Diderik Lund   •  2022, Utgave 2

Forslaget om kontantstrømskatt på petroleum

Finansdepartementet foreslår at særskatten på petroleum legges om til kontantstrømskatt. Det har vært mye diskusjon om verdsetting av framtidige fradrag i det eksisterende skattesystemet. Dette er en god grunn til å vurdere å innføre et nytt system med umiddelbare fradrag. Forslaget innebærer også utbetaling av negativ skatt, som er nødvendig for å sikre nøytralitet under usikkerhet. Muligheten for at fradragsverdien, altså marginalt skattefradrag ved investering, overstiger marginalskatten på inntekt, forsvinner ved dette forslaget.

Torbjørn Eika, Helga Birgitte Aasdalen   •  2021, Utgave 5

Nasjonalbudsjettet 2022 – kommuneøkonomi og korona

Koronapandemien har ført kommunene høyt oppe i folks bevissthet. Så lenge du ikke jobber i en kommune, har kommunen for mange bare vært den «usynlige hånden» som sørger for daglige leveranser av spesifikke tjenester. Korona-pandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde, som inkluderer betydelig ansvar innen smittevern. Det kommunale smittevernet finansieres normalt av kommunenes ordinære inntekter. Koronapandemien har innebåret betydelige utfordringer for kommunene på mange plan. Men den økonomiske delen har gradvis blitt mindre bekymringsfull, i takt med økt troverdighet om full kompensasjon fra staten. For 2022 er det imidlertid noen skjær i sjøen. Ikke minst er langtidseffektene for fysisk og psykisk helse bekymringsfulle både for den enkeltes velferd og for kommuneøkonomien For 2021 vil betydelig og overraskende økning i prisene kommunesektoren står overfor mer enn kompenseres av en like overraskende økning i skatteinntektene, uten at det er noen direkte sammenheng. Den høye prisveksten i år betyr at budsjettforslaget for 2022 innebærer et lavere reelt inntektsnivå i 2022 enn det som ble lovet i kommuneproposisjonen i våres. Men siste ord er i skrivende stund ikke sagt. På langt nær.

Kari Due-Andresen   •  2021, Utgave 5

Finanspolitikken og boligmarkedet

Finanspolitikken kan påvirke boligmarkedet både direkte og indirekte og har trolig bidratt til den sterke boligprisveksten gjennom pandemien. Høy boligprisvekst har bidratt til å forsterke sosiale forskjeller. Statsbudsjettet for 2022 vil nok kun i begrenset grad påvirke boligmarkedet. Den nye regjeringen ønsker ifølge sin plattform å hjelpe svake grupper inn i boligmarkedet. I tillegg til målrettede tiltak, ville den beste måten å oppnå dette på etter mitt syn være å føre en politikk som bidrar til å dempe boligprisveksten relativt til inntektsveksten over tid. Da må veksten i boligetterspørselen ned og boligbyggingen opp.

Espen Henriksen, Espen R. Moen, Gisle J. Natvik   •  2021, Utgave 5

Økonomisk politikk i koronakrisens kjølvann – hva fremstår som særlig viktig?

Koronapandemien rammet økonomien og utløste massive politikktiltak. Vi fremhever tre poeng som denne begivenheten aktualiserte. Først, et godt utgangspunkt for økonomisk politikk er at tiltak rettet mot bedrifter skal forbedre effektivitet mens tiltak rettet mot husholdninger også skal gi forsikring. Flere koronatiltak ga imidlertid forsikring av kapitaleiere. For det andre, dette utgangspunktet gjelder også i møte med nye utfordringer, som høye strømpriser. For det tredje, handlingsregelen for bruk av SPU er skjør. Det virker imidlertid overilt å hoppe på en nytolkning i form av en «usikkerhetsbuffer», slik finansministerens siste finanstale pekte mot. Konsekvenser og alternative strategier bør først evalueres grundig.

Geir H. M. Bjertnæs, Thomas von Brasch, Erling Holmøy, Håkon Tretvoll   •  2021, Utgave 5

Kommentar til Nasjonalbudsjettet 2022

Nasjonalbudsjettet (heretter NB22) gir en god og oversiktlig beskrivelse av den økonomiske politikken og de økonomiske utsiktene i Norge. Det er positivt at det legges opp til en ansvarlig bruk av oljepenger, slik de fleste økonomer har anbefalt. I en kommentar er det imidlertid mest interessant å la kritikk få mer plass enn ros. Vi mener for det første at noen av prognosene allerede var utdatert da de ble publisert. For det andre er det problematisk å relatere kuttene i ABE-reformen eksplisitt til produktivitetsvekst. For det tredje er sysselsettingsvekst i offentlig sektor sannsynlig når aldringen fremover vil forsterke veksten i etterspørselen etter helse og omsorg som det offentlige av gode grunner har et hovedansvar for å tilby. NB22s mål om at sysselsettingsveksten fremover må komme i privat sektor virker derfor merkelig. For det fjerde mangler virkemiddelbruken i ikke-kvotepliktig sektor en faglig forankring. Ubegrunnede og vilkårlige målsettinger som rettferdiggjør svært generøse insentiver bør erstattes av politikk basert på etablert kunnskap om miljøavgifter.

Richard Ragnarsøn   •  2021, Utgave 4

Nasjonalt statistikkprogram – vårt felles faktagrunnlag

Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (SSB) trådte i kraft i sin helhet fra 1. januar 2021. En ny og viktig bestemmelse i loven er at det skal etableres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Det første statistikkprogrammet ble vedtatt av Kongen i statsråd i desember 2020. Statistikkprogrammet beskriver den offisielle statistikken som skal utarbeides for å bidra til allmenn folkeopplysning, understøtte beslutningstaking, forskning og generell debatt slik statistikkloven foreskriver. Videre gir loven og programmet et rammeverk for all offisiell statistikk, også statistikk produsert av andre myndigheter enn SSB. Denne kommentaren omhandler avveininger og problemstillinger knyttet til statistikkprogrammet og det nasjonale statistikksystemet. Kvalitet, tillit og uavhengighet diskuteres på bakgrunn av det nye ramme- verket for offisiell statistikk.