Nye «vinger» i luften
Når vi underviser om dynamikk i markeder og eventuell nyetablering, vil det normalt være slik at vi tenker at nye selskaper etablerer seg når man har en renprofitt i markedet – enten renprofitt i dag eller forventet renprofitt i fremtiden. Så lenge det ikke er betydelige etableringsbarrierer vil vi forvente at bedrifter etablerer seg inntil all renprofitt er konkurrert bort.
I løpet av de siste par årene med pandemi og dertil hørende begrensninger i mulighetene til å reise både nasjonalt og internasjonalt, har flyselskapene stått overfor betydelige utfordringer. Etterspørsel etter internasjonale reiser var ca. 75% lavere i 2021 i forhold til i 2019, og kapasiteten til flyselskapene ble redusert med ca. 65% i henhold til IATA («International Air Travel Association»). IATAs prognoser for det økonomiske tapet for flyselskapene i 2021 var på over 400 milliarder kroner.
Dette høres i utgangspunktet ikke ut som en drømmesituasjon for å etablere seg i bransjen, og i alle fall ikke når man tar med seg Richard Bransons uttalelse om at den enkleste måten å bli millionær i flybransjen ville vært å starte som milliardær. Samtidig rapporterer IATA om 29 nye flyselskaper i 2020 og 57 nye selskaper i 2021. Det var riktignok 86 selskaper som la ned sin virksomhet i samme periode. Like fullt ser det ut til at mange ser det som potensielt lønnsomt å starte flyselskap under en pandemi. I Norge har vi sett nye selskaper som Flyr og Norse Atlantic, hvorav sistnevnte ikke enda har startet opp flygningene, men planlegger oppstart i juni i år.
Det er naturligvis slik at økonomisk tap som har vært er «water under the bridge» og ikke noe som nødvendigvis er vesentlig for hva som kommer, og dermed ikke relevant for å vurdere om nyetablering er økonomisk fornuftig. En del analytikere argumenterer også for at det ser ut til å være endringer i reisemønster for forretningsreisende etter hvert som flere har innsett at mange møter kan løses uten å måtte reise som reduserer en betydelig del av inntektspotensialet til mange flyselskaper. Samtidig innebærer mer fleksible arbeidsformer og fleksibelt arbeidssted at det kanskje øker behovet for reisevirksomhet, når man for eksempel jobber i Bergen, men har sin arbeidsgiver med kontor i Oslo.
Et annet moment er at den typen kriser vi har vært gjennom, og dels fortsatt er inne i, med pandemi og krig, kan påvirke etableringsbarrierene i bransjer som påvirkes spesielt av disse hendelsene. For et nytt flyselskap vil en slik situasjon kunne innebære enklere rekruttering av nøkkelpersonell, tilgang på slots på større, sentrale flyplasser, samt bedre tilgang på fly til en lavere pris. Leasingselskapene har, for eksempel, gitt nyoppstartede selskaper muligheten til å utelukkende betale for hver time flyene er i luften. Dette reduserer de faste kostnadene til nye selskaper betydelig, noe som kan gjøre etablering lønnsom der et mer konvensjonelt flyselskap ikke ville funnet slik etablering lønnsom. Videre så er det ikke urimelig å forvente at det er en stor, oppdemmet reiselyst som de selskapene som klarer å posisjonere seg med riktig kapasitet, riktige destinasjoner og riktig pris, vil kunne levere svært gode resultater.
Nyetablering i disse markedene er velkommen, men det gjenstår naturligvis å se hvilke av disse mange selskapene som vil overleve i det lange løp.