Adam Smiths markedsteori: mistet og funnet¹

Innledning: Adam smiths markedsteori er prosess, ikke likevekt

Likevekten, «det velsignede faste punktet i tilværelsen for økonomistudentene som krymper seg ved eksamensbordet», skrev Trygve Haavelmo for vel 60 år siden i artikkelen «Hva kan statiske likevektsmodeller fortelle oss?» (Haavelmo, 1958). Han hyllet likevekten, men la til et «men». For å kunne si noe om prisdannelse måtte det være «noe mer» ut over likevektspunktet. Dette «noe mer» måtte være av dynamisk natur. Dynamikken utenfor likevekt tar økonomisk teori noe lettvint på, fortsatte Haavelmo, det er som et påheng til den statiske modell.

Likevektspunktet står også i dag sentralt i økonomifaget, enten det er punktet der tilbudskurven krysser etterspørselskurven eller der reaksjonsfunksjonene krysser hverandre i Nashlikevekten. Og Haavelmos «men» er der fremdeles. Det som skjer utenfor likevekten, prosessen mot likevekt, fanges ikke opp i teoriene. Selv i evolusjonær spillteori, der ordet «evolusjonært» antyder en prosess, er likevekten statisk i natur (Weibull, 1995, s. 35).² William Nordhaus’ Dynamic Integrated Climate-Economy-modell (DICE) er også statisk i natur, til tross for at ordet dynamikk er med i navnet.³ Nashlikevekten er definert av at det er konsistente forventninger om de involverte spillernes handlinger. I likevekt gjør hver spiller det de andre spillerne forventer at han eller hun skal gjøre. Men hvordan disse forventingene dannes og blir konsistente ligger utenfor teorien.

Seksti år senere gjentar Vernon Smith Haavelmos bekymring. Ifølge Vernon Smith gikk noe tapt fra Adam Smiths klassiske markedsteori til dagens markedsteori med fokus på statisk likevekt.

«This price discovery perspective in Wealth (of Nations) was lost in the neoclassical marginal revolution and its aftermath.  Instead of supplementing the price discovery process in Wealth, it was displaced by equilibrium market statics until revived by Hayek’s critique of price theory and the unexpected results of laboratory market experiments.

(Wealth of Nations) is process all the way up; it’s not about the whiteboard mechanics of market clearing prices and outcomes, based on specialization, that creates wealth; it’s about the discovery of prices.»

Vernon Smith (2016, s. 263)

Men Vernon Smith finner via Hayek igjen dynamikken i Adam Smiths markedsteori, der det sentrale er at markeder er en prosess med frivillige bytter (Smith, 1776, I.ii.2, s. 26).⁴Gjennom frivillige bytter oppdages ting som ikke hadde vært oppdaget uten et slikt bytte. Å gå inn i en butikk og komme ut med noe du ikke visste om eller kunne se for deg fantes, er en ganske vanlig erfaring. Gjennom slike bytter oppdager vi om det har verdi for oss, og tilbyderne om vi verdsetter det de tilbyr. Å oppdage hva andre er villige til å betale for noe, vil i neste omgang informere oss om i hvilken retning det er lønnsomt å spesialisere seg. Prisen er et resultat av byttet. Først når et bytte er realisert dannes prisen.

I standard markedsteori er det omvendt. Priser er eksogene og allment kjente for hver enkelt markedsaktør når de tar sine beslutninger. Konsumenter maksimerer sin nytte for gitte priser, og produsenter maksimerer profitt for gitte priser. Men priser er endogene i hele systemet. Likevekten, kvanta og priser, er løsningen av et ligningssystem. Denne likevekten er statisk i natur. Det statiske ligger også indirekte innbakt i konsumentens og produsentens optimeringsproblem. Et optimeringsproblem er, som ordet sier, et problem som skal finne det optimale punktet. Prosessen mot dette punktet er underordnet.

Mangel på dynamikk i likevektsteorien henger sammen med antagelsene om perfekt informasjon og at alle i markedet er pristakere. Prisantagelsen reiser flere spørsmål. Når alle tar prisene for gitt, hvem gir prisene? Hvordan gis og tas prisene? Et svar er å introdusere den velkjente, men fiktive, Walras-auksjonarius. Et annet svar er å anta perfekt informasjon, (Jevons, 1871, s. 85–87).⁵ Dersom alle selgere og kjøpere har perfekt informasjon om tilbud og etterspørsel, vil de også, via rasjonell kalkulasjon, ha perfekt informasjon om prisene. Jevons introduserte i sin tid perfekt informasjon som en løsning på hvordan priser dannes. I dagens økonomifag er perfekt informasjon en målestokk på hvordan en økonomi bør fungere. Mangel på perfekt informasjon kan føre til at økonomien ikke når målestokken, økonomien er ineffektiv.

Tabell 1: Deltakernes produksjonsskjema av røde og blå brikker.

	RØD	<<	Velg innsats			>>	BLÅ	Mengde produsert
Runde	Alt	Høy	Lav	Lik	Lav	Høy	Alt	RØD	BLÅ
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10

Kontrasten til Adam Smiths markedsteori er slående. For Smith er omfattende imperfekt informasjon et tegn på et velstående samfunn. Omfattende arbeidsdeling og spesialisering i en økonomi fører til at hver av oss blir eksperter på egne områder, noe som igjen fører til generell velstandsøkning som omfatter de fattigste i samfunnet (Smith, 1776, I.i.10, s. 22). Sentralt for Smith er at vi gjennom omfattende arbeidsdeling opparbeider «ferdigheter, dyktighet og dømmekraft» (Smith, 1776, I.i.1, s. 13). Disse tre erfaringsbaserte egenskapene, «ferdighet, dyktighet og dømmekraft», er subjektive og knyttet til hver person, hver enkelt av oss blir eksperter på våre spesifikke områder. Informasjon blir i prosessen med arbeidsdeling og spesialisering mer spredt og lokal i natur. Imperfekt informasjon er det naturlige speilbildet av arbeidsdeling og spesialisering. Omfattende arbeidsdeling og spesialisering går derfor sammen med dypere imperfekt informasjon og mer velstand.

Målet med denne artikkelen er å svare på Haavelmos etterlysning av dynamikk utenfor markedslikevekten. Måten å gjøre det på er å presentere to eksperimenter. Eksperimentene kan brukes i klasserommet og på den måten belyse prosessen mot likevekt. Jeg vil først presentere design og resultater av de to eksperimentene, og deretter vil jeg relatere resultatene til dynamikk og likevekt i markeder.

To markedseksperimenter

Formålet med eksperimentene er å illustrere dynamikken i markeder. Eksperimentene tar utgangspunkt i Adam Smiths markedsteori. For Smith er markeder en prosess av frivillige bytter, drevet av at mennesker har en medfødt egenskap til å «truck, barter, exchange, one thing for another» (Smith, 1776, I.ii.1, s. 25). Deltakerne i eksperimentene deles inn i økonomier med N deltakere som samhandler i 10 runder. I hver runde bestemmer hver enkelt først hvor mye han eller hun skal produsere av røde og blå brikker, og deretter hvor mange blå og røde brikker som skal konsumeres. Deltakerne kan ikke overføre brikker fra en runde til den neste.

Det er to sentrale trekk ved eksperimentene. For det første har deltakerne svært begrenset informasjon om produksjonsteknologiene. Når de velger produksjon av røde og blå brikker, krysser deltakerne av for ett av syv alternativer. De syv alternativene er markert med ulik innsats i produksjon av røde og blå brikker, fra «Alt i rødt», «Lik (innsats) i rød og blå brikker», til «Alt i blå brikker». Produksjons­tabellen som deltakerne står overfor, er vist i tabell 1. Merk at det ikke står hvor mange blå og røde brikker som produseres. De underliggende teknologiene er vist i tabellene 2 og 4. Jeg kommer tilbake til detaljene lenger fremme i artikkelen.

For deltakerne er det som å åpne en julekalender. For eksempel, en deltaker som markerer «Lik i røde og blå brikker» kan få utdelt 3 røde brikker og 1 blå brikke, mens en annen deltaker i den samme økonomien som krysser av i samme rubrikk, kan få tildelt 1 rød brikke og 5 blå brikker. Deltakerne får fysisk utdelt røde og blå brikker.

For det andre kan deltakerne bytte brikker med hverandre. Når deltakerne har fått utdelt sin produksjon, er neste steg at de skal levere inn brikker til konsum. Deltakerne må oppdage at de kan bytte blå og røde brikker med hverandre. Instruksjonen sier ingenting om bytte av brikker, verken at det er tillatt eller at det er forbudt. Dersom Smith har rett i at mennesker har en medfødt egenskap til å «truck, barter, and exchange one thing for another», vil deltakerne oppdage det. Av totalt 15 N-personers økonomier var det bare i en av økonomiene at deltakerne ikke byttet med hverandre. Dersom en deltaker bytter røde og blå brikker, vil denne deltakerens konsum av brikker bli forskjellig fra hans eller hennes produksjon.

Resultatet var at av i alt 15 økonomier med i alt 120 deltakere, realiserte 14 av dem Pareto-allokering av produksjon og konsum. Det ene unntaket var økonomien som ikke byttet røde og blå brikker. De underliggende produksjonsteknologiene varierer mellom eksperimentene.

Eksperiment 1 tar utgangpunkt i David Ricardos komparative bytteteori. Ifølge Ricardo bytter vi fordi vi er ulike, vi har komparative fortrinn. Vi har ulike interesser, talenter, ferdigheter og varierende grad av dyktighet. Gjennom frivillige bytter utnytter vi våre spesialiteter og med det skaper vi velstand for både oss selv og for våre byttepartnere. Deltakerne i eksperiment 1 har tilgang på ulike teknologier, noen har fortrinn i produksjon av røde brikker, mens andre har fortrinn i produksjon av blå brikker. Gjennom spesialisering og bytte øker det samlede overskuddet i økonomien.

Eksperiment 2 tar Adam Smiths utgangpunkt. Ifølge Adam Smith er vi født ganske like, men blir ulike i markedsprosessen. Han beskriver prosessen gjennom eksemplet med bæreren («porter») og moralprofessoren (Smith 1776, I.ii.4, s. 28–29). Som barn var de to ganske like. Gjennom oppvekst, utdannelse, og arbeidserfaringer opparbeider professoren og bæreren seg kunnskap, ferdigheter, dyktighet og dømmekraft i sine respektive yrker. I voksen alder fremstår de mer ulike enn det de faktisk er. Smith advarer også om at forfengelige moralprofessorer kan komme til å tro at forskjellene mellom dem og bærere er større enn det de faktisk er. For Smith er altså observerte forskjeller i kunnskap og ferdigheter mellom mennesker mer et resultat av markedsprosessen enn en forutsetning for den. Men Smith utelukker ikke at medfødte egenskaper kan forklare noe av spesialiseringen.

I eksperiment 2 har alle deltakerne tilgang til de samme teknologiene. Dersom de spesialiserer seg og bytter røde brikker mot blå brikker, øker det samlede overskuddet. Dersom de gjør det, vil de fremstå som forskjellige ved at de spesialiserer seg i ulike teknologier.

Eksperiment 1: Design, prosedyrer og resultater

Eksperiment 1 er basert på Crockett mfl. (2009) og Taylor mfl. (2010). Det ble gjennomført over flere semestre i mastergradskurset ECON 370 «Eksperimentell økonomi» ved Universitet i Bergen. Deltakerne fikk ikke betalt. Dette bryter med standard praksis innenfor eksperimentell økonomi om å betale deltakerne etter resultater, men i undervisning er det uvanlig å betale studentene og resultatene fra eksperimenter i klasserommet viser at mønstrene er de samme som når deltakerne får betalt, se Holt (2019).

Kjernen i eksperimentet er en økonomi med et partalls antall deltakere, N. Deltakerne kan samhandle i 10 runder. Deltakerne ble i hver sesjon (klassen i dette tilfellet) tilfeldig delt i to grupper. Den ene halvparten ble tildelt en «oddetalls»-teknologi, den andre halvparten en «partalls»-teknologi.⁶ I hver runde var det en produksjonsfase, konsumfase og en minglefase.

I produksjonsfasen måtte deltakerne velge en produksjon i produksjonsskjemaet (tabell 1). Etter at deltakerne hadde markert valgene sine i produksjonsskjemaet, fikk de utdelt produksjonen av blå og røde brikker av en eksperimenthjelper.⁷

Den faktiske produksjonsteknologien er vist i tabell 2. Disse er altså ikke kjent av deltakerne. Teknologiene oppdages på samme måte som ved å åpne en julekalender. En oddetallsdeltaker som markerte «Alt i Rød» i tabell 1 fikk utdelt 13 røde brikker og ingen blå. En partallsdeltaker som markerte det samme, «Alt i Rød», ville fått 3 røde brikker og ingen blå. I den neste runden må deltakerne igjen gjøre et produksjonsvalg, det samme eller et nytt.

Tabell 2: Produksjonsteknologi i eksperiment 1 (# røde brikker, # blå brikker).

	Rød						Blå
	Alt	Høy	Lav	Lik	Lav	Høy	Alt
Oddetall	(13,0)	(10,0)	(7,1)	(3,1)	(1,1)	(1,2)	(0,2)
Partall	(3,0)	(2,1)	(2,2)	(1,2)	(1,5)	(0,8)	(0,11)

I konsumfasen leverer deltakerne sine beholdninger av blå og røde gjenstander til eksperimenthjelperen. Hjelperen noterer antall innleverte røde og blå brikker og antall opptjente poeng i runden (konsumskjema i appendiks A).

Konsumet var forskjellig for de to gruppene. For oddetallsdeltakerne gjaldt at «for hver 3 røde trenger du 1 blå for å tjene 3 poeng», mens det for partallsdeltakerne var «for hver 2 blå trenger du 1 rød for å tjene 2 poeng», se appendiks B for detaljer. Det var ikke tillatt å overføre brikker fra en runde til den neste. Deltakerne måtte derfor levere inn alle sine brikker.

Minglefasen er mellom produksjons- og konsumfasen. Fysisk var produksjons- og konsumbordet plassert på hver side av rommet. I minglefasen starter deltakerne med en beholdning av produserte blå og røde brikker. Deltakerne blir informerte om at det er lov å kommunisere med hverandre. Det blir ikke gitt informasjon om å bytte brikker, verken at det er tillatt eller forbudt. I flere sesjoner kom spørsmålet opp om det var lov til å bytte. Som svar ble det gjentatt det som stod i instruksen om at «alt er lov innenfor rimelighetens grenser, unntatt det som er eksplisitt forbudt i instruksen». Deltakerne måtte altså oppdage at det er mulig å bytte. Om minglefasen også blir en markedsfase, er altså opp til deltakerne.

En gruppe med N deltakere oppnår ex-post Pareto-effektiv allokering, og maksimalt antall poeng for gruppen, når de spesialiserer seg og bytter med hverandre, se tabell 3.

Hver av oddetallsdeltakerne spesialiserer seg i å produsere røde brikker (13 røde, 0 blå), gir fra seg 4 røde mot å få 3 blå brikker og sitter igjen med 9 røde, 3 blå til konsum. Det gir 9 poeng.

Tabell 3: Pareto-effektiv allokering av produksjon og konsum i en økonomi i eksperiment 1.

	( # røde brikker,  # blå brikker)	POENG
ODDETALL (1, 3, …)
Produksjon spesialisering	(13, 0)	0
Bytte	(- 4, + 3)
Konsum	(9, 3)	9
PARTALL (2, 4, …)
Produksjon, spesialisering	(0, 11)	0
Bytte	(+ 4, – 3)
Konsum	(4 , 8)	9

Hver av partallsdeltakerne spesialiserer seg i å produsere blå brikker (0 røde, 11 blå) og gir fra seg 3 blå mot å få 4 røde brikker. Etter et slikt bytte vil oddetallsdeltakere ha en beholdning på 4 røde, 8 blå, som gir 8 poeng.

Predikert likevektspris er altså å bytte 4 røde mot 3 blå brikker. Totalt antall poeng i en gruppe med N deltakere blir N*(17/2). For mer detaljer om utregningene, se appendiks B.

I autarki, uten bytte, er det beste partallsdeltakere kan oppnå å produsere «Lik» og realisere produksjonen 1 rød, 2 blå som gir 2 poeng. Oddetallsdeltakere kan produsere enten 7 røde, 1 blå eller 3 røde, 1 blå, der begge realiserer 3 poeng. Totalt antall poeng er N*(5/2).

Eksperiment 1: Resultater

Eksperimentet ble gjennomført på forelesningene i ECON 370 Eksperimentell økonomi. Totalt 42 studenter deltok fordelt på 5 sesjoner (klasser). I alt 39 av deltakerne oppnådde 100 prosent ex-post Pareto-effektivitet minst en gang i løpet av de 10 rundene. Alle sesjonene nådde full effektivitet minst en gang, bortsett fra kullet 2015, se figur 1. Men selv om ikke alle nådde det samtidig, var det fremdeles par innenfor kull 2015 som nådde full effektivitet.

Eksperiment 2

Eksperiment 2 tar utgangspunkt i Adam Smiths bytteteori. Deltakerne har likt utgangspunkt, de har tilgang til de samme produksjonsteknologiene og har samme konsumfunksjoner. Men de kan bli ulike i bytteprosessen. Hver økonomi består av åtte deltakere.⁸ På samme måte som i det forrige eksperimentet, kan de åtte deltakerne samhandle i 10 runder og i hver runde kan de produsere og konsumere røde og blå gjenstander. Konsumet ble omgjort til poeng som ble vekslet inn i kontanter på slutten av eksperimentet. I hver runde var det, på samme måte som i eksperiment 1, en produksjons-, konsum- og en minglefase.

Tabell 4: Produksjonsteknologi i eksperiment 2 (# røde brikker, # blå brikker).

	RØD						BLÅ
	Alt	Høy	Lav	Lik	Lav	Høy	Alt
Symmetrisk
Teknologi A	(24, 0)	(21, 0)	(15, 1)	(3, 3)	(1, 3)	(0, 3)	(0, 6)
Teknologi B	(6, 0)	(3, 0)	(3, 1)	(3, 3)	(1, 15)	(0, 21)	(0, 24)
Asymmetrisk
Teknologi C	(24, 0)	(21, 0)	(15, 1)	(3, 3)	(1, 3)	(0, 3)	(0, 6)
Teknologi D	(2, 0)	(1, 0)	(1, 0)	(1, 1)	(0, 5)	(0, 7)	(0, 8)

I produksjonsfasen må deltakerne i hver runde velge en av to produksjonsteknologier. Teknologiene er altså ukjente, deltakerne må oppdage teknologiene. De faktiske produksjonsteknologiene er vist i tabell 1, del B. Dersom en deltaker i produksjonsfasen markerte teknologi A og «Lav Blå» vil de motta 1 rød brikke og 3 blå brikker. Hvis den samme deltakeren i neste runde markerte teknologi B og velger samme «Lav blå», vil han motta 1 rød brikke og 15 blå brikker.

Deltakerne leverte inn sine beholdninger av røde og blå brikker i konsumfasen. Deltakerne ble informert i instruksen om at opptjente poeng = min {antall røde brikker, antall blå brikker}. Alle deltakerne hadde altså samme «konsumfunksjon». En deltaker som leverte inn 1 rød og 3 blå vil få markert 1 poeng. Det var heller ikke i dette eksperimentet tillatt å overføre brikker fra en runde til den neste.

I eksperiment 2 var det to underliggende økonomier: symmetrisk og asymmetrisk økonomi. I hver sesjon var det bare en av de to økonomiene. For at betalingen skulle være den samme i de to behandlingene er vekslingskursen fra poeng til kroner forskjellig. I den symmetriske økonomien var betalingen = 1 krone * min {antall røde brikker, antall blå brikker} og i den asymmetriske var betalingen = 2 kroner * min {antall røde brikker, antall blå brikker}. Forskjellen mellom de to behandlingene er produksjonsteknologiene.

I den symmetriske økonomien kan det oppnås maksimale antall poeng i en runde når det er full spesialisering og bytte. Halvparten av deltakerne produserer 24 røde brikker med teknologi A. Den andre halvparten av deltakerne produserer 24 blå med teknologi B. Ved å bytte 12 røde mot 12 blå vil hver enkelt deltaker realisere 12 poeng (12 kroner), til sammen 96 poeng (kroner), på de åtte deltakerne som hver sesjon bestod av, se detaljer i utregningene i appendiks B.

I den asymmetriske økonomien er det i hver runde mulig å oppnå 6 poeng (12 kroner). Maksimal utbetaling oppnås når to deltakere spesialiserer seg i å produsere 24 røde brikker med teknologi C, og de seks andre deltakerne spesialiserer seg i å produsere 8 blå brikker med teknologi D.⁹ For å realisere ex-post-effektivitet må hver av deltakerne som spesialiserer seg i å produsere 24 røde brikker bytte med tre deltakerne som spesialiserer seg i å produsere blå brikker. De må gi fra seg 6 røde mot å få igjen 2 blå, og bytteprisen er 3 røde mot 1 blå. Da vil de to som har spesialisert seg i produksjon av rød ha en beholdning av 6 røde og 6 blå. De som har spesialisert seg i produksjon av blå vil også har en beholdning av 6 røde og 6 blå. Til sammen i gruppen er det mulig å realisere 48 poeng (96 kroner).

Sesjonene ble gjennomført på det samme rommet på UiB. I rommet var det det to pulter plassert på hver sin side av rommet, en merket «Produksjon» og den andre merket med «Konsum». Ved hver pult satt den samme assistenten i alle sesjonene. Deltakerne ble rekruttert via e-post fra et utvalg av førstesemesterstudenter på SV-fakultetet ved UiB. Totalt 78 studenter, 38 i den symmetriske (6 deltakere i sesjon 1, i resten av sesjonene var det 8 deltakere) og 40 i den asymmetriske. Hver runde hadde en tidsbegrensning på fem minutter. Dersom alle deltakerne gjorde seg ferdig innen fem minutter, startet neste runde. Eksperimentet ble gjennomført 23. og 24. oktober 2014. Gjennomsnittlig utbetaling var 185 kroner, inkludert 100 kroner for oppmøte.

Eksperiment 2: Resultater

Figur 2 oppsummer resultatene fra eksperiment 2. Ni av 10 sesjoner oppnådde maksimalt ex-post-effektivitet. Unn­taket er sesjon 4, der deltakerne ikke byttet røde mot blå brikker. I den sesjonen realiseres etter hvert det høyeste antall poeng som er mulig i autarki.

Etter å ha oppnådd maksimal ex-post-effektivitet i en runde, er det noen sesjoner (1, 3, 5, 9, 2 og 10) hvor det er et effektivitetstap i påfølgende runde. Sett fra deltakerens ståsted kan det være rasjonelt. Deltakerne ble ikke informerte om at de underliggende teknologiene er stabile. Dersom deltakerne tror at den underliggende teknologien endrer seg, noe som skjer i virkelige økonomier, kan det være rasjonelt å endre produksjonen for å undersøke om noe har endret seg. Prisene konvergerer mot de predikerte likevektsprisene, 1 i den symmetriske økonomien og 3 i den asymmetriske. Konvergensen, målt med koeffisienten alfa, er noe raskere i den symmetriske enn i den asymmetriske behandlingen.

Konvergenskoeffisient alfa, tilsvarende som Smith (1962, s. 116), måler i prosent for hver runde standardavviket, σ0, i observerte priser i forhold til predikert likevektspris P0.

Konvergenskoeffisient alfa = 1 $00 \left(\frac{{\sigma }_0}{P_0}\right)$

hvor ${\left({\sigma }_0\right)}^2= \frac{1}{n}\sum _i^{}(P_i–P_0{)}^2$

der n = antall beregnede priser i en spesifikk runde og i er deltaker i som har en beregnet pris.

Diskusjon

Frivillige bytter er kjernen i markedsdynamikken

Begge eksperimentene demonstrerer at deltakerne finner frem til predikerte likevektspriser og kvanta. Det er godt nytt for likevektsteorien. Men, som Trygve Haavelmo minnet oss på, er teorien taus om dynamikken for å nå likevekt. Adam Smiths markedsteorier kan bidra til å kaste lys over dynamikken i markedsprosessen.

Kjernen i Smiths markedsteori er frivillige bytter av en ting mot en annen, i eksperimentene røde mot blå brikker. Gjennom bytter oppdager deltakerne i hvilken retning det er verdt å spesialisere seg. Det er først gjennom markedsprosessen at ting får verdi og priser. Vi kjenner ikke verdier på ting før vi har realisert et bytte.

Et tankeeksperiment: I en landsby for noen tusen år siden kommer en dag en fremmed på torget med en diamant som ingen har sett før. Er det noen som vil bytte diamanten mot noe mat og drikke? I utgangspunktet kan ingen på torget vite om diamanten har verdi. Man må forsøke å bytte. Kanskje noen på torget synes diamanten er nyttig eller pen. Først gjennom realisert bytte, når noen faktisk byttet til seg diamanten mot mat og drikke, kan den fremmede og andre på torget oppdage at diamanten har verdi i dette byttet. En høy nok realisert pris skaper igjen insentiver til å lete etter flere edelstener.

På samme måte oppdager deltakerne i eksperimentene verdien av blå og røde brikker. I starten er det umulig å vite hva bytteverdien er. En blå mot en rød brikke? En naturlig start, men tilfeldig. I bytteprosessen oppdager deltakerne at bytteverdien av røde og blå er noe annet enn 1 til 1. Uten realisert bytte er det ingen priser. De realiserte bytteverdiene gir igjen signaler om hvilke retninger det er lønnsomt å spesialisere seg. I eksperimentene realiserer deltakerne etter hvert de predikerte likevektsprisene: 4 røde mot 3 blå brikker i eksperiment 1, 1 rød mot 1 blå i den symmetriske økonomien i eksperiment 2, og 3 røde mot 1 blå i den asymmetriske økonomien i eksperiment 2.

Asymmetrisk kunnskap: fra velsignelse til problem

For Adam Smith er asymmetrisk kunnskap en velsignelse, et tegn på en blomstrende økonomi. I standard økonomisk teori er asymmetrisk informasjon et tegn på mulige problemer.

Utvikling av økonomiske teorier om asymmetrisk og ufullstendig informasjon bidrar utvilsomt til forståelse av hvordan markeder fungerer. Men innenfor velferdsøkonomi er ufullstendig informasjon fremstilt som et problem; det kan føre til ineffektivitet, se for eksempel læreboken ­Mas-Colell mfl. (1995, s. 308–309). I NOU-rapporten om delings­økonomi slås det fast at «når noen har bedre tilgang til informasjon enn andre (…) kan det føre til at ressurser ikke brukes effektivt og i verste fall at markeder bryter sammen» (NOU 2017: 4, s. 40).

Bruktbilmarkedet er et klassisk eksempel på at asymmetrisk informasjon mellom kjøper og selger kan føre til at markedet bryter sammen (Akerlof, 1970). Selgere har bedre informasjon om bilkvaliteten enn det kjøpere har. Kjøpere er derfor uvillige til å betale mer enn prisen på en bruktbil med gjennomsnittlig kvalitet. Dette driver høykvalitetsbiler ut av markedet. Kjøpere vil derfor nedjustere sine oppfatninger om kvaliteten på de gjenværende bruktbiler på markedet, noe som fører til ytterligere prisreduksjon. Omfanget av bruktbilmarkedet blir mindre. I verste fall bryter det sammen.

Asymmetrisk informasjon blir altså sett på som et problem, noe som må løses. Økonomer kan diskutere hvordan det skal løses, om det er staten som skal gripe inn eller om markedet selv kan ordne opp. Men det er også kritiske røster mot denne argumentasjonen. Nobelprismottaker Ronald Coase kritiserer praksisen ved å sammenlikne institusjoner og organisasjoner i virkelige økonomier med tavleøkonomier med perfekt informasjon (Coase, 1988). Han ønsker en reorientering av faget til å sammenlikne institusjoner i økonomier som de faktisk er, noe som Adam Smith gjør.

Kjernen i Smiths markedsteori er spesialisering og frivillig bytte. Ved å spesialisere oss i å gjøre ting blir vi gode i det og skaper et overskudd. Overskuddet kan brukes til å bytte til oss ting som vi ønsker oss og som andre har spesialisert seg i å lage. Vi blir alle eksperter på våre spesifikke områder. Gjennom spesialisering opparbeider vi oss spesifikk kunnskap og informasjon om hvordan vi kan lage og gjøre ting. Med omfattende og gjennomgående spesialisering i et samfunn blir informasjon og kunnskap mer asymmetrisk. Smiths kunnskapsbegrep er mer enn informasjon og kalkulerende rasjonalitet, det inkluderer erfaringsbasert kunnskap som «ferdigheter, dyktighet og dømmekraft» (Smith, 1776, I.i.1, s. 13).¹⁰

For Smith er asymmetrisk kunnskap og informasjon primært en konsekvens av arbeidsdeling i markedsprosessen (Smith, 1776, I.i, 8–10, s. 19–22). Det er ikke et problem, men et tegn på et velstående samfunn, fordi et velstående samfunn har utbredt arbeidsdeling og spesialisering.

Smith utelukker ikke at asymmetrisk informasjon kan forklare at markeder vokser frem. Asymmetrisk informasjon mellom kjøper og selger om kvaliteten på bruktbiler åpner for at entreprenører kan etablere et torg hvor kjøpere og selgere av bruktbiler kan møtes. Innovasjonen av slike torg kan være drevet av etterspørsel fra kjøpere og selgere som begge ønsker en sikrere måte å omsette bruktbiler på. Bilforhandleren tilbyr sine tjenester som mellommann og garanterer en sikker transaksjon; at kjøperen får bilen som er lovet og at selgeren får pengene som er lovet. I tillegg tilbyr bilhandleren den åpenbare egenskapen ved et torg at selger og kjøper vet hvor de skal gå for å selge eller kjøpe ting. Gjennom fremveksten av bruktbilforhandlere utvikles det mekanismer som bruktbilgaranti, som demper problemer knyttet til asymmetrisk informasjon.

Men det sentrale poenget til Smith er at etter hvert som yrket bruktbilforhandler utvikles, vil den asymmetriske informasjonen bli enda dypere. Med etablering av bilforhandlere blir det ytterligere arbeidsdeling og spesialisering; bilforhandlere spesialiserer seg i å tilby torg for kjøp og salg av bruktbiler og selgere og kjøpere av bruktbiler spesialiserer seg i sine respektive yrker. Gjennom spesialisering i sine respektive yrker får både selgere og kjøpere enda mindre kunnskap og informasjon om bruktbiler. I denne prosessen blir informasjonen og kunnskapen enda mer skjevfordelt enn den var i utgangspunktet.

Dette gjelder generelt. Imperfekt informasjon er det naturlige speilbilde av arbeidsdeling og spesialisering. Når vi som samfunnsforskere observerer utbredt imperfekt informasjon er det et tegn på omfattende arbeidsdeling. Omfattende arbeidsdeling og spesialisering fører nødvendigvis til at vi alle blir eksperter på egne områder, og at vi har mindre informasjon om det vi ikke spesialiserer oss i.

Likevekt, spredt kunnskap og ufullstendig informasjon

Friedrich A. Hayek knytter spredt kunnskap og asymmetrisk informasjon til likevekt (Hayek, 1937, 1945, 2002). Ifølge Hayek er kunnskaps- og informasjonsgrunnlaget (data) for våre individuelle beslutninger både subjektivt og spredt.

Dersom data bare er subjektive, kan vi tenke oss at disse blir objektive i likevekt. I utgangspunktet har vi subjektive oppfatninger om hva ting er verdt, for eksempel verdien på en spesifikk bruktbil. Gjennom en uspesifisert prosess blir prisene objektiv informasjon i likevekt. De blir allment kjent; vi har en felles oppfatning av priser. Vi får samme oppfatning av verdien (markedsprisen) på en spesifikk bruktbil.

Men data for våre beslutninger er subjektiv, lokal i natur og spredt. Hver av oss har helt spesifikk kunnskap om hvordan vi lager ting i våre spesialiserte yrker. Og hver av oss har kunnskap om våre behov og ønsker. Denne lokale kunnskapen er unik for hver enkelt av oss. Andre har ikke – og kan ikke ha – vår lokale kunnskap. Når subjektiv kunnskap er lokal og spredt, blir det sentrale i markedsprosessen koordinering av denne spredte kunnskapen.

Markedsprosessen er en institusjon som koordinerer subjektiv og spredt kunnskap. I markedsprosessen oppdages det hva ting er verdt. I de to eksperimentene oppdages det i en bytteprosess hva andre er villige til å betale for blå og røde brikker. Innovatører som bilforhandlere oppdaget at det å tilby et torg hvor selgere og kjøpere av bruktbiler møtes er noe som både kjøpere og selgere fra sine ståsted ønsker og verdsetter. Markeder er en institusjon som koordinerer spredt kunnskap og oppdager hvilke ressurser som er knappe. På individnivå forsøker vi å bedre vår egen situasjon innenfor de begrensede ressurser vi har tilgjengelig. Markeder er en institusjon som koordinerer alle disse individuelle beslutningene.

Avsluttende kommentar

For over 60 år siden hyllet Trygve Haavelmo likevektspunktet, men etterlyste dynamikk. Vernon Smith (2016) mener at dynamikken gikk tapt underveis, og oppfordrer økonomer til å gå tilbake til Adam Smiths markedsteorier for å bedre forstå dynamikken.

Å gjøre eksperimenter i klassen er en måte å få frem dynamikken. Jeg har her presentert to eksperimenter som kan brukes i undervisning. Min erfaring er at deltakelse i slike eksperimenter hjelper studenter til å forstå dynamikken i markeder.

Betyr det noe å studere og undervise i Adam Smiths markedsteori? Det har åpenbart interesse i seg selv. Men jeg tror også at det er viktig fordi teoriene, linsene, som vi ser data med, påvirker hva vi ser. Jeg har brukt asymmetrisk informasjon som eksempel. Med standard økonomiske linser er asymmetrisk informasjon et problem. For Adam Smith var omfattende asymmetrisk informasjon et tegn på omfattende arbeidsdeling og spesialisering, og dermed velstand.

Appendiks A

Forberedelser

Rydd rommet slik at det er blir plass til et mingleområde mellom en produksjonspult (merk med en P) og en konsumpult (merk med en K). For å gjennomføre eksperimentet trengs det en hjelper til å bemanne produksjonspulten og en annen til å bemanne konsumpulten. Som brikker brukte jeg pokerbrikker.

Instruks eksperiment 2: Symmetrisk [asymmetrisk] sesjon

Instruksen ble delt ut og lest høyt.

Dette er et eksperiment i økonomisk beslutningstaking.

Dere kan produsere to fiktive gjenstander i hver periode; røde og blå brikker. Det er to forskjellige produksjonsteknologier, 1 og 2, som begge produserer røde og blå brikker. På baksiden av denne instruksen er det et skjema med «produksjon» og «konsum» på. I begynnelsen av hver periode må du velge en teknologi, enten 1 eller 2, og deretter produksjon av blå og røde brikker. Etter at du har valgt produksjon, går du til eksperimenthjelperen merket med P, som gir deg røde og blå brikker knyttet til produksjonen din.

Deretter velger du hva du vil konsumere i inneværende periode. Du tjener 1 poeng for hver blå brikke, men for hver blå brikke trenger du én rød brikke. Du tjener 1 [2] kroner per poeng. Når du har bestemt deg, tar du brikkene med deg til eksperimenthjelperen merket med K, som noterer ned og gir deg poeng knyttet til konsumet du har valgt. Merk at det ikke er lov å overføre brikker til neste periode.

Det er totalt ti perioder, og hver periode varer i 5 minutter. Merk at du kan endre teknologi mellom periodene.

Du kan kommunisere med alle de andre deltakerne. Ellers er alt tillatt innenfor rimelighetens grenser, og som ikke eksplisitt er forbudt i instruksene.

Du mottar pengene du har tjent når du leverer konsum i siste periode. Eksperimenthjelperen beholder skjemaet for «produksjon» og «konsum» etter at pengene er delt ut.

Dette er slutten av instruksen. Dersom du har noen spørsmål, rekk opp hånden slik at du kan spørre nå.

Instruks eksperiment 1

Instruksene ble nummerert med 1, 2, 3, … N. Instruksene er de samme i eksperiment 2 med noen unntak: i) Det var bare en teknologi tilgjengelig, følgelig var det ingen ting i instruksen om å velge mellom to teknologier. ii) Deltakernes opptjening av poeng ble informert på denne måten: Du kan «tjene «z antall poeng» for hver x røde og y blå brikker. Din spesifikke informasjon er vist i ditt skjema». iii) Det ble opplyst at det ikke var virkelige penger involvert.

Konsumskjema

På hvert konsumskjema er det en setning som sier noe om hvor mange poeng og penger deltakerne tjener.

Eksperiment 1, oddetall:	«For hver 3 rød trenger du 1 blå for å tjene 3 poeng».
Eksperiment 1, partall:	«For hver 2 blå trenger du 1 rød for å tjene 2 poeng».
Eksperiment 2, symmetrisk:	«For hver 1 blå trenger du 1 rød for å tjene 1 poeng (1 krone)».
Eksperiment 2, asymmetrisk:	«For hver 1 blå trenger du 1 rød for å tjene 1 poeng (2 kroner)».

Runde	Rød	Blå	Poeng
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10

Appendiks B

Autarki, ex-post Pareto-effektivitet og likevektspriser.

Eksperiment 1

Teknologiene er gitt i tabell 1, del B, og konsumet er gitt i konsumskjema i appendiks A. La r = antall røde brikker og b = antall blå brikker. For oddetallsdeltakerne er antall poeng = 3 * min { r/3, b} hvor min { x , y} er minimum av tallene x og y avrundet nedover til nærmeste heltall. For partallsteknologiene er antall poeng = 2* min { r, b/2}.

Spesialisering og handel:

Oddetallsdeltakere (1, 3, …)
	Spesialisering i produksjon	(13 r, 0 b)	som gir 0 poeng
	Bytte	(-4 r, + 3 b)
	Beholdning (konsum)	(9 r, 3 b)	som gir 9 poeng
Partallsdeltakere (2, 4, …)
	Spesialisering i produksjon	(0 r, 11 b)	som gir 0 poeng
	Bytte	(+4 r, – 3 b)
	Beholdning (konsum)	(4 r, 8 b)	som gir 8 poeng

Ex-post Pareto-effektivitet N*(17/2) hvor N=antall deltakere. Predikert likevektspris er 4 røde brikker i bytte mot 3 blå brikker.

I autarki kan en oddetallsdeltaker maksimalt tjene 3 poeng ved å produsere (7r, 1b) eller (3r, 1b). Det beste partallsdeltakere kan gjøre er å produsere (1r, 2b), som gir 2 poeng. For en gruppe med N deltakere er maksimalt antall poeng N*5/2.

Eksperiment 2

Deltakerne måtte i hver runde velge mellom en av teknologiene A eller B i tabell 1. Konsumet ble beskrevet i den [a]symmetriske økonomien som «for hver 1 blå trenger du 1 rød for å tjene 1 poeng (1 [2] kroner)», altså deltakerne tjente 1 [2] kroner * min { r, b}.

Symmetrisk økonomi

Ex-post-effektivitet oppnås ved at 4 deltakere spesialiserer seg i å produsere røde brikker, 4 deltakere spesialiserer seg i å produsere blå brikker, og at de bytter.

Spesialisering i produksjon av røde brikker med teknologi A (4 deltakere)
	Produksjon	(24 r, 0 b)	som gir 0 kroner
	Bytte	(-12 r, + 12 b)
	Beholdning (konsum)	(12 r, 12 b)	som gir 12 kroner
Spesialisering i produksjon av blå brikker med teknologi B (4 deltakere)
	Produksjon	(0 r, 24 b)	som gir 0 kroner
	Bytte	(+12 r, – 12 b)
	Beholdning (konsum)	(12 r, 12 b)	som gir 12 kroner

Bytteprisen som realiser ex-post-effektivitet er 1 rød brikke mot 1 blå.

I autarki, uten handel, oppnår man det beste resultatet ved at hver av deltakerne produserer (3 r, 3 b), enten ved teknologi A eller B. Det gir 3 kroner i hver runde, til sammen 24 kroner for 8 deltakere.

Asymmetrisk økonomi

Ex-post-effektivitet oppnås når 2 deltakere spesialiserer seg i å produsere røde brikker med teknologi C, 6 deltakere spesialiserer seg i å produsere blå brikker med teknologi D, og de bytter brikker.

Spesialisering i produksjon av røde brikker med teknologi C (2 deltakere)
	Produksjon	(24 r, 0 b)	som gir 0 kroner
	Bytte	(-18 r, + 6 b)
	Beholdning (konsum)	(6 r, 6 b)	som gir 12 kroner
Spesialisering i produksjon av blå brikker med teknologi D (6 deltakere)
	Produksjon	(0 r, 8 b)	som gir 0 kroner
	Bytte	(+6 r, – 2 b)
	Beholdning (konsum)	(6 r, 6 b)	som gir 12 kroner

Ex-post-effektivitet realiseres når prisen er 3 røde brikker mot 1 blå. Hver av de to deltakerne som har spesialisert seg i å produsere røde må bytte med 3 deltakere som har spesialisert seg i å produsere blå brikker.

I autarki, uten handel, oppnås maksimalt samlet antall poeng hvis hver av deltakerne produserer (3 r, 3 b) med teknologi C. I hver runde blir det 3 poeng for hver deltaker, til sammen for 8 deltakere 24 poeng (48 kroner).

Beregning av priser P_i

Priser observeres ikke, de er beregnet fra registrert produksjon og konsum av røde og blå brikker:

$ris= – \frac{(\# konsum av røde brikker–\# produksjon av røde brikker)}{(\# konsum av blå brikker–\# produksjon av blå brikker)}$

hvor både teller og nevner i brøken må være forskjellig fra null. Eksempel: Dersom det i en runde er registrert at en deltaker produserte 13 røde og 0 blå brikker og konsumerte 9 røde og 3 blå, er den beregnete prisen

$–\frac{\left(9–13\right)}{\left(3–0\right)}= \frac{4}{3}$

Prisene beregnes på individnivå, det vil si at hvis det er ett bytte mellom to individer blir prisen registrert to ganger.

Konvergenskoeffisient alfa måler for hver runde standardavviket, σ₀, i observerte priser i forhold til predikert likevektspris, P₀. Koeffisienten beregnes i prosent: Alfa = 100 (σ₀/P_o) der ( σ₀)² = (1/n)∑(P_i-P_o)² og hvor n = antall beregnede priser i en spesifikk runde, i = deltaker i som har en beregnet pris P_i og sumtegnet summerer over i.

Fotnoter:

1. Jeg vil takke en fagkonsulent for nyttige kommentarer og forslag. Takk til Ivar Gaasland, John Morgan, Bjørn Sandvik, Nina Serdarevic, Eirik A. Strømland, Jean-Robert Tyran og deltakere på internt seminar på Institutt for økonomi (UiB) og 11^th Nordic Conference on Behavioral and Experimental Economic, BI, for nyttige innspill og kommentarer. En spesiell takk til Åshild Janbu for forskningsassistanse og til alle studenter på ECON 370 Eksperimentell økonomi som har deltatt på eksperimenter. Deres spørsmål og kommentarer har i stor grad bidratt til dette arbeidet. Takk til Henriette Solheim for korrekturlesning. Takk for finansiell støtte fra Småforsk. ↩︎
2. Evolusjonært stabile strategier karakteriserer likevekten i evolusjonær spillteori. Men teorien forklarer ikke prosessen som leder frem til disse stabile strategiene. Werner Güth, en sentral forsker innenfor indirekte evolusjonær spillteori, sier det på denne måten: Strategier er evolusjonære stabile i «no evolutionary time» (Güth og Kliemt, 1998, s. 391). ↩︎
3. DICE-modellen innlemmer klima i en Ramsey-vekstmodell (Nordhaus, 1994). Klima modelleres som en beholdning av karbon i atmos­færen. DICE er et optimeringsproblem med en endelig tidshorisont, 600 år delt i 60 perioder à 10 år. Den beregner periodevise skyggepriser på karbonutslipp. Den er dynamisk i den forstand at det som skjer i en periode bestemmes av det som skjer i periodene før og etter. Men som i alle optimeringsproblemer, er den statisk i natur. Den beskriver ikke prosessen frem til optimeringspunktet. Slike modeller kan selvsagt bidra til innsikt i det fenomenet som studeres. ↩︎
4. Ifølge Vernon Smith ble klassisk markedsteori gjenopplivet av Friedrich A. Hayeks kritikk av likevektsteorien (Hayek, 1937, 1945, 2002). James Buchanan peker også tilbake til Adam Smiths markedsteori når han argumenterer for at kjernen i økonomifaget bør være frivillige bytter (Buchanan, 1964). Men det ligger utenfor denne artikkelen å gi en oversikt over hvordan ulike økonomiske retninger har behandlet dynamikken. ↩︎
5. Jevons bruker ordene «perfect knowledge». ↩︎
6. Skjemaene var merket 1, 2, 3, … N. Skjemaene ble stokket og delt ut til deltakerne. Oddetall har oddetallsteknologier og partall partallsteknologier. ↩︎
7. Jeg rekrutterte to studenter til å hjelpe til med eksperimentet og møtte dem før forelesningen for å forklare arbeidsoppgavene deres. Møtet varte om lag 15 minutter. ↩︎
8. Eksperiment 2 er publisert i Åshild Janbus masteroppgave «Når to pluss to blir mer enn fire» (Janbu, 2014). Jeg var veileder og eksperimentet inngikk i et større prosjekt finansiert av Småforsk-midler. ↩︎
9. I instruksene og skjema er teknologi C merket som A og teknologi D merket som B, se vedlegg. ↩︎
10. Smith bruker ordene «skill, dexterity, and judgement» (Smith, 1776, s. 13). ↩︎