Dagens strømstøtte og maksimalpris på strøm

Når jeg ser bort fra støttebortfallet for et månedlig forbruk på over 5000 KWh i måneden, er støttebeløpet (i NOK) for hushold i ved dagens ordning (toppskrift ‘d’) gitt ved:

​$S_i^d=(p–p^{min}{\alpha e}_i$; $i=1,...,n$     (1)

$e_i$ er forbruket (KWh), $p$ er markedsprisen (spotprisen) (NOK/KWh) og $p^{min}$ er minimumsprisen for støtten. Det antas hele tiden at $(p–p^{min}$>0) slik at det utløses støtte. $\alpha$ er andelen av prisen over minimumsprisen som refunderes. Strømkostnaden for hushold $i$ blir dermed $C_i^d=p{e}_i–\left(p–p^{min}\right){\alpha e}_i=\left[p\right(1–\alpha )+p^{min} \alpha ]e_i$.

En støtte etter maksimalpris prinsippet (toppskrift ‘m’) er gitt ved:

$S_i^m=(p–p^{max})e_i$,     (2)

slik at $p^{max}$ angir maksimalprisen som utløser støtte ved denne ordningen, og hvor $\left(p–p^{max}\right)>0$ er antatt å holde. Strømkostnaden for det enkelte hushold blir nå derfor $C_i^m=p^{max}{e}_i$​​. Ved${p–p}^{max}=\left({p–p}^{min}\right)\alpha$, eller $p^{max}={p–(p–p}^{min})\alpha$ gir disse to ordningene lik støtte ved likt forbruk. Ved dagens støttesatser $p^{min}=\mathrm{0,70}$ og $\alpha =\mathrm{0,90}$, ved en antatt markedspris på $p=\mathrm{2,00}$, finner jeg dermed at maksimalprisen $p^{max}=\mathrm{0,83}$ (NOK/KWh) utløser samme støtte for hvert enkelt hushold med samme forbruk ved disse ordningene. Samtidig vil også det totale utbetalte støttebeløp bli likt ved maksprismodellen og dagens støtte. Disse to støtteordningene har derfor det samme prinsipielle innhold, og hvor støtten øker proporsjonalt med forbruket. Men merk at i diskusjonen om en maksimalprisordning har kravet om maksimalpris vært en god del lavere enn i talleksemplet her.

Flat støtte

En annen type strømstøtte enn dagens ordning og maksimalpris modellen, er en ordning hvor hver person, eller hushold her, får likt støttebeløp uansett forbruk. Dette kan oppfattes som en støtteordning hvor en del av ekstraavkastningen som finner sted i den norske kraftsektoren, grunnrenten, fordeles likt per innbygger. Og kan i utgangspunktet synes å være en mer rettferdig ordning enn dagens modell fordi det stort sett er felleskapet (kommuner, fylkeskommuner og staten) som eier kraftsektoren i Norge. Denne typen støtteordning vil som nevnt ha sterke likhetspunkter med den såkalte karbonavgift-til-fordeling (KAF) modellen. Flere samfunnsøkonomer (Knut Einar Rosendal, Didrik Lund, Erling Moxnes, Klaus Mohn og undertegnede) har i aviskronikker anbefalt bruk av denne metoden for strømstøtte (se Ukentlig nyhetsbrev Energi og Klima 26.8.2022).

En slik KAF-type-støtte for strøm betyr at forbrukerne i første omgang betaler den aktuelle (høye) markedsprisen på strøm. I neste omgang mottar de strømstøtte som avhenger av hvor mye strøm som er brukt i området de bor, og hvor støtten er lik per person, eller husholdning (som jeg bruker her). Fordi et husholds forbruk er liten i forhold til samlet forbruk er tilbakebetalingen, strømstøtten, upåvirket av den enkeltes forbruk. Denne ordningen motiverer også for å spare på strømmen, men dette sees bort fra her fordi jeg som nevnt antar at forbruket er det samme i hver husholdning uansett støtteordning.

Gjennomsnittsforbruket for de n husholdningene er $\bar{e}=(1/n){\sum }_{i=1}^n{e}_i$, og den like (flate) støtten (toppskrift ‘f’) per husholdning blir dermed:

​​$S_i^f=\bar{p}\bar{e}$,     (3)

når $\bar{p}<p$ er refusjonsprisen. I en tenkt situasjon med full, eller nesten full, tilbakebetaling av grunnrenten, kan forskjellen mellom markedsprisen og refusjonsprisen bli nokså beskjeden (kanskje kun 15–20 øre), men i talleksemplet jeg bruker her er den vesentlig lavere. Med denne støtteordningen følger strømkostnaden for det enkelt hushold som $C_i^f=(p{e}_i–\bar{p}\bar{e})$.

Denne type strømstøtte er åpenbart relativt sett gunstig for husholdninger med et lavt og beskjedent forbruk, og det motsatte for hushold med høyt forbruk. Jeg kan si noe nærmere om dette ved å sammenlikne med dagens kompensasjonsordning og ved å anta et likt samlet støttebeløp ved begge ordningene. Det kan da enkelt konstateres at ${\sum }_{i=1}^n{S}_i^d={\sum }_{i=1}^n{S}_i^f$ gir $(p–p^{mi\bar{n}}$) $\alpha =\bar{p}$.

Ved markedsprisen $p=2.00$ (NOK/KWh) og de gjeldende satsene ved dagens ordning ( $p^{min}=\mathrm{0,70}$, $\alpha =\mathrm{0,90}$), gir refusjonsprisen $\bar{p}=\mathrm{1,17}$ (NOK/KWh) følgelig samme totale kompensasjonsbeløp ved flat strømstøtte som dagens ordning.

Ved lik samlet støtte kan kompensasjonen ved flat støtte for det enkelte hushold skrives som $S_i^f=(p–p^{mi\bar{n}}) \alpha \bar{e}$. Dette kan så sammenliknes med støttebeløpet for hushold $i$$S_i^d=(p–p^{min}){\alpha e}_i$ ved dagens ordning. Ved likt samlet støttebeløp ved begge ordningene, vil derfor husholdninger med et forbruk lavere enn gjennomsnittet tjene på ordningen med flat støtte (se Figur 1). Det vil da også være slik at summen av de som vinner på ordningen med flat støtte svarer til summen av de som taper på denne ordningen.

La meg illustrere ytterligere med ett talleksempel hvor tre hushold inngår, og hvor det er like mange personer i hvert hushold. Hushold 1 har en månedlig nettoinntekt på NOK 130 000 og et månedlig strømforbruk på 4 000 KWh. I hushold 2 er nettoinntekten NOK 40 000 og forbruket 1 500 KWh. Hushold 3 har også en nettoinntekt på NOK 40 000 i måneden, men strømforbruket her er på 2 500 KWh i den aktuelle måneden. Familie 1 kan illustrere en velstående familie med stort hus med mange fasiliteter. Familie 2 og 3 kan illustrere lavtinntektshushold med hus/leilighet av forskjellig kvalitet og ulikt krav til oppvarming. Parameterverdiene er som ovenfor; $p=\mathrm{2,00}$ (NOK/KWh), $p^{min}$=0,70 (NOK/KWh), $\alpha =\mathrm{0,90}$ og $\bar{p}=\mathrm{1,17}$ (NOK/KWh) Jeg antar videre et gjennomsnittsforbruk i området (prissonen) på 2 667 KWh. Da dette også svarer til gjennomsnittsforbruket for de tre familiene her, er det samlete støttebeløpet ved begge støtteordningene likt. Tabell 1 viser resultatene hvor den velstående familien med høyst forbruk har fordel av dagens ordning, mens de andre familiene vinner på ordningen basert på flat støtte. Det sees også at summen av gevinsten ved flat støtte er lik summen av tapet.