Michael Hoel, Steinar Holden   •  2024, Utgave 4

Klima og olje – finansiering av grønne investeringer i utviklingsland med en klimakostnad på olje

Vår oljeeksport fører til klimagassutslipp ved bruk i andre land som er mange ganger større enn de samlede klimagassutslippene i Norge. Oljen blir solgt på verdensmarkedet, der det er lite omfang av karbonskatter og klimamessige tiltak. Det bidrar til større oljeforbruk, høyere oljepris og høyere inntekter til oss, men er samtidig skadelig for jordens klima. Selv om utslippene formelt ikke er Norges ansvar under Parisavtalen, kan det likevel argumenteres for at Norge har et visst moralsk ansvar. Vi foreslår at Norge innfører en ordning med finansiering og garantier av klimatiltak og grønne investeringer i utviklingsland, med sikte på en utslippsreduksjon som tilsvarer utslippene ved bruk av oljen. Kostnadene knyttet til dette bør belastes oljeproduksjonen med et beløp per produsert tonn olje, slik at oljeproduksjon som ikke dekker utslippskostnadene ikke vil være lønnsom.

John K. Dagsvik   •  2024, Utgave 3

I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp?

Denne artikkelen drøfter i hvilken grad temperaturstigningen i nyere tid skyldes menneske- skapt klimautslipp. Først gis en summarisk oversikt over klimaendringene siden siste istid. Dernest oppsummeres statistiske analyser utført av Dagsvik mfl. (2020) samt Dagsvik og Hov Moen (2023) på observerte temperaturserier de siste 150–200 årene. Ved å bruke teoretiske argumenter og statistiske mål finner de at effekten av menneskeskapte CO2 utslipp ikke ser ut til å være sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene de siste 150–200 årene. Videre diskuteres problematiske egenskaper ved de globale klimamodellene (GKM). Endelig oppsummeres en statistisk analyse av Beenstock mfl. (2016) som tester hypo- tesen om at utvalgte klimamodeller evner å reprodusere (tilnærmet) global temperaturutvik- ling tilbake til 1880. De finner at denne hypotesen forkastes.

Brita Bye, Taran Fæhn, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 2

Klimautvalget 2050s rapport – snevre veier og uklare kost­nader, men mye god vilje

Klimautvalgets rapport presenterer mange gode forslag som det er vanskelig å være uenige i. Det er imidlertid forbausende at den 260 siders lange rapporten omtrent er blottet for økonomiske analyser av konsekvenser av ulike valg i klimapolitikken, selv om mandatet tydelig etterspør kostnader og drøfting av kostnadseffektivitet og konkurranseevne. Vi mener også at utvalget legger seg på en unødvendig streng linje ved å utelukke utslippssamarbeid med andre land gjennom kvotekjøp som del av måloppnåelsen. I mangel av økonomiske analyser er det dessverre vanskelig for beslutningstakere å vurdere konsekvensene av denne restriksjonen.

Mats Bay Fevolden, Knut Sandal   •  2024, Utgave 2

Er faktura­gebyrene for høye?

De siste årene har det vært flere mediesaker om fakturagebyrer folk opplever som urimelig høye. Det gjelder blant annet fakturaer for legebesøk, bilparkeringer, bompasseringer og telefoni. 1. januar 2023 ble en bestemmelse tatt inn i finansavtaleloven om at gebyr for utstedelse av en regning bare skal dekke kostnadene ved å utstede og sende regningen. En tilsvarende bestemmelse har siden 2015 vært gjeldende for gebyr på fakturaer ved legebesøk. Selv med disse bestemmelsene har fakturagebyrer opp mot 100 kroner forekommet. Norges Bank har beregnet at kostnaden i 2020 ved å utstede en faktura var 3,1 kroner for elektronisk formidlede fakturaer og 6,4 kroner for fakturaer fraktet med postgang. Den store forskjellen mellom gebyr og utstedelseskostnad har to effekter. Den ene er en inntektsoverføring fra fakturamottaker til fakturautsteder. Den andre effekten er et mulig effektivitetstap når relative priser mellom betalingstjenester ikke gjenspeiler forskjeller i samfunnsøkonomiske kostnader. Det kan gi «feil» prissignal til brukerne når de skal velge betalingstjeneste, og føre til samfunnsøkonomisk for lav bruk av betalingstjenester som relativt sett er priset for høyt.

Knut Moum   •  2024, Utgave 2

50-års jubileum for St. Meld nr. 25 (1973–74): Petroleums­virksom­hetens plass i det norske samfunn

Funnet av betydelige olje- og gassreserver på Ekofisk-feltet høsten 1969 var en milepæl for norsk økonomi. En annen milepæl ble passert 15. februar 1974, da finansminister Per Kleppe la fram St.meld. nr. 25 (1973–74) om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Denne kommentaren gjør kort rede for noen økonomifaglige synspunkter i meldingen og hvordan disse ble mottatt. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan innholdet i meldingen sto seg frem til 1980, som var sluttåret for de kvantitative analysene. Avslutningsvis ser jeg på om utviklingen fra 1974 til 1980 har bidratt til justeringer av tenkningen fra meldingen, og om det fortsatt kan være inspirasjon å hente i meldingen i dag.

Øistein Røisland   •  2023, Utgave 6

Frontfagsmodellen og importert inflasjon

Den høye inflasjonen vi har opplevd de siste to årene har i stor grad sitt opphav i internasjonale forhold. I artikkelen min «Når kan lønns- prisspiraler oppstå? Om samspillet mellom pengepolitikken og lønnsdannelsen» i Samfunnsøkonomen 3/23 ser jeg på hvordan ulike typer av sjokk kan gi opphav til lønns- prisspiraler. I etterkant av artikkelen har jeg fått en del spørsmål om hvordan utenlandsk inflasjon virker på lønns- og prisdannelsen i min modell. Jeg skal derfor her se nærmere på hvordan økt utenlandsk inflasjon kan tolkes innenfor min modellramme og hvordan smitteeffektene avhenger av samspillet mellom lønnsdannelsen og pengepolitikken. Hovedresultatet i min modellanalyse er at frontfagsmekanismen forsterker virkningen av økt utenlandsk inflasjon på pris- og lønnsveksten hjemme.