Regioninndeling og regionalpolitikk

protester

Regioninndeling og regionalpolitikk

Heggen (2022) kritiserer min artikkel om regional høyere utdanning (Falch, 2022) for ikke å svare på spørsmålet jeg stiller.

Jeg stiller følgende spørsmål: Er det er en sammenheng mellom regional rekruttering av personer med høyere utdanning og tilstedeværelse av høyere utdanning i regionen? En empirisk analyse av dette må spesifisere region. Derfor bruker jeg noe plass i artikkelen til å diskutere spesifikasjon av region. Jeg skriver følgende (s. 41):

Det er ikke opplagt hva som er en fornuftig inndeling i regioner for analyser av den type jeg gjør her. Jeg bruker derfor to alternativer som er basert på ulike definisjoner. Analysene som presenteres nedenfor er hovedsakelig basert på SSBs økonomiske regioner fra 2000 (SSB, 2000).

Jeg bruker altså i hovedsak såkalte økonomiske regioner, og ikke bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) som Heggen påstår. En fordel ved å bruke økonomiske regioner framfor BA-regioner er at de er mer like i størrelse. For eksempel inngår Sogndal i samme region som Lærdal og Aurdal, jfr. Heggens kommentar om Sogn. Jeg viser imidlertid at resultatene i analysen er uavhengig av valg av regioninndeling, og de drives heller ikke av de store byene.

Slik jeg oppfatter Heggen, så er hovedkritikken at det ikke er meningsfylt å bruke en relativt findelt inndeling i regioner. Han synes å mene at det eneste geografiske nivået det er fornuftig å resonnere på er fylkesnivå, eller kanskje landsdelsnivå. Utfordringen for empiriske analyser er at alle fylkene har høyere utdanning lokalisert i fylket. Empiriske analyser krever variasjon, og den må da eventuelt etableres med mer sofistikerte metoder eller data enn i våre artikler. 

Det foretas en lang rekke mobilitets- og familiebeslutninger før man er etablert med bosted og arbeid. I gjennomsnitt arbeider om lag halvparten av lærerne i regionen der de vokste opp. Det faktum at mange ved dagens struktur på høyere utdanning studerer i regionen der de vokste opp og arbeider der etterpå, som Heggen påpeker, sier ingenting om det kontrafaktiske. 

Implikasjonen av Heggens kritikk må være at høyere utdanning er tilstrekkelig desentralisert når det er høyere utdanningsinstitusjon i hvert fylke, kanskje hvert av de gamle fylkene, noe som faktisk er situasjonen i dag. 

Det politiske spørsmålet for tiden er imidlertid økt desentralisering i høyere utdanning. Min analyse tyder på at det ikke vil gi bedre rekruttering til skolene, men at det kan gi en bedre rekruttering til barnehagene.

Referanser

Falch, T. (2022). Er regional høyere utdanning viktig for regional rekruttering av kompetanse? Samfunnsøkonomen 136 (2), 39–49.

Heggen, K. (2022). Regional høgre utdanning viktig for regional rekruttering? Samfunnsøkonomen, 136 (5), 66–67.