Les artikkelen til Dagsvik her: I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp?

Han unnlater blant annet å vise til tidligere kritikk av lignende påstander som er blitt lagt ut på Meteorologisk institutts nettside, og gir dermed ikke et fullstendig bilde av kunnskapen. En annen ting er at han fremmer gamle motforestillinger som vi tidligere har gjennomgått og konkludert med at er feilaktige. Vi har tatt dem på alvor og dokumentert deres svakheter, og da blir ikke leserne klokere ved å unnlate å referere til dette arbeidet.

Vitenskapen er vårt beste håp for å komme i nærheten av sannheten. Den bygger på en tilnærming som er transparent, etterprøvbar, og objektiv. Den teknologiske utviklingen som gjør at vi i dag bruker Internett, får nyheter via mobilen, lever lengre og får gode værvarsler, er takket være vitenskapelige fremskritt. Vitenskapen innebærer også en diskurs der ulike tolkninger og oppfatninger brynes mot hverandre, og hvor man vurderer om de ulike forklaringene holder vann logisk sett og om de passer inn med etablert kunnskap. Det er viktig at all relevant kunnskap og informasjon er med i denne prosessen, og at man ikke bare presenterer en liten del av dette.

Det er lett å finne artikler på Internett som støtter hvilken som helst oppfatning. Og hvis vi velger et begrenset og selektivt utvalg av referanser, kan vi finne støtte til de villeste påstander. Derfor er det viktig å ha en syntese som bygger på et stort utvalg, slik som FNs klimapanels (IPCC) rapporter. Vi vet nemlig at mange av artiklene som motstrider det vitenskapelige konsensus bygger på feilslutninger og dårlig vitenskapelig håndverk, noe som ble avslørt gjennom en etterprøvning utført av Benestad mfl. (2016). Med dette i mente, bør vi spørre Dagsvik hvorfor han mener at det lille utvalget han valgte er mer troverdig enn mer omfattende vitenskapelig analyse.

Det er viktig å være klar over at kurvene som Dagsvik viser til avviker betraktelig fra dem som presenteres blant annet i mer omfattende synteser av klimakunnskapen, slik som FNs klimapanels rapporter. Han avfeier fysikk-baserte modeller, samtidig som at han baserer seg på en statistisk modell, såkalt fraksjonell gaussisk støy, som verken er blitt verifisert eller bevist at den gir et representativt bilde av jordens temperatur. Han viser til tidligere variasjoner som har naturlige årsaker, noe som alle klimaforskere er godt kjent med. Selv tok jeg min doktorgrad på naturlige klimavariasjoner. Men disse naturlige klimasvingningene viser også at klimaet er veldig følsomt overfor endrede fysiske forutsetninger. I dag kan vi måle alle fysiske påvirkninger av jordens klima, blant annet ved hjelp av instrumenter om bord på satellitter. Det er alltid en eller flere fysiske forklaringer på variasjoner og endringer i klima, enten de er naturlige som El Niño eller menneskeskapte.

Dagsvik bruker gamle data som for lengst er blitt erstattet med nyere og bedre analyse. For eksempel viser han til HadCRUT3, mens HadCRUT5 gir den mest oppdaterte statistikken. Det viser at han ikke har noen særlig oversikt over klimaforskningen. Dessuten baserer han seg også på en altfor enkel lineær regresjon når han kritiserer klimamodellene. Et annet eksempel er at han påstår at klimamodellene ikke klarer å gjøre presise utregninger med de såkalte Navier-Stokes-ligningene, men akkurat det gjør jo værvarslingsmodellene flere ganger hver dag for å gi informasjonen som vi får gjennom YR.no. Dessuten er det ikke disse ligningene som er kjernen i klimaendringene knyttet til drivhuseffekten og den globale oppvarmingen, se for eksempel Benestad (2017).
Det er imidlertid riktig som Dagsvik påpeker, at vi ikke kan forutsi eksakt utvikling i været mer enn noen dager fremover fordi det har en kaotisk dynamikk. Men vi kan likevel estimere værstatistikken ganske nøyaktig og tallfeste sannsynligheten for at temperaturen i Oslo på julaften er høyere enn 10°C og lavere enn 10°C på St. Hans. Klima handler om værstatistikk, men hans argument forveksler vær og klima. Og hvis han er så skeptisk til temperaturene, kan vi se på det globale havnivået som verken påvirkes av urbanisering eller hvor temperaturene måles. Den fungerer som jordens kvikksølv siden havet utvider seg når det blir varmere og tilføres smeltevann fra krympende isbreer på land.

Dagsvik påstår at det angivelig skal være betydelig uenighet blant klimaforskere om betydningen av en rekke eksterne faktorer som påvirker klimaet, men hans påstand gir et feilaktig bilde. Det finnes riktignok et veldig lite knippe standhaftige forskere, ofte med forbindelse til petroleumsindustrien, som fornekter klimaendringene. De er på linje med anti-vaxxere og de preger også Dagsviks referanser. I en artikkel i Naturen (Benestad mfl., 2018) har vi forsøkt å forklare hvordan vi vet at den globale oppvarmingen er skapt av økte konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren.