Torgeir Høien, Steinar Strøm   •  2024, Utgave 6

Røde og blå offentlige utgifter fra 1946 til 2023

Fra 1946 til 2023 vokste offentlige utgifter med samme vekstrate enten landet ble styrt av røde eller blå regjeringer. Det gjelder enten utgiftene måles mot bruttonasjonalproduktet på fastlandet, bruttonasjonalproduktet, eller bruttonasjonalinntekten. Nivået på offentlige utgifter var jevnt over høyere i blå enn i røde år, men dette må tolkes i lys av at trenden siden 1946 har vært økte utgifter og at det har vært flere år med blå regjeringer ettersom tiden har gått.

Cathrine Hagem, Kevin R. Kaushal   •  2024, Utgave 6

Kommentarer til regjerings endringsforslag for CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030

Regjeringen har nylig lagt fram forslag til endringer i CO2-kompensasjonsordningen til kraftkrevende konkurranseutsatt industri. Det er to vesentlige endringer. For det første foreslås det å sette et årlig tak på bevilgningene. For det andre settes det krav til at deler av kompensasjonsbeløpet skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering ved anleggene i Norge. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan bevilgningstaket kan påvirke utbetalingene i forhold til dagens system, og hvorvidt kravet om investeringer i klima og energieffektiviseringstiltak er hensiktsmessig.

Michael Hoel, Steinar Holden   •  2024, Utgave 4

Klima og olje – finansiering av grønne investeringer i utviklingsland med en klimakostnad på olje

Vår oljeeksport fører til klimagassutslipp ved bruk i andre land som er mange ganger større enn de samlede klimagassutslippene i Norge. Oljen blir solgt på verdensmarkedet, der det er lite omfang av karbonskatter og klimamessige tiltak. Det bidrar til større oljeforbruk, høyere oljepris og høyere inntekter til oss, men er samtidig skadelig for jordens klima. Selv om utslippene formelt ikke er Norges ansvar under Parisavtalen, kan det likevel argumenteres for at Norge har et visst moralsk ansvar. Vi foreslår at Norge innfører en ordning med finansiering og garantier av klimatiltak og grønne investeringer i utviklingsland, med sikte på en utslippsreduksjon som tilsvarer utslippene ved bruk av oljen. Kostnadene knyttet til dette bør belastes oljeproduksjonen med et beløp per produsert tonn olje, slik at oljeproduksjon som ikke dekker utslippskostnadene ikke vil være lønnsom.

John K. Dagsvik   •  2024, Utgave 3

I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp?

Denne artikkelen drøfter i hvilken grad temperaturstigningen i nyere tid skyldes menneske- skapt klimautslipp. Først gis en summarisk oversikt over klimaendringene siden siste istid. Dernest oppsummeres statistiske analyser utført av Dagsvik mfl. (2020) samt Dagsvik og Hov Moen (2023) på observerte temperaturserier de siste 150–200 årene. Ved å bruke teoretiske argumenter og statistiske mål finner de at effekten av menneskeskapte CO2 utslipp ikke ser ut til å være sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene de siste 150–200 årene. Videre diskuteres problematiske egenskaper ved de globale klimamodellene (GKM). Endelig oppsummeres en statistisk analyse av Beenstock mfl. (2016) som tester hypo- tesen om at utvalgte klimamodeller evner å reprodusere (tilnærmet) global temperaturutvik- ling tilbake til 1880. De finner at denne hypotesen forkastes.

Brita Bye, Taran Fæhn, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 2

Klimautvalget 2050s rapport – snevre veier og uklare kost­nader, men mye god vilje

Klimautvalgets rapport presenterer mange gode forslag som det er vanskelig å være uenige i. Det er imidlertid forbausende at den 260 siders lange rapporten omtrent er blottet for økonomiske analyser av konsekvenser av ulike valg i klimapolitikken, selv om mandatet tydelig etterspør kostnader og drøfting av kostnadseffektivitet og konkurranseevne. Vi mener også at utvalget legger seg på en unødvendig streng linje ved å utelukke utslippssamarbeid med andre land gjennom kvotekjøp som del av måloppnåelsen. I mangel av økonomiske analyser er det dessverre vanskelig for beslutningstakere å vurdere konsekvensene av denne restriksjonen.

Mats Bay Fevolden, Knut Sandal   •  2024, Utgave 2

Er faktura­gebyrene for høye?

De siste årene har det vært flere mediesaker om fakturagebyrer folk opplever som urimelig høye. Det gjelder blant annet fakturaer for legebesøk, bilparkeringer, bompasseringer og telefoni. 1. januar 2023 ble en bestemmelse tatt inn i finansavtaleloven om at gebyr for utstedelse av en regning bare skal dekke kostnadene ved å utstede og sende regningen. En tilsvarende bestemmelse har siden 2015 vært gjeldende for gebyr på fakturaer ved legebesøk. Selv med disse bestemmelsene har fakturagebyrer opp mot 100 kroner forekommet. Norges Bank har beregnet at kostnaden i 2020 ved å utstede en faktura var 3,1 kroner for elektronisk formidlede fakturaer og 6,4 kroner for fakturaer fraktet med postgang. Den store forskjellen mellom gebyr og utstedelseskostnad har to effekter. Den ene er en inntektsoverføring fra fakturamottaker til fakturautsteder. Den andre effekten er et mulig effektivitetstap når relative priser mellom betalingstjenester ikke gjenspeiler forskjeller i samfunnsøkonomiske kostnader. Det kan gi «feil» prissignal til brukerne når de skal velge betalingstjeneste, og føre til samfunnsøkonomisk for lav bruk av betalingstjenester som relativt sett er priset for høyt.