Lettest å spre analyser

Men det fantes en gang en Rattsø som ikke likte å trekke konklusjoner. Det første utvalget han var med i, Christiansen-utvalget, tok for seg kommunesammenslåing. Året for konklusjoner var 1992, Rattsø var 40 år og han husker at han sa til utvalgsleder Ragnar Christiansen at han ikke kunne gi råd om kommunestruktur, han var jo bare en fagperson. Da ble Christiansen sint og sa: «Det må du».

– Det er lettere å være en fagperson som sprer sine analyser enn å si hva implikasjonene skal være. Blir du med på diskusjonen om implikasjonene, må du godta det som kommer. Du går inn i en politisk sfære.

En fagperson vil fort forstå at politikk står over fag, påpeker han og nevner kommunesammenslåing som et eksempel:

– Et faglig basert argument er at kommunesammenslåing kan gi stordriftsfordeler. Men dette er lite populært hos politikere som vektlegger at velgerne skal ha nærhet til kommunepolitikken.

Fagpersoner må akseptere politiske beslutninger, mener han, men de kan klargjøre argumentene – i dette tilfellet kostnaden ved ikke å ta ut stordriftsfordeler.

– Hvis du vil ha gode kommunale tjenester, må du kanskje gi avkall på små enheter og nærhet. Debatten er sjelden edruelig om dette.

Politikk og fag

Bakgrunnen fra politikken var god å ha i 1992. I starten av tjueårene hadde han vært leder i Unge Venstre og aktivist i studentorganisasjonen Grønt Gras.

– Hvordan var møtet med samfunnsøkonomifaget?

– Det var veldig inspirerende å bruke matematikk for å få forstå økonomiens virvar, og også å komme inn i et fag som søker å avklare hva som er optimal politikk, forteller han.

Han skulle bli en av de fagpersonene som ikke er redd for å kritisere valg som tas i politikken. Faktisk ser han det som sin oppgave:

– Å utfordre systemet er jobben min som utreder.

Konkurransen om elendighet

Han er opptatt av to hovedproblemer i offentlig sektor, og det er disse Riksrevisjonen denne dagen har fått høre om i foredraget hans. Det ene problemet er ifølge Rattsø at politisk ledelse innebærer «myk budsjettbetingelse»: Politikerne er alltid klare for å respondere på krav som fremmes i offentligheten.

– Det er derfor man stadig hører elendighetsbeskrivelser fra offentlig sektor, oftest kanskje innen helse og skole. Konkurransen om elendighet kan presse fram ekstrabevilgninger, sier han.

En minister som reiser rundt med ekstra penger blir gjerne betraktet som handlekraftig, men selv klapper han ikke.

– Det er vanskelig å holde økonomisk disiplin i en institusjon som et sykehus hvis lederne kan forlenge ventelister og få ekstra penger. Det fremmer ikke effektivitet.

Det andre problemet Rattsø trekker fram, er at offentlige institusjoner mangler en konkurstrussel.

– Private bedrifter må overleve, og det stimulerer innovasjon. Men offentlige institusjoner overlever alltid. Da er det vanskelig skape omstillingstrykk.

Omstilling i krisetider

Arbeidet i Produktivitetskommisjonen handlet om å identifisere barrierer for ressursutnyttelse, påpeker han.

– Hovedfunnet er ikke veldig overraskende: Den delen av økonomien som er skjermet fra utlandet lever et mer beskyttet liv. Offentlige institusjoner har dobbel utfordring – skjermet fra utlandet og beskyttet av politikere. Motstand mot omstilling står sterkt.

Selv tror han at endringer i offentlig sektor snart kan bli presset fram på grunn mindre pengetilførsel. 2022 var året da Rattsø rundet 70, og det var også året da Europa fikk krigen på trappa. Oljeprisen holdt seg høy, men produksjonen er stagnerende, «så det varer kanskje ikke lenge», mener han.

– Vi har jo oljefondet. Men når vi går fra økning i oljefondet til en utflating, innebærer det en stor forskjell. Vi har gått i oljefella det har vært advart mot, altså økt pengebruk i det offentlige og liten vekt på å bygge kompetanse og infrastruktur for framtida.

Han viser til forskningslitteratur om at omstillinger og reformer i sektoren ofte skjer i krisetider. Et eksempel er Sverige, der valutakrisen tidlig på 1990-tallet førte til innstramming og omlegging i offentlig sektor.

Mener at forskning er del av problemet

Produktivitetskommisjonens oppsummering var at offentlig sektor i Norge er «på topp i ressursbruk og middels i resultat». Slett ikke alle var enige, og Forskningsrådet ble en hovedmotstander i debatten som fulgte. Kommisjonen viste til middels resultater i internasjonale kvalitetsvurderinger og mente at dette til dels skyldtes systemet for tildeling av forskningsmidler.

– Norsk forskning har vært et skjermet marked som hovedsakelig arbeider med norske problemer. Programforskningens utlysninger lister fortsatt i detalj opp politiske problemstillinger som skal forfølges. Dette er et feilspor.

Administrativ direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, mente på sin side at kommisjonens analyse var smal og overflatisk og at problemstillingene som ble tatt opp allerede var belyst og tatt tak i, ifølge nettavisen Khrono. Hallén klarte ikke å overbevise Rattsø.

– På mitt eget område, samfunnsforskningen, tror jeg man greit kan legge ned halvparten av virksomheten uten at samfunnet blir særlig negativt påvirket. Problemet er bare at politikerne vil legge ned feil halvpart. De vil prioritere politisk opportunisme og ikke forskningskvalitet og kunnskapsbarrierer, skyter professoren, som samtidig berømmer den økte satsing på internasjonalisering av forskningen.

Vil ha løsslupne forskere

Om Rattsø fikk det som han ville, ville Forskningsrådet oppfordret forskere til å slippe seg løs i søknadene sine og vise fram kreativitet og kvalitet.

– Da ville man i større grad møte de reelle kunnskapsutfordringene, og vi ville få kompetansebygging. Det er forskerne som vet hvor det er åpninger for å skape ny kunnskap, ikke programformuleringer for å tilfredstille politikk, mener han..

– Men det finnes jo også andre samfunnsaktører som vet hvor vi trenger kunnskap?

– Jo, men det må gjøres et skarpere skille mellom utredningsarbeid for politikk og forskningsinnsats som del av internasjonal kunnskapsutvikling.

Rattsø vet at han går løs på brennbare temaer. Ofte handler det om folks jobber og livsverk.

– Politisk arbeid er mer krevende enn faglig arbeid. Utvalg settes ned på grunn av et problem som må løses. Det ligger i sakens natur at du får konflikter.

Media og offentlig debatt

Selv om han ikke er redd for konflikter, opplever han likevel stadig at han presses inn i smalere spor enn han ønsker å være i. I nyhetsjournalistikken er «konflikt» et av hovedkriteriene, noe også Rattsø har fått merke.

– I mediebildet får du ikke lang tid til å argumentere. Da blir det fort eksperten sitt syn versus de interesser som berøres negativt.

Samtidig vedgår han at han gjerne provoserer. Det må ofte til for å få argumentene fram, mener han. Så får han heller tåle det som følger med.

– Hvorfor jobber du med et så betent felt som produktivitet?

– Det er produktivitet som bestemmer velferden og levestandarden til folk. Det ser ikke slik ut her hjemme, der vi henter opp inntekt fra Nordsjøen, men vi kommer snart tilbake dit.

Rattsø ser også produktivitet som det grunnleggende målet på hvordan vi har organisert oss som samfunn.

– Det forteller oss hvordan politikk, demokrati, fellesskap og samfunn fungerer. Samtidig er det vanskelig å få tak på, og det er kontroversielt. Hva mer kan man be om?