Halvor Mehlum, Håkon Tomter   •  2023, Utgave 2

Utlånsforskriften og beskranket etterspørsel

Bolig er den viktigste formuesplasseringen for norske husholdninger og boligprisveksten i norske bykjerner har betydd betydelig vekst i egenkapital for husholdninger som allerede sitter på bolig. Noen av disse husholdningene har brukt egenkapitalen til å finansiere kjøp av en sekundærbolig. Med lave renter og stigende boligpriser har dette vist seg å være en god investering. Kjøp av sekundærbolig har skapt et press i boligmarkedet og myndighetene innførte 1. januar 2017 ekstraordinære tiltak i form av særskilte egenkapitalkrav for sekundærboligkjøpere i Oslo. Disse tiltakene er nå fjernet, og investeringer i primær- og sekundærbolig er fra og med 1. januar 2023 over hele landet likestilt i utlånsforskriften. Utlånsforskriften beskranker bankenes utlånspraksis og bestemmer slikt sett etterspørselen etter bolig. Vi konsentrer oss om konsekvensen av slike beskrankninger og viser at samspillet mellom forskjellige aktørers beskrankede etterspørsel kan gi paradoksale utfall. For eksempel kan lettere finansiering av bolig til primærkjøpere føre til en prisøkning som er så stor at primærkjøperen ender opp med å få kjøpe mindre. Årsaken er at sekundærkjøperen kjøper mer når en prisøkning øker størrelsen på den egenkapitalen sekundærkjøperne allerede har i boligmarkedet. En tilsvarende effekt kan gjøre at primærkjøperen kommer bedre ut av en generell renteøkning, fordi dempet etterspørsel gir en prisreduksjon som reduserer sekundærkjøperens egenkapital, som igjen tvinger dem til å kjøpe mindre på grunn av egenkapitalkravet i utlånsforskriften.

Endre Kildal Iversen, Kristine Grimsrud, Øvind Nystad Handberg, Henrik Lindhjem, Ståle Navrud   •  2023, Utgave 1

Ser vi atter slike fjell og dalar? Avveiningen mellom lokaløkonomi og naturkostnader ved hytteutbygging

Arealbruksendringer, blant annet som følge av hytteutbygging, er den alvorligste trusselen mot natur og biologisk mangfold i Norge. Denne analysen kombinerer ulike metoder og data, inkludert betinget verdsetting av naturkostnadene, for å beregne samfunnsøkonomisk verdi av ulike hytteutbyggingsscenarier i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Vi finner at de fleste blant lokalbefolkningen og hytteeierne ønsker å begrense hytteutbyggingen, og flertallet vil ha det minste omfanget. De har også en betydelig betalingsvilje for å få den minste i stedet for den store hytteutbyggingen. Likevel skaper stor hytteutbygging en netto velferdsgevinst lokalt på grunn av produsentoverskudd blant lokale bedrifter og grunneiere. På regionalt nivå derimot gir liten utbygging høyest velferd på grunn av velferdstapet forbundet med naturpåvirkningen ved hytteutbyggingen. Et flertall av befolkningen i Viken og Oslo foretrekker å begrense utbyggingen, og har betalingsvilje for dette. Resultatene tilsier at dagens arealforvaltning tillegger enkelte lokaløkonomiske interesser for stor vekt i forhold til det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Solveig Glomsrød, Lars Lindholt, Taoyuan Wei   •  2023, Utgave 1

Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenario

Norge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5 °C-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og om det vil bli rom for å opprettholde noe produksjon av petroleum omgjort til lavutslippsenergi ved hjelp av karbonfangst og -lagring. På grunn av sin rolle som observatør og analytiker av energimarkeder og teknologi på global basis er IEAs scenarioer ofte tydeligere enn andre når det gjelder næringsspesifikke særtrekk og teknologivalg. Det gjør IEAs netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 °C-målet til et nyttig utgangspunkt for å diskutere realismen i og utsikter for det grønne skiftet. Denne artikkelen gir en oversikt over IEAs netto null-utslippsscenario, med forutsetninger om bruk av virkemidler, teknologisk utvikling, økonomisk vekst og energibruk langs utviklingsbanen. Perspektivet er globalt, men vi peker på noen muligheter som åpner seg for Norge på veien til 1,5 °C- målet.

Geir H. M. Bjertnæs   •  2023, Utgave 1

Er strømstøtte god samfunnsøkonomi?

Vinteren 2021/22 ble det innførte strømstøtte for å kompensere for de høye strømprisene. Motivet var å forhindre at fattige husholdninger og enkelte næringer ble rammet av de høye strømprisene. Men er dette god samfunnsøkonomi? Fører strømstøtten til lavere strømpris for forbrukerne, og hvor store er de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med støtten? Denne artikkelen viser at strømstøtte i flere tilfeller ikke avlaster strømkundene, men at støtten allikevel er gunstig når strøm i betydelig grad eksporteres og eksportkapasiteten samtidig er begrenset. I kriser der strøm importeres til lave priser bør strømstøtten imidlertid erstattes med elavgift.

Henrik Lindhjem, Anders Dugstad, Kristine Grimsrud, Gorm Kipperberg, Ståle Navrud   •  2022, Utgave 5

Medvind for landbasert vindkraft eller stille før ny storm?

Etter skrotingen av nasjonal ramme for landbasert vindkraft i 2019, fikk vi en høyst nødvendig gjennomgang og diskusjon av lovverk og konsesjonsprosess. Stortingsmeldingen om Vindkraft på land (Meld. St. 28 (2019–2020)) ga signaler om viktige endringer. Etter tre års moratorium for nye søknader har konsesjonsbehandlingen åpnet igjen og NVE har nylig lansert forslag til nye krav og prinsipper for denne. Et viktig forslag er «å sørge for grundigere utredninger slik at man i en samfunnsøkonomisk analyse tydeliggjør hvordan ulike fordeler og ulemper vektes», inkludert økt vekt på landskap og miljø, naboer og samfunn. Dette er et langt lerret å bleke; det er svært få studier i Norge av den velferdsmessige betydningen av disse virkningene. For å bidra til dette, presenterer vi her noen ferske resultater fra en landsdekkende spørreundersøkelse. Den inkluderer folks avveininger mellom videre fornybarutbygging med og uten landbasert vindkraft, når positive og negative virkninger for klima, natur og lokal verdiskaping er beskrevet. Folk uttrykker relativt sterk motstand mot landbasert vindkraft, og denne motstanden ser ut til å ha økt siden 2019. Når respondentene bli stilt overfor avveininger i et valgeksperiment, viser resultatene at de har signifikant positiv betalingsvillighet for å unngå de totale virkningene av ny landbasert vindkraft. Dette er en klar indikasjon på at en ikke bør undervurdere virkningene på naturen, verken for lokalbefolkningen eller for folk som ikke berøres direkte (ikke-bruksverdier), og at slike virkninger bør verdsettes og inngå både i samfunnsøkonomisk analyser og i grunnlaget for utforming av virkemidler som naturavgift.

Øystein Foros, Richard Friberg, Hans Jarle Kind, Frode Steen   •  2022, Utgave 5

Mer informasjon om rivalenes priser, mindre konkurranse?

«I don’t know if you have had the misfortune of having health economists tell you about Danish cement». Amanda Starc, Kellogg School of Management, i intervju med New York Times (24.06.2019). Det er faglig enighet om at konkurransen forsterkes dersom forbrukerne blir bedre informerte om kvalitet og priser. Dette er motivasjonen bak offentlige tiltak som prisportaler. Fagøkonomer advarer imidlertid ofte om at økt transparens kan medføre at det etableres en (stilltiende) samarbeidslikevekt, og det refereres ofte til en berømt empirisk studie av det danske betongmarkedet, hvor det vises et slående eksempel på hvordan transparens kan føre til høyere priser. Formålet med denne artikkelen er å fremheve at konsekvensen av økt transparens kan være kritisk avhengig av markedskarakteristika. Resultatene fra den danske betongstudien har trolig i for sterk grad preget fagøkonomer og konkurransemyndigheters holdning til pristransparens. Spesielt synes det å ha vært for lite fokus på at økt transparens kan stimulere konkurransen gjennom økt aggressivitet på tilbudssiden.