Andreas Skulstad, Haakon Vennemo, Orvika Rosnes   •  2022, Utgave 3

Nytten av et nytt testsenter for å styrke oljevernberedskapen

Et eksempel på analyse av et praktisk FoU-prosjekt: Vi analyserer nytten av et nytt testsenter for oljevernteknologi som Kystverket vil etablere. Testsenteret vil legge til rette for mer forskning og utvikling på metoder og utstyr som kan styrke oljevernberedskapen og begrense konsekvensene ved oljeutslipp. Hvilken nytte er det rimelig å forvente at vi kan få fra et slikt senter? Hvorfor skal det offentlige engasjeres? Dette er grunnleggende spørsmål for mange offentlige tiltak. Vi demonstrerer hvordan godet «styrket oljevern» kan konkretiseres og modelleres, og hvordan det kan verdsettes økonomisk. Analysen indikerer at nytten vi kan forvente oss av investeringen ikke veier opp for kostnadene.

Per Kristian Rørstad   •  2022, Utgave 3

Tømmerproduksjon, karbonfangst eller begge deler? Hva er samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av Norges skoger?

Tømmervolumet i norsk skoger passerer snart en milliard kubikkmeter. Volumet har vært stigende helt siden Landsskogtakseringen startet registeringene for mer enn hundre år siden. Nettobindingen i skogene tilsvarer nesten 50 prosent av Norges CO2-utslipp. I tillegg til fangst og lagring av karbon, «produserer» skogene tømmer og en lang rekke andre økosystemtjenester slik som biologisk mangfold og rekreasjonsmuligheter. Selv om det er skogeierne som bestemmer forvaltningen av skogene, er det likevel fornuftig å diskutere hva som er best forvaltning av skogressursene sett fra samfunnets side. Den enkle samfunnsøkonomiske analysen som blir presentert nedenfor, tar utgangspunkt i dagens skogtilstand, og vi ser på tømmer og opptak av CO2. Dagens verdi av opptak og lagring av CO2 er langt høyere enn tømmerverdien. Dette trekker i retning av redusert hogst. Verdien av CO2-lagring er forventet å stige mer enn tømmerprisene. Dette trekker i retning av ytterligere økt stående volum og lavere årlig hogst på lang sikt. Det siste er i liten grad avhengig av rentefoten.

Paal Brevik Wangsness, Kenneth Løvold Rødseth   •  2022, Utgave 3

Covid-Forurenser-Betaler-Prinsippet

Etter at koronaviruset ble oppdaget i Wuhan i Kina og spredde seg til resten av verden innebærer enhver aktivitet som bringer folk tilstrekkelig nært sammen over tilstrekkelig lang tid, en ekstern kostnad på andre (i forventning). Vi presenterer et svært forenklet rammeverk for å modellere smittespredning som en ekstern kostnad og drøfter økonomiske virkemidler til å internalisere denne. I en periode med høy prevalens, høyt R-tall og virusvarianter med høy dødelighetsrisiko vil en covid-avgift kunne være så høy at den i praksis er en samfunnsnedstengning, mao. en «hjørneløsning». Under mindre uheldige forhold kan avgiften stimulere til en effektiv «indre løsning» der aktiviteter utføres så lenge verdien oppveier de forventede kostnadene.

Torberg Falch   •  2022, Utgave 2

Er regional høyere utdanning viktig for regional rekruttering av kompetanse?

Jeg undersøker om det er en sammenheng mellom regional rekruttering av personer med høyere utdanning og tilstedeværelse av høyere utdanning i regionen. Analysene er basert på registerdata aggregert til regionnivå. Lærerutdanning brukes som eksempel. Den er distribuert over hele landet, og gir en kompetanse som er nødvendig der det er en skole. Jeg finner at antallet som blir lærer i hjemregionen ikke er relatert til om det er en lærerutdanning der eller ikke. Dette funnet stiller spørsmål ved gevinsten ved desentralisert høyere utdanning og samsvarer ikke med et par offentlige utredninger som generelt har sterk tro på en slik effekt. Det er to viktige nyanser til denne konklusjonen. For det første synes det å være en sammenheng for barnehagelærere. For det andre finner jeg at det er generelt er mindre lærermangel i grunnskolen der det er en regional lærerutdanning.

Marie Bjørneby   •  2022, Utgave 2

Hvordan virker formuesskatten?

Formuesskatten har vært gjenstand for kontinuerlig debatt og har vært en av de viktigste valgkampsakene gjennom minst tre Stortingsvalg. Ingen skatt har nok heller gjennomgått så store endringer over tid. I motsetning til andre skatter der det hovedsakelig er satser og innslagspunkt som endres, har formuesskatten gjennomgått en rekke endringer i selve skattegrunnlaget gjennom endringer i ulike verdsettelsesrabatter. I denne artikkelen viser jeg hvordan formuesskatten er fordelt i Norge – både mellom husholdninger og mellom ulike skatteobjekter. Ved å koble registerbaserte formuesdata med en detaljert beskrivelse av skattereglene for årene 2005–2022, viser jeg også hvordan formuesskatten har endret seg over tid som følge av regelendringer. Formuesskatten virker sterkt omfordelende: I 2022 anslår jeg at de 1 prosent mest formuende vil betale 2/3 av samlet formuesskatt. Men det er også denne gruppen som har størst glede av rabatten på såkalt «arbeidende kapital»: For topp 1 prosent domineres formuene fullstendig av ikke-noterte aksjer. Med det norske skattesystemet som bakteppe gir jeg en kortfattet oppsummering av den empiriske forskningslitteraturen knyttet til effekter av formuesskatt. Gjennomgangen viser at effektene i vesentlig grad avhenger av hvordan skatten utformes og håndheves i praksis. Jeg konkluderer med at litteraturen ikke kan gi noe entydig svar på hvorvidt de uheldige vridningseffektene er større for formuesskatt enn for andre former for kapitalbeskatning.

Bjørn Hansen   •  2022, Utgave 1

Bidrar norsk teleregulering til høye priser på mobiltjenester?

Prisnivået på mobiltjenester er høyere i Norge enn i nabolandene. Markedsaktørene begrunner prisnivået med at det er bedre dekning og høyere hastighet i Norge. Myndighetene og forbrukerorganisasjoner peker på markedsmakt. Det er imidlertid flere særtrekk ved det norske mobilmarkedet som kan bidra til å forklare prisforskjellene. I denne artikkelen fokuseres det på effekter av norsk tilgangsregulering. Telenor er forpliktet til å levere nettilgang til aktører uten eget landsdekkende nett. Tilgangsprisen er regulert gjennom en marginskvistest som begrenser differansen mellom sluttmarkedspriser og tilgangspriser. En konsekvens av marginskvisregulering er at den regulerte bedriften kan binde seg til å sette en høy sluttmarkedspris ved å sette en høy tilgangspris. Siden priser er strategiske komplementer bidrar det til å heve likevektsprisene i markedet. Implikasjonen er at marginskvisregulering leder til høyere sluttmarkedspriser enn det som ville vært tilfelle hvis reguleringen ble fjernet. En direkte regulering av tilgangspriser kan imidlertid gi enda lavere sluttmarkedspriser.