Harald Bergh, Jostein Skaar, Arne Rogde Gramstad   •  2023, Utgave 4

Høyesterett: Schibsted sitt oppkjøp av Nettbil var ikke i strid med konkurranseloven fordi Finn og Nettbil ikke er i samme marked

Konkurranseretten er kanskje det rettsområdet som i størst grad hviler på samfunnsøkonomiske analyser – og lovgivningen er langt på vei basert på konkurranseøkonomisk teori. De siste ti årene har også økonomiske analyser og vurderinger fått større plass i håndhevelsen av konkurranselovgivningens bestemmelser – både i Norge og internasjonalt.

Geir H. M. Bjertnæs   •  2023, Utgave 4

Skatteutvalget og bilavgiftene

Skatteutvalget anbefaler avgifter på bilkjøring tilsvarende de eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring i et fremtidig bilavgiftssystem. Anbefalingen er godt forankret i forskningen. Utvalget anbefaler at slike avgifter kombineres med en vekt-basert engangsavgift for å prise høyere eksterne ulykkeskostnader samt større veislitasje forbundet med tyngre biler. Avgifter på kjøring som varierer med kjøretøyets vekt fremheves imidlertid som et bedre alternativ i forskningen. Påstanden om at tyngre personbiler sliter mer på veiene er dessuten stemplet som «helt feil» av Faktisk.no. Utvalget anbefaler også en rekke justeringer i det eksisterende bilavgiftssystemet, samt at avgiftene utformes slik at det bare selges nullutslippsbiler i 2025. Flere av disse anbefalingene framstår som løsrevet fra forskningen på effektive bilavgiftssystemer, samt fra utvalgets egen beskrivelse av særavgiftenes rolle i et effektivt skattesystem. Det er kritikkverdig at utvalget ikke i større grad baserer sine anbefalinger på forskningsresultater.

Sigve Tjøtta   •  2023, Utgave 3

Klimapolitikk og det norske språk

«Språket blir stygt og upresist fordi tankene våre er tåpelige. Sløvt språk gjør det lettere for oss å ha tåpelige tanker» skrev George Orwell i Politics and the English Language i 1946. Orwell ga et språkråd for å skjerpe vår tankegang: Aldri bruk metaforer, allegori, lignelser eller talemåter som ofte brukes i media. Figur 1 viser økt bruk av ordene «grønne skifte» og «klimakrise» i norske media de siste 20 årene. Følger vi Orwells råd bør vi derfor være forsiktig med å bruke slike typer begreper.

Lars Sørgard   •  2023, Utgave 3

Mer kraft – for enhver pris?

Energikommisjonen fikk i oppdrag å se på det langsiktige perspektivet i norsk kraftforsyning. Den la fram sin rapport 1. februar i år, under ett år etter oppnevnelsen. I denne kommentaren vil jeg ikke gi noe sammendrag av Energikommisjonens rapport. I stedet vil jeg drøfte de langsiktige utfordringene i kraftforsyningen i lys av Energikommisjonens rapport og debatten i ettertid av fremleggelsen. Kommisjonen forholdt seg til mandatet, men siden arbeidet er avsluttet vil jeg også reflektere over selve mandatet.

Thor Olav Thoresen   •  2023, Utgave 2

Arbeidsfradrag og skatt på formue – kommentarer til Torvik-utvalget

Behovet for skatteinntekter og arbeidskraft i tiden som kommer taler for at vi innretter skattesystemet slik at disinsentivene til markedsarbeid begrenses. Jeg tror imidlertid ikke at Torvik-utvalgets hovedgrep for å oppnå dette – arbeidsfradraget – vil ha noe særlig effekt på sysselsettingen. I stedet foreslås det her å se på kvinners arbeidstilbud mer generelt. Jeg er enig med utvalget i at det er grunnlag for å fortsette beskatningen av formue, men mens utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv, argumenterer jeg for at det kan skje innenfor en årlig skatt på nettoformue. Torvik-utvalgets rapport kan danne grunnlaget for et «historisk kompromiss» når det gjelder formuesbeskatningen, dvs. at partiene på Stortinget går sammen om å etablere et langsiktig og forutsigbart system for årlig beskatning av formue.

Knut Røed   •  2023, Utgave 2

En skattepolitikk for arbeid til alle

Skatteutvalget foreslår å sette ned skatten på lave arbeidsinntekter, slik at det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Innenfor rammen av en provenynøytral reform må da andre betale mer skatt. Det er en riktig prioritering. Å få flere i arbeid er viktig, både av hensyn til livskvaliteten til dem det gjelder og til velferdsstatens bærekraft. Derfor bør en skattereform primært fokusere på insentivene til å delta i arbeidslivet (den såkalt ekstensive marginen) og ikke på insentivene til å jobbe mest mulig (den intensive marginen). Men hvis en politikk som øker inntektsforskjellene mellom dem som er i jobb og dem som ikke er det skal ha tilstrekkelig legitimitet må det være en forutsetning at arbeidsmarkedet er i stand til å ta imot dem som faktisk vil jobbe. Ellers blir fokuset på at det skal lønne seg å jobbe bare salt i såret for dem som alt har strevd lenge med å finne jobb. Arbeidslinjen trenger en fornyelse, der mantraet om at «det skal lønne seg å jobbe» ledsages av at «det skal lønne seg å ansette». Dette innebærer at en skattereform bør sees i sammenheng med en reform av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, der trygdesystemet brukes til å støtte opp under arbeid istedenfor å erstatte arbeid.