Petter Bjerksund, Guttorm Schjelderup, Floris Zoutman   •  2023, Utgave 2

Skatteutvalget og skatt på kapitalinntekter

Skatteutvalgets utredning er preget av mange dissenser. Dette gir politikerne en meny å velge fra som kan svekke helheten i skattesystemet. Vi mener at det legges opp til en samlet beskatning av selskap og eier som er for høy. Utvalget går inn for en marginal endring i skjermingsrenten, men har ingen forslag til hvordan de latente eierinntektene som har bygget seg opp hos private aksjonærer skal komme til beskatning. Vi mener at fordelingsaspektet i kapitalbeskatningen ikke er godt nok ivaretatt i utredningen.

Anders Skonhoft   •  2022, Utgave 6

Flat strømstøtte er best!

Regjeringen har iverksatt en ny strømstøtteordning for husholdningene. Problemet med ordningen er at støtten blir høyest for de som bruker mye strøm, og det er ofte husholdninger med høy inntekt. Jeg sammenlikner her denne strømstøtten med en ordning hvor hvert hushold får likt støttebeløp uansett forbruk. Husholdninger som har et lavere forbruk enn gjennomsnittet vinner på denne ordningen sammenliknet med dagens ordning. Samtidig gir denne strømstøtten også bedre insentiv til å spare på strømmen.

Julian Johnsen   •  2022, Utgave 5

Omfordeling og vridningseffekter av statsbudsjettets forslag til endringer i skatter og stønader.

Statsbudsjettet for 2023 reflekterer de forventede prioriteringene til AP-SP-regjeringen. Det omfordeles fra privat til offentlig konsum, fra dem med høy inntekt/formue til dem med lav inntekt/formue og fra by til bygd. Omfordelingene skjer gjennom økte skatter og avgifter og i form av store investeringer i infrastruktur utenfor de store byene.

Torfinn Harding, Magne Mogstad   •  2022, Utgave 5

Fakta og fiksjon om statsbudsjettet 2023

Finansminister Vedum la nylig fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Hans oppsummering og vurdering av budsjettet minner om Mark Twain sin spissformulering: «Ta først rede på fakta. Deretter kan du forvrenge dem som du vil.» Målsetningen med denne kommentaren er å hjelpe Vedum og hans byråkrater å skille mellom fakta og fiksjon om statsbudsjettet.

Roger Bjørnstad   •  2022, Utgave 5

Også Nasjonalbudsjettet må underbygge frontfagsmodellen

Økt skatt på felles naturressurser og økt skatt på store formuer og utbytter, samtidig som velferdsordningene styrkes og at personer med inntekt under 750 000 kr enten får lavere eller samme skattenivå som i dag, viser tydelige prioriteringer. Et, historisk sett, sosialt og omfordelende budsjett av de sjeldne, til tross for at oljepengebruken reduseres kraftig.

Torbjørn Eika   •  2022, Utgave 5

Statsbudsjettet 2023 – krise og kommuneøkonomi

Høsten 2022 preges av storkrig i Europa, voldsom prisvekst på energi og matvarer samt skyhøye priser på byggematerialer. Samtidig står mange stillinger ubesatt, yrkesaktiviteten er høy og arbeidsledigheten svært lav. Er det høykonjunktur eller krisetider? I dag er svaret begge deler. At situasjonen i europeiske energimarkeder kan betegnes som krise, synes opplagt. Aktiviteten i norsk økonomi fremstår som uoptimalt høy. Nasjonalbudsjettet for 2023 (Meld. St. 1 (2022–2023)) sier at det vil være situasjonen neste år også, og foreslår derfor redusert oljepengebruk. Svært høy prisvekst på nødvendighetsgoder og spesielt elektrisitet, samt store renteøkninger er tøft for mange. En god del husholdninger og bedrifter føler nok at det er økonomiske krisetider allerede. Det kan innebære redusert etterspørsel. Svake vekstimpulser fra verdensøkonomien peker mot en beskjeden eksportutvikling. Kommunesektoren står for en betydelig del av norsk økonomi. Etterspørselen i form av investeringer og produktinnsats tilsvarte i første halvår 2022 7 prosent av fastlands-BNP, og verdiskapingen i sektoren 12 prosent. Forslaget til statsbudsjett virker svært innstrammende på kommuneøkonomien som følge av den høye kostnadsveksten i år. Med renteøkninger på toppen kan impulsene fra sektoren derfor komme til å bli vesentlig mindre enn lagt til grunn. Et naturlig spørsmål er om ikke høykonjunkturen vil gå over uten hjelp fra finanspolitikken. Svaret står kanskje delvis i budsjettet – ved at makroøkonomiske beregninger viser at forslagene samlet sett ikke vil virke innstrammende på økonomien i 2023. Budsjettets makroøkonomiske anslag virker for positive, og da kan det likevel være godt tilpasset den faktiske makroøkonomien neste år. Noen av budsjettforslagene kan imidlertid ha en mer innstrammende effekt enn departementets beregninger indikerer. Litt ut i neste år kan behovet bli å finne tiltak som raskt kan bremse en norsk økonomi i full fart ned i lavkonjunktur.