvekter ikke oppnår målet om å finne et optimalt forhold mellom forventet avkastning og risiko. Vi mener det beste vil være om fondet beveger seg mot markedsvekter. Om man i stedet ønsker å legge et totalformuesperspektiv til grunn, mener vi man bør overvekte USA på bekostning av Europa, altså et avvik fra markedsvekter Som er i motsatt retning av dagens referanseindeks. Vi begrunner vårt syn med at Norge er mer eksponert mot europeisk enn amerikansk risiko, og at en undervekt i Europa dermed bedre diversifiserer totalformuen. Analysen viser at SPU har tapt betydelig avkastning på å undervekte USA, og at en markedsvektet indeks ville ha gitt bedre resultater.

Michael Hoel, Haakon Vennemo   •  2024, Utgave 4

Bør man maksimere forventet nytte?

I vurderingen av lite sannsynlige, men katastrofale hendelser blir det av enkelte anbefalt å fravike forventet nytte som beslutningskriterium. Innenfor en enkel beslutningssituasjon vurderer vi forventet nytte opp mot andre beslutningsregler som har vært foreslått. Forventet nytte fungerer godt overfor katastrofer på sektornivå. I beslutninger som gjelder nasjonaløkonomiske katastrofer kan økonomisk teori hjelpe oss et stykke på vei, men til slutt må man bruke skjønn innenfor et innsnevret mulighetsområde.

Øistein Røisland, Tommy Sveen, Ragnar Torvik   •  2023, Utgave 6

Samspillet mellom penge- og finanspolitikken i en liten, åpen økonomi

Vi utvikler en teori for det optimale samspillet mellom penge- og finanspolitikken i konjunkturstyringen. Mens en i utgangspunktet kunne tro at penge- og finanspolitikken bør dra konjunkturene i samme retning, viser vi at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Dersom det ikke er store kostnader ved å bruke renten aktivt, skal penge- og finanspolitikken dra i hver sin retning ved inflasjonssjokk og valutakurssjokk. Grunnen er at pengepolitikken kan påvirke inflasjonen både gjennom etterspørselskanalen og gjennom valutakurskanalen, mens finanspolitikken bare kan benytte etterspørselskanalen. Pengepolitikken har derfor et komparativt fortrinn i å stabilisere inflasjonen, mens finanspolitikken har et komparativt fortrinn i å stabilisere produksjonen. Kun når det er tilstrekkelig store kostnader ved å endre renten, vil det være optimalt at penge- og finanspolitikken skal dra i samme retning ved inflasjonssjokk og valutakurssjokk. Kostnader ved bruk av finanspolitikk har ingen betydning for om penge- og finanspolitikk skal dra i samme retning eller ikke, men har implikasjoner for hvor sterk virkemiddelbruken bør være.

John K. Dagsvik   •  2023, Utgave 6

Strukturell analyse etter Frisch og Haavelmo

Økonometrisk analyse skiller seg fra statistisk analyse ved at a priori teori spiller en fundamental rolle. Med utgangspunkt i økonomisk teori har pionerer som Frisch, Haavelmo og Marschak klargjort hva som menes med kausale og simultane relasjoner. Videre har Haavelmo analysert hvordan simultane lineære ligningssystemer kan identifiseres og estimeres, og han har diskutert hvor sentral sannsynlighetsteorien er i denne sammenhengen. I denne artikkelen oppsummeres først sentrale poenger hos Frisch og Haavelmo knyttet til kausal analyse. Inspirert av Frischs aksiomatiske metode diskuteres dernest utfordringer og økonometrisk spesifikasjon ved spesifikasjon av modeller for binær valgatferd. Blant annet vises det, ved å benytte en variant av den aksiomatiske metode, at en kan oppnå en fullstendig karakterisering av teoretisk og økonometrisk modell. I de senere årene har det foregått en merkelig og uheldig utvikling der det hevdes at en ikke trenger avanserte økonometriske metoder til å utføre empiriske analyser. Spesielt har Angrist og Pischke argumentert med at lineær regresjon, eventuelt kombinert med instrumentvariabler og «difference-in-difference» metoden, i hovedsak er alt metodisk verktøy som trengs. I denne artikkelen drøftes problematiske sider ved strategien til Angrist og Pischke i situasjoner der den avhengige variabelen er binær.

Øistein Røisland   •  2023, Utgave 3

Når kan lønns- prisspiraler oppstå? Om samspillet mellom pengepolitikken og lønnsdannelsen

Enkelte mener det ikke er noen fare for en lønns- prisspiral i Norge. De viser til at frontfagsmodellen hindrer en slik spiral, fordi lønnsveksten bestemmes av industriens lønnsomhet. Men denne argumentasjonen bygger implisitt på en forutsetning om eksogen valutakurs. Legger en til grunn rimelige antagelser om hvordan valutakursen blir bestemt, kan lønns- prisspiraler oppstå selv om lønnsveksten er gitt av lønnsomheten til frontfagene. For å unngå en lønns- prisspiral må pengepolitikken respondere tilstrekkelig på økt inflasjon. Uten en tilstrekkelig pengepolitisk respons vil valutakursen svekke seg når inflasjonen øker. En svakere valutakurs vil øke industriens lønnsevne, slik at en lønns- prisspiral kan få næring via valutakurskanalen. Frontfagsmodellen vil imidlertid gjøre at sentralbanken ikke trenger å øke renten like mye som ellers for å hindre en lønns- prisspiral. Generelt vil frontfagsmodellen bidra til at virkningene av kostnadssjokk på inflasjonen blir mindre, mens den vil forsterke virkningene av valutakurssjokk.