Ragnar Nymoen   •  2022, Utgave 1

Dynamisk modellering og framskrivning av nye smittede og innlagte med Covid-19 i Norge

I denne analysen presenteres det modellbaserte prognoser for daglige antall nye smittede og for antallet personer som er innlagte på sykehus med påvist Covid-19. Modellen, CovidMod, er komplementær til framskrivningsmetodene som FHI har benyttet til å lage prognoser på nasjonalt nivå under pandemien. Framskrivningene med CovidMod i 2021 har resultert i en database med daglige prognoser og prognosefeil. En sammenligning med FHIs tre ukers prognoser viser at CovidMod har hatt lavere RMSFE («Root Mean Squared Forecast Error») for både nye smittetilfeller og for antallet pasienter som er innlagt på sykehus. Den store smittebølgen i november og desember 2021 utgjør en interessant «case». I modellen forklares denne bølgen av Deltavarianten av viruset, og av gjenåpningen av samfunnet som hadde funnet sted tidligere på høsten. Til sammen bidro disse faktorene til at modellens kritiske parameter ble større enn +1, som ga en eksplosiv utvikling i prognosene. I modellen skjedde dette på tross av at det er estimert signifikante effekter av vaksinasjonsgraden.

Hege Medin   •  2021, Utgave 6

Premien for utenlandske eierskap i Norge: Opprinnelseslandskarakteristika og Kina-effekten

Mange studier fra en rekke ulike land viser at det er en premie for utenlandske eierskap; utenlandskontrollerte foretak (UKF) er større og mer produktive enn innenlandskontrollerte foretak. I artikkelen bruker jeg registerdata til å vise at dette også gjelder for Norge. UKF har spesielt høye verdier av en rekke foretakskarakteristika som gjerne blir forbundet med produktivitet, slik som antall ansatte, omsetning per ansatt, verdiskapning per ansatt, lønn og vare- og tjenestehandel per ansatt. Ved hjelp av regresjonsanalyser estimerer jeg for eksempel at UKF har over 125 prosent flere ansatte enn innenlandskkontrollerte foretak og nesten 48 prosent høyere omsetning per ansatt (etter at det er tatt hensyn til at UKF kan være overrepresentert i enkelte næringer og/eller år). Blant foretakskarakteristikaene som blir studert, er det kun forskning og utviklingsaktivitet det ikke er noen UKF-premie for. Videre finner jeg at karakteristika ved opprinnelseslandet til UKF påvirker størrelsen på premien. Generelt er premien høyere jo større og mer utviklet opprinnelseslandet er og jo lenger unna Norge det ligger. For antall ansatte, omsetning per ansatt og varehandel per ansatt er det dessuten en egen Kina-effekt; estimatene viser at kinesiskkontrollerte foretak, sammenlignet med andre UKF, har nesten 80 prosent flere ansatte, nesten tre ganger så høy omsetning per ansatt og enda større vareeksport og import per ansatt.

Jan Tore Klovland, Lars Myrstuen, Didrik Sylte   •  2021, Utgave 2

Den svake norske kronen – fakta eller fiksjon?

Kronekursen svekket seg betydelig i årene fra 2012 til 2015 og har siden holdt seg på lave nivåer. Dette har av mange kommentatorer blitt sett på som et midlertidig fenomen, og har ført til at prognoser for valutakursen systematisk har bommet grovt i samme retning flere år på rad. Vår empiriske analyse av kronekursen viser at den svake kronen ikke er et forbigående ­fenomen. Pris- og kostnadsveksten i Norge har i disse årene vært langt sterkere enn hos våre handelspartnere og er en viktig forklaringsfaktor for utviklingen i kronekursen. Siden en vesentlig reversering av prisnivåforskjeller mellom Norge og utlandet ikke er sannsynlig i de nærmeste årene, impliserer det at man heller ikke kan vente en appresiering av kronen.

Jo Thori Lind   •  2021, Utgave 1

Hvem bør frykte kunstig intelligens?

Bruken av kunstig intelligens og automatisering har eksplodert de siste årene. Det har også oppmerksomheten om den. Jeg drøfter hvordan kunstig intelligens og automatisering kan påvirke økonomien generelt og arbeidsmarkedet spesielt. En hypotese er at maskinene vil fordrive arbeiderne, men økt produktivitet og kjøpekraft kan snu denne trenden. Jeg ser også på det som finnes av empiriske studier på feltet. Det er tegn til at noen arbeidsplasser forsvinner, men så langt er effektene mindre dramatisk enn vi kunne frykte.