Kari Due-Andresen   •  2021, Utgave 5

Finanspolitikken og boligmarkedet

Finanspolitikken kan påvirke boligmarkedet både direkte og indirekte og har trolig bidratt til den sterke boligprisveksten gjennom pandemien. Høy boligprisvekst har bidratt til å forsterke sosiale forskjeller. Statsbudsjettet for 2022 vil nok kun i begrenset grad påvirke boligmarkedet. Den nye regjeringen ønsker ifølge sin plattform å hjelpe svake grupper inn i boligmarkedet. I tillegg til målrettede tiltak, ville den beste måten å oppnå dette på etter mitt syn være å føre en politikk som bidrar til å dempe boligprisveksten relativt til inntektsveksten over tid. Da må veksten i boligetterspørselen ned og boligbyggingen opp.

Espen Henriksen, Espen R. Moen, Gisle J. Natvik   •  2021, Utgave 5

Økonomisk politikk i koronakrisens kjølvann – hva fremstår som særlig viktig?

Koronapandemien rammet økonomien og utløste massive politikktiltak. Vi fremhever tre poeng som denne begivenheten aktualiserte. Først, et godt utgangspunkt for økonomisk politikk er at tiltak rettet mot bedrifter skal forbedre effektivitet mens tiltak rettet mot husholdninger også skal gi forsikring. Flere koronatiltak ga imidlertid forsikring av kapitaleiere. For det andre, dette utgangspunktet gjelder også i møte med nye utfordringer, som høye strømpriser. For det tredje, handlingsregelen for bruk av SPU er skjør. Det virker imidlertid overilt å hoppe på en nytolkning i form av en «usikkerhetsbuffer», slik finansministerens siste finanstale pekte mot. Konsekvenser og alternative strategier bør først evalueres grundig.

Geir H. M. Bjertnæs, Thomas von Brasch, Erling Holmøy, Håkon Tretvoll   •  2021, Utgave 5

Kommentar til Nasjonalbudsjettet 2022

Nasjonalbudsjettet (heretter NB22) gir en god og oversiktlig beskrivelse av den økonomiske politikken og de økonomiske utsiktene i Norge. Det er positivt at det legges opp til en ansvarlig bruk av oljepenger, slik de fleste økonomer har anbefalt. I en kommentar er det imidlertid mest interessant å la kritikk få mer plass enn ros. Vi mener for det første at noen av prognosene allerede var utdatert da de ble publisert. For det andre er det problematisk å relatere kuttene i ABE-reformen eksplisitt til produktivitetsvekst. For det tredje er sysselsettingsvekst i offentlig sektor sannsynlig når aldringen fremover vil forsterke veksten i etterspørselen etter helse og omsorg som det offentlige av gode grunner har et hovedansvar for å tilby. NB22s mål om at sysselsettingsveksten fremover må komme i privat sektor virker derfor merkelig. For det fjerde mangler virkemiddelbruken i ikke-kvotepliktig sektor en faglig forankring. Ubegrunnede og vilkårlige målsettinger som rettferdiggjør svært generøse insentiver bør erstattes av politikk basert på etablert kunnskap om miljøavgifter.

Richard Ragnarsøn   •  2021, Utgave 4

Nasjonalt statistikkprogram – vårt felles faktagrunnlag

Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (SSB) trådte i kraft i sin helhet fra 1. januar 2021. En ny og viktig bestemmelse i loven er at det skal etableres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Det første statistikkprogrammet ble vedtatt av Kongen i statsråd i desember 2020. Statistikkprogrammet beskriver den offisielle statistikken som skal utarbeides for å bidra til allmenn folkeopplysning, understøtte beslutningstaking, forskning og generell debatt slik statistikkloven foreskriver. Videre gir loven og programmet et rammeverk for all offisiell statistikk, også statistikk produsert av andre myndigheter enn SSB. Denne kommentaren omhandler avveininger og problemstillinger knyttet til statistikkprogrammet og det nasjonale statistikksystemet. Kvalitet, tillit og uavhengighet diskuteres på bakgrunn av det nye ramme- verket for offisiell statistikk.

Ragnar Nymoen, Victoria Sparrman   •  2021, Utgave 2

Den norske lønnsforhandlingsmodellen

Den norske lønnsforhandlingsmodellen utgjør et system der industrien forhandler først tilpasset lønnsevnen. Utfallet av forhandlingene danner en lønnsnorm som er førende for de andre ­sektorene i økonomien. Koronakrisen har påvirket lønnsdannelsen i 2020. Forhandlingene ble flyttet fra sommer til høst og innebar en moderat ramme på 1,7 prosent. Opp igjennom tidene er det mange grupper som har hevdet at normen burde ha vært annerledes og systemet har ingen innebygd straff for de som avviker fra denne. Likevel finner vi i Gjelsvik mfl. (2020) støtte for at partene i lønnsforhandlingene har sluttet opp om modellen over tid.